Page 354 - Planter og tradisjon

Agder, blir det gjerne brukt i pluralis. Særlig Nordvik, Rødøy, Vefsn, Velfj., Mosjøen. -
i deler av SF heter det ofte kreklingebær, Krøyke Gildeskål. - Krøk Alstadhaug,
kreklingebærlyng eller krek/inga/yng. Herøy, Vega, Vevelstad. - Krøke Storfj. -
Krøk/ing (oftest !) Alvdal; N. Fron, Rin­ Krøkje, krøkja Bjarkøy, Ibestad, Trondenes.
gebu, S. Fron, Torpa; Brunlanes, Nøtterøy, Krøkjebær Ankenes, Fauske, Gimsøy, Lø­
Ramnes, Sandar, Tjølling, Tjøme, Horten, dingen, Meløy, Saltdal, Skjerstad, Sortland,
Larvik; Bamble, Eidanger, Sannidal, Sau­ Steigen, Tysfj.; Gratangen, Ibestad, Tron­
herad, Solum; Gjerstad, Veghshei (krøklin­ denes. - Krøykbær Beiarn (oppgitt krøyt-),
gar). - Krykling Bø, Sauherad. - K!ek­ Sortland. - Krøykjebær Bø, Rødøy, Værøy.
[ing Aremark; Heidal, Lesja, Lom, N. Aur­ - Krøkebær Bodin (oppgitt krøkke-),
dal, N. Fron (k!øk[ing), Sel, Skjåk, Vågå; Gimsøy, Kjerringøy, Øksnes, Narvik; Tr
Hjartdal (Tuddal), Tinn; Oppdal (k!æk­ 11 h.; F 5. - Krøkbær Ballangen, Bjørn­
leng); Vemundvik; Sømna. skinn, Hamarøy, Sørfold, Vågan; Målselv;
Skrek/ing Jølster (flere meddelere; også Vadsø. - Krøkke/bær N. Odal. - Krøklin­
skreklingebær, skreklebær); ST 16 samt gar Vegårshei.
Trondheim (Selbu mest skrahling ; NT 22. Kråkebær, kråkbær Askim, Hobøl, Skip­
)
I Trøndelag uttales /-en enten ! eller hl. - tvet, Feiring, Oppegård, Vestby; 19 He, 13
Skrekk Nordli, Røyrvik, Sørli. O; Arendal; Greipstad (kråge-); Vevring;
Kreglebær (ofte uttalt kræ-) Bakke (og Oppdal; Sørli; 9 N ; Målselv, Harstad; Tana.
kræglelyng), Finsland, Herad, Hægebostad, - Kråkeris, om planten, Askim, Hobøl,
Nes; Gyland, Lund; Kvam Ho (krekle-). - Rakkestad, Skiptvet, Spydeberg; Romedal;
Krægelsber Fjotland. - Krække[bær Trh. Ø. Toten. At denne formen spontant blir
(sj.). oppgitt i Ø henger formodentlig sammen
Krekebær er utenfor Vestlandet bare no­ med at det er her 'riset' mest er blitt brukt til
tert på helt spredte steder: Borge (krekke-) ; koster. - K råkskjit N. Frøya ( « Vi brukte
Nesodden (1st. tonel.), Skedsmo; Rollag, navnet kråkskjit da jeg var gjetergutt, kan­
Røyken ( 1 st. tonel.); Drangedal (og krekke­ skje fordi det fins rester av denne bær i
bær), Skåtøy; Herefoss, Søndeled; Nordreisa, kråkskjiten. Vi gjetergutter tygget ut saften
Skjervøy. I de tre Vestlandsfylkene er dette av kreklingen og spyttet så ut en tugge med
det dominerende navn, uttalt som krekebær skal av bæra. Denne tugga lignet meget en
eller krekjebær: R 10 h. i den nordligere del, kråkskjit» ).
mest uttalt -kj- eller -gj-, dessuten Hauge­ Kryselbær N. Rana (mindre vanlig). -
sund (-k-); Ho 38 (32 -kj-, 14 -k-); SF 16 h. Krykjebær Bodø.
(13 -kj-, 7 -k-); MR 24 h. (19 -kj-, 7 -k-; Bjønnebær, sjeldnere bjønnber, unntaksvis
uttalt krikjebær bl. a.: Dalsfj., Hjørundfj., bjørnebær, Oslo (Sørkedalen); Askim, Røm­
Volda, Ørsta). - Krekjebær Skånland. - skog (bare notert bjønneris), Trøgstad; Aur­
Krækja Ho 7 h. (alle i Nordhordl.). - skog, Hurdal, S. Høland (også -ris), Ullens­
Krekje, kreke MR 3 1 h. (26 -kj-, 11 -k-; et aker; Eidskog, St. Elvdal, S. Odal, Vinger,
par steder uttalt kreikje). Åsnes; 0. Toten; Flesberg, Norderhov, Sig­
Hestekrækja Hordabø ( «en sort stor dal, Y. Sandsvær, Kongsberg. - Kjerringris
krækja»). Spydeberg (vanlig navn).
Tys'tebær, kanskje fra tyst = tørst, Fles­
Navnene av formen krøyk og krøkjebær berg, Nore, Y. og Ø. Sandsvær, Kongsberg.
med varianter hører til i de tre nordligste Navnet er oppgitt av en meget god medar­
fylker. Den usammensatte formen fins prak­ beider i Y. Sandsvær, Sæmund Wulfsberg.
tisk talt utelukkende i den søndre delen av De øvrige steder ble oppsport av dav. lek­
N, mest sør for Rana, samt i et lite strøk i tor Torgeir Slåstad gjennom elever ved
søndre del av Tr, mens den sammensatte for­ Kongsberg høgre skole. «Det er typisk at det
men dominerer fra Salten og nordover. er fedre og mødre som har kjent navnet. En
Krøyk Elsfj., Grane, Hattfjd., Herøy, av elevene, fra Kongsberg, sa at hans far sa

339