Page 353 - Planter og tradisjon

EMPETRUM NIGRUM L., E.HERMA­ til vin (formodentlig ingen gammel skikk,
PHRODITUM HAGERUP, KREKLING. tross kong Sverre).
Hele landet. - Denne lyngplanten med «Kreklingtreak ble laget av kreklingbær.
svært uanselige blomster og små svarte bær­ Man vridde saften av bærene, tilsatte litt
lignende steinfrukter er velkjent over alt i sukker og kokte så saften inn til den ble
landet, og selv om den ikke har vært høyt tjukk. Denne treak skulle være meget god og
verdsatt, har den vært brukt atskillig til ble brukt av barna som slikkerier. Treak
flere formål. kunne også kokes av bjørkesøvju og av sis­
Sopelimer og gryteskrubber har det vært selrot» (Uvdal, sml. J uniperus).
vanlig å lage av kreklingris, men praktisk Det fins noen få opplysninger om at
talt bare på Østlandet. Opplysninger om krekling, eller saften, kunne brukes som lege­
dette er notert fra 9 h. i 0, 1 Ak, 2 He, 3 0, råd, uvisst mot hvilke sykdommer. I ett til­
1 B, 4 V, 3 T, 1 MR, 1 ST. «Til lirnær, på felle opplyses at de ble regnet som avførings­
skaft, fine» (Borge, Idd). - «Kråkeris laget middel (Tysfj.).
de limer a. De var veldig sterke. Loffere Ellers har kreklingbærene ord på seg for å
gikk og laget slike og solgte. Fant de ikke være urindrivende. Opplysninger om dette,
kråkeris, kunne det hende de tok røslyng, eller navn som gir tydelig uttrykk for denne
men den duger ikke, er ikke så seig» (Hobøl). mening, fins fra 36 herreder. Disse har en
- «Krekling ble brukt til gulvkoster. Til svært ujevn fordeling på de forskjellige fyl­
gryteskrubber ble brukt stilkene av røslyng, ker: Ak 1, He 2 (Kvikne, Tynset), 0 8, B 2,
men mest post, da den er stivere. Både gulv­ V 1, T 4, R 1, MR 2, ST 14, Tr 1. «Barna
koster av krekling og gryteskrubber av post måtte ikke ete mye av dem om kvelden, for
ble solgt i gamle dager» (Trøgstad). - da vætet de seg om natten» (Drangedal).
«Beste sopelimen ble laget av krekling» Bærene ble brukt til å lage blekk av (opp­
(Rollag). - «Av kreklingriset lavet de sope­ lyst fra Grue; Bykle; Rødøy). «Av krøikje­
limer. I midten av risbunten hadde de til av­ bær kogtes et blæk, helt ind i mine skole­
stivning et skaft av samme lengde som riset. dage» (Rødøy). - «Bær og plante brukes til
Til surring bjerkevidjer. Kreklingsris ble farging av fiskegarn» (Vågå).
brukt til skrubbing av kar, f. eks. kjøtthol­ Også disse bærene har barn funnet at de
ker» (Sandar). - «Ble brukt til soplinger. De kunne bruke til lek: «Svinskrubb og krøkj­
ble solgt på butikken» (Stokke). - «Kræk­ bær, røde og svarte, tredde barna inn på et
ling var god til sopær. De varte et halvt år langt strå, ripsstreng, til halsbånd» (Tysfj.,
eller så» (Siljan). - «Gryteskrubber ble laga sml. Deschampsia caespitosa).
av krekjelyng» (Veøy). - «Lynget skrapes
og buntes til tuggu, gryteskrubb» (Brekken). Navnet krekling, m., har så lenge vært
- Denne gamle bruken var sterkt på retur, brukt i litteraturen at det er kommet inn på
men tok seg noe opp under krigsårene 1940 atskillige steder hvor det ikke egentlig hører
-45. Da var slike skrubber til salgs også i til målføret. Det later til å være gammelt
Oslo. og stedegent i 0, Ak, deler av 0, videre B,
V, T, AA, VA og R. I Ho mangler det stort
Sammen med annen lyng kunne det hende sett, men i Voss og Vossestr. hører det
at kreklingriset ble tatt til f6r, men sjelden. hjemme, likesom i store deler av SF. I MR
Til matbruk har krekling vært lite aktet og Trøndelag er krekling-navnet vel kjent på
de fleste steder i landet. Om barn nok mange steder og virker ofte som om det er
stundom har spist dem, har både barn og «ekte», selv om det er vanskelig å si dette
voksne foretrukket andre bærslag når de sikkert.
fantes. «Krøkebær ble samlet og oppbevart Krekling blir uttalt med ! der hvor tykk l
på samme måte som syrgress» (Hillesøy). hører til målføret, og tilsvarende med g i
Tildels er bærene blitt brukt til saft, alene stedet for k. Siste stavelse blir ofte uttalt
eller oftest sammen med andre bær, sjeldnere -leng. På noen steder, fortrinnsvis i T og

338