Page 352 - Planter og tradisjon
P. 352

mot  bronkitt»  (0.  Gausdal;  liknende  i  Y.   Våle; Kviteseid (i betydningen ugras), Siljan
         Sandsvær).  I  Seljord  er  det blitt brygget  øl   (bare notert i  formen inggras,  enggras).
         på kveke;  det var godt, men litt beskt.    Ordet er  nå på de  fleste steder helt erstat­
                                                   tet av kveke, men det finnes steder hvor det
           Ordet  kveke,  f.,  er  det  godtatte navnet  i   fremdeles er et levende ord, enten som navn
         bøker  og  skoler  og  er  derfor  blitt spredt  til   på kveke eller også  for flere  slags ugras.
         steder hvor det ikke er stedegent. Bortsett fra   Librodd,  bare notert  i  T.  Det  blir  t. d .
         de  områdene  hvor  inngras  er  navnet,  samt   brukt  o m   kveke  (bl. a.  Hjartdal,  Kviteseid,
         noen få steder øverst i  Østerdalen, er kveke,   Rauland,  Seljord,  Vinje),  men ikke entydig
         i  forskjellige uttaleformer,  det gamle navnet   om  denne  arten,  og  vanligvis  blir  det  også
         på arten  i  alle  fylker fra  0  til  og med  Ho.   brukt om visse viltvoksende  grasslag  (sml.
         Stort sett blir det uttalt kveku i  deler av 0,   Phalaris).
         i  Ak, He  og B, kveko i  0, kviku i  T, kvege   Langrot Eid, Gloppen (långerot), Hornin­
         eller oftere kvega,  t. d.  kviga, i  Sørlandsom­  dal  (do.),  Stryn  (også  långerot,  langerot);
         rådet med bløte vokaler, og kveka ellers i  R   Eide,  Haram,  Hustad,  Kvernes,  N.  Aukra,
         samt  Ho.  Kvikju  Heidal,  Lom,  Sel,  Skjåk,   Vanylven;  Oppdal  (langrotgras).  - Lange­
         Vågå.  - Vokalen  er  undertiden  kort.  Ut­  gras N. Vågsøy.
         trykkelig  er  notert  Kvekku  Engerdal,  Fur­  En  del  navn  sammensatt  med  røyr- eller
         nes, Stange,  Trysil, Y. og 0.  Rendal;  Kolbu   rør- hører overveiende til kveke, men blir på
         (kvekko) . -  Kvekje Vikedal (kvekja); Kvam,   sine steder også brukt om andre grasslag med
         Meland,  Odda,  Ullensv.,  Ulvik;  Gloppen,   krypende  rotstokker,  som  Phalaris  arundi­
         Kyrkjebø;  Surnadal.  Diftongen  ei  i  første   nacea, en sjelden gang også Holcus o. a. I de
         stavelse  (kveika  o. l.) kommer irin på meget   fleste bygder i  MR heter det ror- med vokal
         spredte  steder,  kanskje  som  en - slags  for­  mellom æ og ø og i NT med ren ø. Røyrgras,
         norskning.  Især i  Ho blir det ofte tilføyd et   rørgras,  Masfjorden;  Fjaler,  Førde  (også
         -gras  (kvekegras  o. l.).  Kvikgras  Masfj.  -  røyrsk6t(rot);  Aure,  Eresfj.  Vd.,  Gjemnes,
         Kukku Orkdal; Skogn.                      Hareid,   Stangvik,   Straumsnes,  Tresfj.,
           lnngras er et navn som stort sett hører til   Vatne, Veøy, Volda, Voll, Øksendal; Meløy,
         E.repens  og  i  V  nesten  bare  blir  brukt  om   Rødøy,  Saltdal.  - Røyrrot,  rørrot,  Jølster;
         denne  arten.  Det blir  oftest uttalt med  kort   Surnadal,  Sykkylven,  Tresfj.,  Veøy,  Øre;
         i,  men må henge sammen med ine, f.,  spiren,   Kvam  NT;  Bindal,  Sømna.  - Røyr,  rør,
         brodden,  av  korn  i  en  åker  (s.  378).  /ne  i   Jølster,  Eresfj.  Vd.,  Sunndal,  Surnadal;
         denne  betydning  er  bare  notert  i  de  laveste   Hemne  (og  r ø yrgras.  «Røyrgras  er  neppe
         delene av Østlandet. Som navn for kveke er   spesifikt for kvekeartene. Vi har noen steds­
         inngras  notert  i  Aremark  (inngress,  o�   navn  som  tyder på  at namnet kanskje  gjeld
         kveke og  kvekelignende  ugras),  Rakkestad   Calamagrostis  og  andre  med  liknende  ha­
         (inegras  eller  hinegras,  om  kveke,  vein  o. l.   bitus » ) ; Ørland; Grong, Harran, Høylandet,
         «Hinegras er et gammelt navn;  det er mulig   Klinga,  Kolvereid,  Overhalla;  Bindal,  Bo­
         at  det  har  vært  fellesnavn  for  de  alminde­  din,  Hamarøy,  N.  Rana  ( « Stundom.  Dess­
         lige  viltvoksende  grasarter»),  Skiptvet  (in­  uten om Phalaris arund. » ), Rødøy  (og åker­
         gras),  Spydeberg  (også  inegras,  til  dels  om   rør).
         flere  arter  enn  kveke),  Trøgstad  (inegras);   Skjenngras, skjærmgras 1 4   h.  i ST; 1 1   NT.
         Hurdal;  Y.  Sandsvær  (innegras),  Ø.  Sands­  - Eksing, æksing, sj.  ekseng, Alvdal,  Tolga,
         vær;  Andebu  (og  in-),  Botne,  Brunlanes  (sj.   Tynset; Fåberg, Ringebu; 1 5   h. i ST; 25 NT;
         enerot),  Hedrum  (og  inegras),  Lardal,  Nøt­  Bardu, Målselv. - Ekse Budal, Melhus (æks),
         terøy  (også innegras),  Ramnes,  Sandar  (også   Selbu,  Singså.s,  Støren  (eks),  Alen.
         inegras),  Sande,  Sem  (i oftest  kort),  Stokke   T  ægjegras  V.  Slidre.  - Tørling  Syvde
         (  også  in  gras.  «For 40-50 år siden  var ordet   (  også  om  andre  slags  ugras  med  lignende
         enerådende»), Strømm, Tjølling (  også inrot),   voksemåte).  - Svemedl  Åkra  (kanskje  til­
         Tjøme (mest innrot,  inngrasrot,  og  innerot),   feldig,  eg.  svimling).  - Dinglerot  Aurland.

                                                                                       3 3 7
         22 - Plamer og tradisjon
   347   348   349   350   351   352   353   354   355   356   357