Page 352 - Planter og tradisjon
P. 352
mot bronkitt» (0. Gausdal; liknende i Y. Våle; Kviteseid (i betydningen ugras), Siljan
Sandsvær). I Seljord er det blitt brygget øl (bare notert i formen inggras, enggras).
på kveke; det var godt, men litt beskt. Ordet er nå på de fleste steder helt erstat
tet av kveke, men det finnes steder hvor det
Ordet kveke, f., er det godtatte navnet i fremdeles er et levende ord, enten som navn
bøker og skoler og er derfor blitt spredt til på kveke eller også for flere slags ugras.
steder hvor det ikke er stedegent. Bortsett fra Librodd, bare notert i T. Det blir t. d .
de områdene hvor inngras er navnet, samt brukt o m kveke (bl. a. Hjartdal, Kviteseid,
noen få steder øverst i Østerdalen, er kveke, Rauland, Seljord, Vinje), men ikke entydig
i forskjellige uttaleformer, det gamle navnet om denne arten, og vanligvis blir det også
på arten i alle fylker fra 0 til og med Ho. brukt om visse viltvoksende grasslag (sml.
Stort sett blir det uttalt kveku i deler av 0, Phalaris).
i Ak, He og B, kveko i 0, kviku i T, kvege Langrot Eid, Gloppen (långerot), Hornin
eller oftere kvega, t. d. kviga, i Sørlandsom dal (do.), Stryn (også långerot, langerot);
rådet med bløte vokaler, og kveka ellers i R Eide, Haram, Hustad, Kvernes, N. Aukra,
samt Ho. Kvikju Heidal, Lom, Sel, Skjåk, Vanylven; Oppdal (langrotgras). - Lange
Vågå. - Vokalen er undertiden kort. Ut gras N. Vågsøy.
trykkelig er notert Kvekku Engerdal, Fur En del navn sammensatt med røyr- eller
nes, Stange, Trysil, Y. og 0. Rendal; Kolbu rør- hører overveiende til kveke, men blir på
(kvekko) . - Kvekje Vikedal (kvekja); Kvam, sine steder også brukt om andre grasslag med
Meland, Odda, Ullensv., Ulvik; Gloppen, krypende rotstokker, som Phalaris arundi
Kyrkjebø; Surnadal. Diftongen ei i første nacea, en sjelden gang også Holcus o. a. I de
stavelse (kveika o. l.) kommer irin på meget fleste bygder i MR heter det ror- med vokal
spredte steder, kanskje som en - slags for mellom æ og ø og i NT med ren ø. Røyrgras,
norskning. Især i Ho blir det ofte tilføyd et rørgras, Masfjorden; Fjaler, Førde (også
-gras (kvekegras o. l.). Kvikgras Masfj. - røyrsk6t(rot); Aure, Eresfj. Vd., Gjemnes,
Kukku Orkdal; Skogn. Hareid, Stangvik, Straumsnes, Tresfj.,
lnngras er et navn som stort sett hører til Vatne, Veøy, Volda, Voll, Øksendal; Meløy,
E.repens og i V nesten bare blir brukt om Rødøy, Saltdal. - Røyrrot, rørrot, Jølster;
denne arten. Det blir oftest uttalt med kort Surnadal, Sykkylven, Tresfj., Veøy, Øre;
i, men må henge sammen med ine, f., spiren, Kvam NT; Bindal, Sømna. - Røyr, rør,
brodden, av korn i en åker (s. 378). /ne i Jølster, Eresfj. Vd., Sunndal, Surnadal;
denne betydning er bare notert i de laveste Hemne (og r ø yrgras. «Røyrgras er neppe
delene av Østlandet. Som navn for kveke er spesifikt for kvekeartene. Vi har noen steds
inngras notert i Aremark (inngress, o� navn som tyder på at namnet kanskje gjeld
kveke og kvekelignende ugras), Rakkestad Calamagrostis og andre med liknende ha
(inegras eller hinegras, om kveke, vein o. l. bitus » ) ; Ørland; Grong, Harran, Høylandet,
«Hinegras er et gammelt navn; det er mulig Klinga, Kolvereid, Overhalla; Bindal, Bo
at det har vært fellesnavn for de alminde din, Hamarøy, N. Rana ( « Stundom. Dess
lige viltvoksende grasarter»), Skiptvet (in uten om Phalaris arund. » ), Rødøy (og åker
gras), Spydeberg (også inegras, til dels om rør).
flere arter enn kveke), Trøgstad (inegras); Skjenngras, skjærmgras 1 4 h. i ST; 1 1 NT.
Hurdal; Y. Sandsvær (innegras), Ø. Sands - Eksing, æksing, sj. ekseng, Alvdal, Tolga,
vær; Andebu (og in-), Botne, Brunlanes (sj. Tynset; Fåberg, Ringebu; 1 5 h. i ST; 25 NT;
enerot), Hedrum (og inegras), Lardal, Nøt Bardu, Målselv. - Ekse Budal, Melhus (æks),
terøy (også innegras), Ramnes, Sandar (også Selbu, Singså.s, Støren (eks), Alen.
inegras), Sande, Sem (i oftest kort), Stokke T ægjegras V. Slidre. - Tørling Syvde
( også in gras. «For 40-50 år siden var ordet ( også om andre slags ugras med lignende
enerådende»), Strømm, Tjølling ( også inrot), voksemåte). - Svemedl Åkra (kanskje til
Tjøme (mest innrot, inngrasrot, og innerot), feldig, eg. svimling). - Dinglerot Aurland.
3 3 7
22 - Plamer og tradisjon
