Page 351 - Planter og tradisjon
P. 351

renset  for  jord,  til  f6ring  for ku og småfe»   etter denne kosten»  (Hovin; også Kviteseid).
        (St.  Elvdal;  regnet  som  godt  f6r).  - «Jeg  - «Tilskuddsf6r  til  hest  og  ku»  (Froland).
        husker fra jeg var gutunge at flere fra små­  - «Svinef6r»  (Holt).  - «Hestene  likte  det
        stedene møtte opp på gården under våronna  godt»  (0.  Moland).  - «For  en  40-50  år
        og  grov  kvikjurøtter  til  f6r»  (Vågå).  -  siden var det almindelig å spa opp kveke som
         «Røttene  ble  tatt  opp  om  våren,  de  raket  så ble vasket og brukt til f6r»  (Holum; også
        dem i  hop i digre hauger,  skjulte  dem og ga  Laudal,  Nes  omkring  1890-1900,  Åseral).
        dem  til  kuene»  (Norderhov).  - «Når  det  - «Man  pleide  slippe  gjessene  i  potetåke­
        var i f6rknipa om våren, grov de kveka etter   ren  fordi  de  holder  kveken  nede.  Hestene
         åkerkantene,  vasket  dem  og  gav  til  kuene»   liker godt røttene»  (Høyland, likeens i Time,
         (Ål).  - «Inngrasrot  ble  hakket  opp  i  vår­  o. a.). - «Dyra vart sårtente om de fikk for
         knipa til kuene. Det ble regnet som godt f6r.  mye rot»  (Volda). - «Utløperne ble i gamle
         Vanlig  gjort»  (Brunlanes).  - «I  f6rmangel   dager  raket  sammen  på  åkrene,  til  f 6r»
        tidlig om våren grov eller hakket de den opp,   (Oppdal). - «Eksingrot blir  delvis brukt et­
         skjulte  den  og  ga  til  kuene.  De  tok  den  terat  den  er  lugget  opp  fra  åkeren  og  mol­
         gjerne. Det var godt f 6r, men svært mye ar­  den skyllet bort ved regn. Sauene  er  svært
         beid»  (Hedrum).  - «I  1916  så  jeg  kveke­  glade i å gå på åkrene og plukke i seg eksing­
         røtter  som  skulle  skjæres  på  hakkelsmaskin   rot»  (Vikna).
         til  kuf6r»  (Hedrum:  Hvarnes).  - «Kveke­  Som det sees av de refererte opplysninger,
         røtter  om  våren  ble  skylt,  gitt  til  kua.  Til­  var  det  mye  arbeid  forbundet  med  å  bruke
         feldig,  men  var  regnet  som  fullstendig  like   kvekerøttene,  men  folk fant det vel verdt å
         godt  som  bjerkeris»  (Hof).  - «De  brukte  ta vare på dem og regnet dem som et verdi­
         røttene  til  f6r,  også  om  vinteren,  når  de  fullt tilskudd til f6ret.
         måtte  måke  bort  snøen  hvis  det  ikke  var   Mange steder har det vært vanlig å bruke
         tele»  (Lårdal).  - «Det  hendte  de  skjulte  oppharvede  kvekerøtter  som  veifyll  på
         rota  og  ga  til  hestane,  som  nødsf6r»  (Tjøl­  ujevne småveier og steinete kleiver nær åke­
         ling).  - «Røttene  vaska,  til  kuene»  (Dran-  ren. Det fylte ujevnheter og bant materialet
























           Fig. 94. Røtter (rotstokker) av kveke,  Elytrigia repens,  lagt  ut  på  en vei  for  å  binde  sandjorden.  Brun­
                                               lanes.

         gedal).  - «Nytta  til  hjelpef6r  om  våren,   godt sammen,  foruten at det var en effektiv
         gravde  rota  opp  av  potetåkeren,  vaska  den  måte å bli kvitt dette ugraset på.
         og ga dyra» (Gjerpen). - «Kua var heilt vill   «Av  kvekerot  !agar  dei  te,  som  medisin

         336
   346   347   348   349   350   351   352   353   354   355   356