Page 350 - Planter og tradisjon

dette frem av svarene som Norsk Etnologisk tene i småbitar so dei skulde nå vida utyver.
Gransking fikk inn på sin spørreliste Sær­ Det er kjent her og bruka ved attlega. Dei
emne 1 5 : Kveka ( 1 959), og som jeg har fått hadde ikkje noko bedre å bruka ved attlege»
anledning til å benytte. Det er for øvrig ikke (Bjerkreim; en annen meddeler forteller det
bare i Norge at kveke har vært brukt slik. samme om en navngitt mann, Osmund Tore­
Til en viss grad er det «graset» som har son Hetland, f. 1 8 04, d. 1 8 78). - «En gam­
vært nyttet, som annet høy. Det har vært mel tradisjon sa at bøndene fra en bestemt
ganske høyt verdsatt, og det har også hendt grend kom til nabogården og hentet kveke­
at folk med vilje har sørget for å få en god røtter, småhakket dem og la dem ut i ny eng
avling. Eksempler: for å få godt gras» (Hetland). - Etter gam­
«Å så kveke er ikke kjent, derimot å bruke mel tradisjon så de på kveken som et godt
den som engvekst for attlegg av åker er beitegras (Randaberg). - «En mann sa han
brukt den dag idag. Det er jo en lettvint og ønsket han hadde noe av det gode graset
billig måte for eng. En godt oppgjøslet åker (han mente kveke) som de hadde på nabo­
gir en ganske flott kvekeavling. Tidlig slått gården» (Rennesøy). - «En gamling sa (ca.
kveke er et ganske verdifullt gras, som alle 1 9 1 5 ) at av kveken ble det et godt gras»
dyr gjerne tar. Men moderne jordbruk vil vel (Årdal). - «Eksinggresset, strået, ansees
helst ikke være ved det» (Tynset). - «Kveke som godt f6r når det blir tidlig slått»
var et leit ugras, men et godt gras når det (Vikna).
vart slege tidleg» (0. Slidre). - «Det Men mest var det 'røttene' (egentlig rot­
var vanlig tale før at kveka var et godt stokker) som ble nyttet. Dette har vært gjort
grasslag, men alt i 1 8 70-åra tok bøndene her over hele landet mot nord til Vikna, men
til med grasfrø når de la att åkeren til eng. svært sjelden i Ho, SF, MR, ST og NT.
Derfor er all tradisjon om kveka gått ut nå. Tradisjonen om denne utnyttelsen av kve­
Men de gamle nevnte at kyrne kom seg i kerøttene er til dels ganske levende fremdeles.
mjølka når de fikk godt berga kvekehøy. Nesten uten unntak var det om våren at
Men det var ikke så lett å berge, det tåla så disse røttene ble tatt opp, oftest i forbin­
lite regn før det mugga og ble gult» (Sigdal). delse med vårpløying og harving, eller når
«En rekna kveka for godt enggras» (Gjer­ de 'grov åker', men til dels har folk også
pen). - «Uppsop fra høyløda vart sådd i gått til det svære arbeidet å grave opp slike
åkrane før ein fekk høyfræ i handelen. Ei røtter for å få noe å gi kreaturene. Røttene
kone her i sokna som gifta seg til ein gard ble vasket, of te ved å bli lagt ut i en bekk.
ein fjerdingsveg burte, ca. 1 8 50-60, bar Så ble de gitt til dyrene, oftest rå, en sjelden
med seg kveke for å betre grasbotn der ho gang kokt. Det var helt overveiende kuene
kom» (Øyslebø). - «På grensa mot Ve­ som fikk dem, sjeldnere hest eller geit, sau,
gårshei, minst 4 km 'til næraste jorde' på an­ gris. De ble regnet som verdifullt f6r, som
dre garder, lå det ein gard. Det var ikring rimelig er, for de inneholder bl. a. ca. 1 0 0/o
1 8 80 bonden fekk sjå ein 'åker' av kveke. av et oppløselig og lett fordøyelig karbo­
Han vart so begeistra at sjølv um bonden hydrat. Men var det mye sand igjen på røt­
som eigde kveka, fortalde at det var eit tene, var det uheldig for tennene. Noen eks­
slemt ugras, so hjalp ikkje det. Han fekk empler:
rive upp alt det han ville, hakka upp røtene «Rota ble lagt bort i havna til kua»
noko og sådde det heime på eit jorde» (Askim). - <-Både rota, og planta ellers, er
(Holt). Dette må enten ha hendt på flere blitt gitt til kuene, i nødstilfeller inn i vår
steder, eller det er et vandresagn: «Det er ei tid» (Kråkerøy). - «I gamle dager brukte
segn om kveka i bygda: På ein gard fekk dei de kvekerøtter, ofte slik at geita ble sluppet
kvekerøter på ein annan gard, bar dem heim, ut i åkeren for å ete opp røttene. Når dei
hakka dei små og sådde i kornåkeren. Sei­ reinska ein åker med mykje kveke i, fekk
nare fekk dei arbeid med å rydda kveka kua røttene slik dei var» (Engerdal).
vekk» (Kvinesdal). - «Bonden hakka rø- «K vekerøttene ble sanket mn, vasket og

335