Page 349 - Planter og tradisjon

regel ble de regnet som en helt brukbar del Fjærehalm, halm Skjervøy. - Røyrgress
av markaslhten (se også D.filix-mas), selv Vikna. - Strandrøyr Volda (antagelig også
om det blir lite igjen av dem når de tørker. andre arter).
Ett eksempel: «Smågroften [mest D.phe­ Kulegras Klepp (også Ammophila. Kule
gopteris og linnaeana] ble reknet som godt = sanddyne).
f6r for kreaturene og man slo gjerne den Melg (melgjen), blåmelg N. Vågsøy ( «for­
sammen med annet græss» (Velfj.). di han veks på sandmele»). - Sev Karmøy.

Ormegras, ørmgras, er på sine steder mest EL YTRIGIA REPENS (L.) NEVSKI
sagt om de små artene; men vanligvis er ( = TRITICUM REPENS, AGROPYRON
dette navn på de store ( se D. f ilix-mas og REPENS), KVEKE. Ugras og på strand­
Pteridium). kanter, hele landet. - Kveke hører sann­
Smålok(æ) Vinje; Valle. - Småslok synligvis til de apofytiske ugrasene, dvs. at
Hjartdal. - Sauelok Mo T; Valle; Ned­ de har vært opprinnelig viltvoksende i lan­
strand, Stjernarøy. - Fuglalok (-låk) Sul­ det, men har fått umåtelig meget større mu­
dal; Røldal. - ferpeslok Lunde (pr. ligheter ved at jorden er blitt oppdyrket. Om
D.pheg.), Seljord (jarpeslok, vokal mellom o en ser bort fra den aller siste tid, da hormon­
og ø). - Spikkeloke (o åpen) Bykle (også preparater og andre kjemikalier har gitt ef­
oppgitt for hele Setesdal; Spikke = småfugl). fektiv hjelp mot den, har kveken vært et av
Fuglablom(me) Alversund, Hamre, Haus, de verste ugrasene i store deler av landet,
Masfj., Modalen, Voss; 13 SF; Sunnylven, både i moderne jordbruk og ganske langt til­
Syvde, Volda. - Fuglabortn, sj. -burkn, 9 bake. Der hvor de først hadde fått inn et
Ho. - Fuglagras Bjerkreim. ugras som kveke, var det vanskelig å holde
Musegras Hemsedal, 'øvre Hallingdal'. - den nede i de gamle åkrene, som ble drevet
Musesissel Uvdal (se Cystopteris). år etter år uten skifte bruk. Dette er da også
Kaurblom Eresfj. Vd., Stordal, Sykkylven, nevnt i 1700-tallslitteraturen.
Tresfj. - Krullblom Aure. Likevel er det atskillige steder hvor folk
Enkeltoppi.: Småkjelg Elverum. - Fug­ forteller at den er kommet inn forholdsvis
lapees Kyrkjebø. - Kalvablom Aurland. - nylig. I flere herreder blir det sagt at den
Luseburtn K vinnh. har vært ukjent, eller at det ikke er lenge
siden den kom til bygda. Dette gjelder i liten
EL YMUS ARENARIUS L., STRAND­ grad på Østlandet, men ikke helt sjelden Sør­
RUG. På sand- og steinstrand langs hele og Vestlandet. Et par eksempler: «Kveke er
kysten. - Det later ikke til at denne plan­ blitt almindelig i den senere tid. For en 30-
ten i manns minne har funnet praktisk an­ 40 år sida var den sjelden her» (Rakkestad,
vendelse i nevneverdig grad. Barn kan ha 1939). - Det sies at det «var først etter at
lekt med den, bl. a. ved at gutter laget båter nyvegen fra Granvin kom i 90-åra at kveke,
av bladene v e d å bøye spissen opp og bak­ hestehov og kongslys kom hit og ble vanlige
over og stikke den inn i en sprekk i bladet; her» (Ulvik).
dermed fikk de båter som var bra til kapp­ «Dei sa at når eit jordstykke blei riktig
seilas (Kr.sund). ille av kveku, tynde ho seg sjøl og dauda»
(Bø T). - «Det var nokon bønder som lot
Navnet strandrug (-ru, -rog) er iallfall kveka stå heilt til ho delvis døyvde seg sjølv,
oftest litterært, men på noen steder blir det og so sette dei anten kål eller poteter» (Holt).
oppgitt som gammelt (bl. a. Nærbø, Sjernar­ Om kveken har vært til stor skade ved å
øy; Eresfj. Vd., Herøy; Kolvereid). - Sjø­ sette ned avlingen av korn og andre åpen­
rug Roan. - Marehalm er atskillig utbredt, åkervekster, har folk på den andre siden for­
men uvisst i hvilken grad det er litterært. søkt å gjøre seg nytte av den betydelige
Av uviss verdi er også: Strandgras Kjer­ stoffproduksjonen som er karakteristisk for
ringøy. - Fjærarog N. Rana, Sortland. - planten. I tillegg til det øvrige materiale går

334