Page 348 - Planter og tradisjon

Kråkeblom Sunnylven (muligens A.filix­ det sannsynligvis i vedkommende strøk vært
femina). skjelnet mellom forskjellige sorter og disse
Kujeiske N. Rana (D.austr. pr.). hadde forskjellige navn. Av disse navnene
Lusablom Modalen (D.austr. pr. «Nam­ fins nå bare ganske få tilbake. Mest kjent er
net truleg avdi den vart halden for den rin­ blindmollfor, som er A.filix-femina, notert
gaste av alle blom»); Hafslo (ingen oppl.). fra Bø, Gimsøy, Hadsel, Sortland, Tysfj.
Raueblom Modalen ( « Vart brunraud og Beslektet er trollmollfor, Nordreisa, likele­
til slutt meist svart, når han vart staden = des A.filix-femina. (En mer fullstendig
meir enn utvaksen». A.filix-femina pr.). medd., fra Y. Mejland: «Navnet gjelder
Ræblom Bruvik (Visstnok . filix-femina), A . alpestre og A.filix-femina samt D.spinu­
A
Voss (Ingen oppl.). losa; ingen av disse brukes til f6r» ).
Ræleblom Kyrkjebø ( = bakkeblom, D. Pilmollfor, pil og blindpil er oppgitt fra
filix-mas). Hadsel og Sortland. Betydningen er noe
Sjetaburkn Kinsarvik ( «Større held fugle­ uviss. En meddeler mente at navnene siktet
burkn. Falma tidleg ned. Det legg seg eit til D.austriaca, en annen, en gammel mann
slags slepa på den når den råtnar, derav i Sortland, mente at blindpil var A.filix­
namnet». t h.filix-femina? ). femina. Dette virker rimelig. Om pil sa han
A
Smørblom Vossestr. (Formodentlig D.ore­ at det var Matteuccia; også dette er sann­
opteris). synlig. «Blindpil skulle verka til at ein vart
Stabblom(me) er alltid Pteridium aquili­ blind om ein åt rotstokken. Vart ikkje brukt
num. til moldf6r» (Sortland).
Steinblom Bruvik (D.filix-mas, «står stiv Go( d)mollfor, Hadsel (Matteuccia).
til snøen bryt han ned»); Balestr. (Vetlefj., Lysmollfor Hadsel (D.filix-mas).
visstnok d.s.s. strengblom). Kumollfor Nordreisa (Matteuccia).
Storblom. Navnet blir meget brukt som Saumollfor Nordreisa (D.filix-mas).
samnavn for store bregner, men til dels mer Geitmollfor Bodin ( «Røtter av mindre
spesifikt om Matteuccia og t. d. D.filix-mas. bregner som lenge var grønne om høsten»).
Strengblom, streingblom, Balestr. (Fjær­ Mollf6rrot Sørreisa (D.filix-mas, mens
land, «kari i strengblomen er så skarpe at Matteuccia er teljerot eller storblomrot).
ein som regel skjer seg i handi når ein bryt ]eiske, som betegnelse for kreaturf6r, får
blomen og riv den av». Pr.: D.filix-mas, men også undertiden prefikser. Vanligst er stor­
senere rettet til Matteuccia. I Vetlefj., som og små-. I N. Rana er følgende notert; der
også er i Balestr. h., ble Matteuccia utpekt er noen tvil om identiteten, men sannsyn­
som streingblom). ligvis hører de til de nevnte arter: Heste­
Stuablom Voss (Ingen oppl.). jeiske (Matteuccia), kujeiske (D.austr., pr.),
Svarteblom Baletr. (pr. A.filix-femina), saujeiske (D.linneana).
Hafslo. Tisk. I forbindelse med mollf6r-sankin­
Telgblom (se også s. 331) Balestr. (Mat­ gen blir tisk i Malangen og Målselv brukt
teuccia), Kyrkjebø (do.). som navn på det som kalles blindmollfor
Telgburkn, tell-, Kvam Ho (Matteuccia). annetsteds, altså A . filix-femina, likeledes
Urblom Tresfj. («Veks i store røste i lag teskrot Bardu og Sørreisa.
med tort og anna grovgras» ).
Vassblom Balestr. (pr. A.filix-femina, DR YOPTERIS LINNAEANA C. CHR.,
Fjærland, Vetlefj.), Førde, Jølster (pr.), Kyr­ FUGLETELG, OG D.PHEGOPTERIS (L.)
kjebø (A.filix-femina, pr.). C. CHR., HENGEVING. Vanlige i hele
landet. - Blant de små bregnene i Norge er
disse to de vanligste og de som opptrer i
Ill. Navn fortrinnsvis på rotstokker størst mengde i lysåpen skogbunn og steinet
Mollfor. Så lenge bregnerotstokker ble grasmark. Sammen med andre vekster i slike
brukt som f6r under navn av mollfor, har naturlige enger ble de gjerne slått, og som

333