Page 347 - Planter og tradisjon

der hvor dette hører til målføret. Noen ste­ //. Artsnavn
der på Vestlandet krever målføret at det blir Som spesialnavn på forskjellige sorter av
lagt til en mer eller mindre tydelig -e. Ellers store tueformete bregner kan en treffe på
varierer uttalen for så vidt som vokalen diverse navn. Noen få av dem er vel defi­
kan være kort eller lang, lukket eller åpen. nerte, iallfall lokalt; men i de fleste tilfeller
Det har ikke latt seg gjøre å trekke opp er avgrensningen ubestemt, og på ett og
klare geografiske grenser for de forskjellige samme sted kan samme navn bli brukt om
varianter, så meget mer som uttalen også forskjellige arter, eller flere navn kan bli
kan variere innenfor ett og samme herred. brukt om en og samme art, stundom fordi
Navnet er notert fra: Vågå; Heskestad, det dreier seg om forskjellige alderstrinn.
Årdal; 1 8 h. i Ho; 25 SF; 27 MR; Hemne, I den følgende liste over slike navn beteg­
Lensvik, Meldal, Orkdal, Rennebu, Singsås, ner «pr.» at en prøve er mottatt for å vise
Trh.; 1 6 N; 9 Tr; Lebesby. - Blommi (m.) hva vedkommende navn betegner, men selv
Agdenes (blomme), Selbu; Leksvik, Snåsa. i slike tilfeller kan en ikke alltid regne at
- Røsteblom Veøy ( «Kalles røsteblom for­ navnet er knyttet til bare den enkelte bota­
di den vokser i tette klynger, røster, sml. det niske art som prøven representerer.
østlandske 'rust', i motsetning til einstaka­
blom, der vokser enkeltvis». Neppe noen Bakkeblom Kyrkjebø (Vadheim, «meir
særskildt art). storgreinet enn det vi kallar vassblom i
Ormbfom, ormbfomme, visstnok mest D. Førde»; en annen medd. pr.: D.filix-mas).
filix-mas, Rindal; Agdenes, Haltdalen, Mel­ Bjønngrefte- Beitstad ( «helst Matteuccia» ).
dal, Roan, Stjørna. - Storblom blir ofte Bjørkeblom Balestr. (pr. A.filix-femina),
brukt som samnavn på store bregner, men til Førde (pr. D.oreopteris), Jølster (pr. Ma­
dels særlig om Matteuccia. teuccia; en annen medd. pr. D.filix-mas;
Gro/te (m.), i Trøndelag ofte gro/ti, med dessuten er navnet i Dvergsdalen utvilsomt
åpen o, sjeldnere grøfte eller groft, kommer blitt brukt om D.oreopteris).
rimeligvis av at rotstokkene ble gravd opp til Bjørkeburtn Kvam Ho.
f6r, 1 6 NT; 1 1 N. - Hestegrøfte Hattfjd. Gjeittkjelg Elverum (A.filix-femina).
- Gre/te Foldereid (to steder er kalt Gre/­ Jesjeblom Kyrkjebø (Vadheim, «ein fjell-
tesli). blom, meir glatt enn hine sortane [ vassblom
Jeiske, undertiden jeske eller jiske, ofte o. a.]»).
med tilføyelsen -rot, fordi navnet er utbredt Griseblom Førde ( «Den sprøaste og saft­
i de strøkene hvor bregnerotstokker har vært rikaste av blommen. Som f6r til gris tok dei
brukt til f6r. Frol, Sparbu (i), Værdal (også grøn, frisk vassblom [Ath. filix-femina] , der­
jeisk, jæsk) ; 1 2 N; Målselv (i). - På en del av namnet » ).
av stedene blir det skjelnet mellom stor- og Gråblom Sunnylven (Meddeleren mente
småjeske. - Mer nedenfor. at «bladene ble grå på undersiden [av spo­
Mollf6r. Navnet sikter først og fremst til rehopene] »; visstnok helst D.filix-mas).
rotstokkene, mens bladene på de samme ste­ Guleblom Modalen ( «Er gul og har god
der ofte blir kalt blom ell. a. Uttalen er som ange»; er D.oreopteris), Voss.
regel mållf6r, sj. målt-, 1 3 N; Astafj., Bardu, H agablom Balestr. («Veks noko til fjells
Målselv, Nordreisa, Salangen. - Om for­ påstod dei, og er 'feit'.» «Mange kjenner
skjellige slags mollf6r, se nedenfor. namnet, men få veit kva bregne det er bruka
Kråkefot, Frosta, se Pteridium. om. Namnet kjem av haje, plur. haga,
Bjønn' gras, bjy -, Haltdalen, Singsås. = hamn, serleg der kaivane beitar». Pr. D.
Røyte Ringebu (oppgitt for D.filix-mas, oreopteris).
men neppe strengt spesifikt). - Rams Spar­ Klojeske S. Rana («Namnet kjem av at
bu. - Golo Kvam NT (1 medd., tvilsom, stylken endar nedover i ei klo, frå rotstok­
sml. s. 1 6 6 og 441 ). - Burot Flosta. - ken. Vart sagt at denne blommen var den
Botnegras Forsand. same som moldf6r.» Uvisst hvilken art).

332