Page 346 - Planter og tradisjon
P. 346

det ormegras som navn på bregner behandlet  utøy  i  skogen»  sa  en  mann  i  Nordmarka,
         samlet, selv om det i en del tilfelle også, eller  Oslo.  Eller:  «Alle  bredbladete  urter  inkl.
         på  noen  steder  utelukkende,  hører  til  Pteri­  bregner»  (sst.). På noen steder blir det over­
         dium.                                     veiende  brukt  om  einstapen.  - Kjag  Oslo
           Navn  av  typen  ormegras  forekommer   (n.);  Asker,  Bærum  ( «først  og  fremst  breg­
         temmelig  sparsomt  i  0  og  V,  men  ellers  ner»),  Feiring,  Hurdal,  Nannestad,  N.  og S.
         vanlig  i  østlandsfylkene  og  T,  sparsomt  i   Odal;  Biri.  - Ormekjag  Aurskog  (ormes-),
         AA  og  VA,  vanlig i  R  og Ho,  ytterst  lit�  i   Bærum, Hurdal, N. og S. Odal.
         SF og MR, meget vanlig i ST, sparsomt i NT   Lok,  med lang åpen vokal, Fyresdal,  Mo,
         og ikke lenger nord unntatt Målselv.     Nissedal,  Vinje  (loke);  Bygland  (-e),  Bykle,
           Ordet  blir  uttalt  uten  bindevokalen  -e- i   Evje  (log),  Valle  (lokæ),  Åseral  (log);  Er­
         det aller meste  av He og O samt Trøndelag.  fjord,  Nedstrand,  Sauda,  Skjold,  Suldal;
         I  R  og  Ho  er  bindevokalen  ofte  -a-.  Om  Etne  (m.),  Røldal  (n.).  - Lokakamb  Brem­
         variantene  av  endeleddet  -gras,  se  Grami­  nes.  - Slok,  ofte  si!åk  (lang  å),  Y.  og  0.
         neae.  - Ørmgras,  ørmegras  Elverum  (skal  Sandsvær;  Brunlanes;  Drangedal;  Fyresdal,
         opprinnelig  ha  vært  navn  på  små  bregner  Hjartdal,  Lunde,  Nissedal,  Seljord  (vokal
         som  D.phegopteris  og  D.linnaeana),  St.  mellom  å  og  ø),  Siljan  (og  slåkgras;  «mye
         Elvdal; Etnedal, N. Aurdal, V. og 0. Slidre;   slåk  å  vasse  i»),  Tinn.  - Sløke  Rauland.  -
         Hemsedal,  Hol,  Uvdal,  Y.  Sandsvær;  An­  Ormeslokk, oftest uttalt -slåkk  eller  -si!åkk,
         debu,  Tjøme;  Solum.  - Ærm(e)gras  Åmot,   men  stundom  med  lang  vokal,  Røyken,  0.
         Solør;  Oppdal. - Ørmsgras V. og 0. Slidre.  Sandsvær;  Andebu  (ørme-),  Brunlanes  (m.;
         - Ormablokke  Egersund.  - Ormablad( er)   om  D.filix-mas;  sml.  buslokk),  Hedrum,
         Haugesund;  Strandeb.  (oppgitt for  Polypo­  Sandar,  Stokke  (og  ørme-),  Tjølling,  Våle;
         dium). - Ormskog  Geitastrand.           Bø,  Drangedal  (ørme-),  Hjartdal,  Lunde
           Ormestamp,  nevnt  ovenf.,  se  også  Pteri­  ( «en  grovstylket  bregnesort»).  - Ormes/øk
         dium.  - Ormetelg:  Siden  telg  er  et  norsk  Modum, Sigdal. - Buslokk, sikter til at bla­
         ord, kan ormetelg lett oppstå, likesom andre  dene  har  vært  tatt  til  f6r,  Y.  Sandsvær;
         sammensetninger  med  orm-;  derfor  kan  det  Brunlanes  (A.filix-femina);  Fyresdal  (pr.:
         være  gammelt  og  stedegent  på  noen  av  de   D.filix-mas),  Solum,  Tinn.  - Busløk  Fles­
         stedene  hvor  det  er  blitt  notert.  Men  der  berg (oppgitt som felles for alle bregner), Flå
         hvor  det  nå  påtreffes,  er  det  sannsynligvis   (busløk,  antakelig  A.filix-femina),  Nore,
         svært  ofte  kommet  fra  bøker.  - Ormetegl  Rollag,  Sigdal (busløk Eggedal, buslauk Sig­
         Skåtøy;  Flosta.  - Ormetelj  Froland.   dal,  A.filix-femina .   - Gjeitsløk  Kviteseid.
                                                                   )
           Telg  Romedal  (tæli);  Etnedal  (tæ!g),  V.  - Bulok Suldal (art?).
        og 0. Slidre (oppgitt for Matteuccia struth.);   Brussel Froland,  Gjerstad.  - Brusle Holt,
         Ål  (tælgegras);  Bruvik  (Matt.), Røldal  (skal  Vegårshei (og bresle).
         være  gammelt).  I  SF  blir  ordet  ofte  uttalt   Burkn; likesom i de følgende varianter er
         tegl med tydelig g og er fortrinnsvis navn på  vokalen en lukket o, 9 VA; Bjerkreim, Lund
        rotstokken  av  Matteuccia,  i  mindre  grad   (bårkn),  Sokndal;  Kinsarvik  (mellom  t  og
        D.filix-mas:  Balestr.,  Gloppen,  Leikanger,   k),  Kvam,  Ullensv.,  Ulvik.  - Burkne  V.
        Lærdal.  -   Telgblom  Aurland,  Balestr.,  Moland;  Austad  (borkna),  Gyland  (do.),
         Kyrkjebø,  Vik.  - T ælggras  Meråker  (alle  Hidra,  Kvås,  Lyngdal  (borkna),  Spind;
        store  bregner).  - Telg  og  tegl  også  Hadsel;   Klepp.  - Telgburkn  Kvam.  - Burkl  Bjel­
         Målselv,  Salangen.  -  Teglrot  Frol.  -  land, S. Audnedal, Åseral. - Burtn, m., For­
        Bjønntegl Hattfjd., Vefsn. - Kjelg Elverum.   sand;  1 4   Ho.  - Burtne,  lang  lukket  o,
           Kjag blir overveiende brukt om store breg­  Gloppen.  - Burtnagras  Strandeh.,  Strand­
         ner når de vokser tett i skogen, men  til  dels  vik.  -  Trodlaburtn  Strandeb.  - Burt
        er begrepet videre og svarer nærmest til det  Forsand;  Fusa,  Granvin,  Kinsarvik,  Ulvik.
         som  blir  kalt  grovgras  i  deler  av  ST,  dvs.   Blom, m., er det vanligste navnet for breg­
         alle store  urteaktige planter  i  skoglier.  «Alt  ner i store deler av landet.  Ordet har tykk !


                                                                                       3 3 1
   341   342   343   344   345   346   347   348   349   350   351