Page 346 - Planter og tradisjon
P. 346
det ormegras som navn på bregner behandlet utøy i skogen» sa en mann i Nordmarka,
samlet, selv om det i en del tilfelle også, eller Oslo. Eller: «Alle bredbladete urter inkl.
på noen steder utelukkende, hører til Pteri bregner» (sst.). På noen steder blir det over
dium. veiende brukt om einstapen. - Kjag Oslo
Navn av typen ormegras forekommer (n.); Asker, Bærum ( «først og fremst breg
temmelig sparsomt i 0 og V, men ellers ner»), Feiring, Hurdal, Nannestad, N. og S.
vanlig i østlandsfylkene og T, sparsomt i Odal; Biri. - Ormekjag Aurskog (ormes-),
AA og VA, vanlig i R og Ho, ytterst lit� i Bærum, Hurdal, N. og S. Odal.
SF og MR, meget vanlig i ST, sparsomt i NT Lok, med lang åpen vokal, Fyresdal, Mo,
og ikke lenger nord unntatt Målselv. Nissedal, Vinje (loke); Bygland (-e), Bykle,
Ordet blir uttalt uten bindevokalen -e- i Evje (log), Valle (lokæ), Åseral (log); Er
det aller meste av He og O samt Trøndelag. fjord, Nedstrand, Sauda, Skjold, Suldal;
I R og Ho er bindevokalen ofte -a-. Om Etne (m.), Røldal (n.). - Lokakamb Brem
variantene av endeleddet -gras, se Grami nes. - Slok, ofte si!åk (lang å), Y. og 0.
neae. - Ørmgras, ørmegras Elverum (skal Sandsvær; Brunlanes; Drangedal; Fyresdal,
opprinnelig ha vært navn på små bregner Hjartdal, Lunde, Nissedal, Seljord (vokal
som D.phegopteris og D.linnaeana), St. mellom å og ø), Siljan (og slåkgras; «mye
Elvdal; Etnedal, N. Aurdal, V. og 0. Slidre; slåk å vasse i»), Tinn. - Sløke Rauland. -
Hemsedal, Hol, Uvdal, Y. Sandsvær; An Ormeslokk, oftest uttalt -slåkk eller -si!åkk,
debu, Tjøme; Solum. - Ærm(e)gras Åmot, men stundom med lang vokal, Røyken, 0.
Solør; Oppdal. - Ørmsgras V. og 0. Slidre. Sandsvær; Andebu (ørme-), Brunlanes (m.;
- Ormablokke Egersund. - Ormablad( er) om D.filix-mas; sml. buslokk), Hedrum,
Haugesund; Strandeb. (oppgitt for Polypo Sandar, Stokke (og ørme-), Tjølling, Våle;
dium). - Ormskog Geitastrand. Bø, Drangedal (ørme-), Hjartdal, Lunde
Ormestamp, nevnt ovenf., se også Pteri ( «en grovstylket bregnesort»). - Ormes/øk
dium. - Ormetelg: Siden telg er et norsk Modum, Sigdal. - Buslokk, sikter til at bla
ord, kan ormetelg lett oppstå, likesom andre dene har vært tatt til f6r, Y. Sandsvær;
sammensetninger med orm-; derfor kan det Brunlanes (A.filix-femina); Fyresdal (pr.:
være gammelt og stedegent på noen av de D.filix-mas), Solum, Tinn. - Busløk Fles
stedene hvor det er blitt notert. Men der berg (oppgitt som felles for alle bregner), Flå
hvor det nå påtreffes, er det sannsynligvis (busløk, antakelig A.filix-femina), Nore,
svært ofte kommet fra bøker. - Ormetegl Rollag, Sigdal (busløk Eggedal, buslauk Sig
Skåtøy; Flosta. - Ormetelj Froland. dal, A.filix-femina . - Gjeitsløk Kviteseid.
)
Telg Romedal (tæli); Etnedal (tæ!g), V. - Bulok Suldal (art?).
og 0. Slidre (oppgitt for Matteuccia struth.); Brussel Froland, Gjerstad. - Brusle Holt,
Ål (tælgegras); Bruvik (Matt.), Røldal (skal Vegårshei (og bresle).
være gammelt). I SF blir ordet ofte uttalt Burkn; likesom i de følgende varianter er
tegl med tydelig g og er fortrinnsvis navn på vokalen en lukket o, 9 VA; Bjerkreim, Lund
rotstokken av Matteuccia, i mindre grad (bårkn), Sokndal; Kinsarvik (mellom t og
D.filix-mas: Balestr., Gloppen, Leikanger, k), Kvam, Ullensv., Ulvik. - Burkne V.
Lærdal. - Telgblom Aurland, Balestr., Moland; Austad (borkna), Gyland (do.),
Kyrkjebø, Vik. - T ælggras Meråker (alle Hidra, Kvås, Lyngdal (borkna), Spind;
store bregner). - Telg og tegl også Hadsel; Klepp. - Telgburkn Kvam. - Burkl Bjel
Målselv, Salangen. - Teglrot Frol. - land, S. Audnedal, Åseral. - Burtn, m., For
Bjønntegl Hattfjd., Vefsn. - Kjelg Elverum. sand; 1 4 Ho. - Burtne, lang lukket o,
Kjag blir overveiende brukt om store breg Gloppen. - Burtnagras Strandeh., Strand
ner når de vokser tett i skogen, men til dels vik. - Trodlaburtn Strandeb. - Burt
er begrepet videre og svarer nærmest til det Forsand; Fusa, Granvin, Kinsarvik, Ulvik.
som blir kalt grovgras i deler av ST, dvs. Blom, m., er det vanligste navnet for breg
alle store urteaktige planter i skoglier. «Alt ner i store deler av landet. Ordet har tykk !
3 3 1
