Page 345 - Planter og tradisjon

ten). - «Teijerot, av strutseving, vart i 1867 lig, for ormen pleier ikke i noen særlig grad å
nytta til folkemat. Rota vart då vaska, tørka holde til på slike kjølige og rå steder som de
og male til mjøl og nytta til å spe i brødmjø­ fleste bregnene, unntatt ormetelg, helst gror
let med (dansk rug)» (Bardu). på. Som en mulig forklaring på at troen i det
«Bladi bruka ein til å pakke inn garnalost hele er oppstått, kunne en tenke på formen
i med det same ein hadde teke ho ut or mysa. av de unge bregnebladene, som er innrullert
Så let ein ho stande slik innpakka» (Rau­ i spissen og kan ha en viss likhet med en
land). orm; men om noen sammenheng fins, er den
Til underlag i senger har bregneblad vært mer sannsynlig indirekte, ved at formen har
brukt atskillig. Det har især vært tilfelle ført til navnet ormegras, og at dette navnet
med einstape, og når det bare oppgis «breg­ derpå har ført til troen på at planten har
ner», har det sannsynligvis først og fremst noe å gjøre med forekomsten av orm. En
vært denne. I Ringebu ble uttrykkelig opp­ annen, kanskje like sannsynlig mulighet er
gitt ormetelg (kalt røyte), som ble fylt i knyttet til den gamle bruken av rotstokken
madrasser. I Røldal både telg og einstabbe av ormetelg mot innvollsorm, 'mark i ma­
i sengene. Likeens er presisert at ondebort ven', og en sammenblanding av de to begre­
for gris og sau i Bremnes ikke var einstabbe, pene orm.
men andre slags bregner. Se ellers Pteridium Der er også steder hvor det omvendt heter
aquilinum. at ormen skyr de stedene hvor det gror breg­
«Bjønnen brukte blom og lyng i hiet» ner (notert fra Askim; Brunlanes; Osen;
(Aure). Egge, Kvam).
«I Myrkdalen var det utløer tekte med
blomm» (Vossestr.). - «Storblom [strutse­ I. Fellesnavn på bregner
ving] til taktekke i gamle dager» (Hadsel). Ordet bregne er gjennom mange år blitt
- «Pil [ strutseving] har i surne høve vore spredt på litterær vei, så det er vanskelig nå
nytta til tekking av tak på uthus, helst sjåar» å vite om det fra gammelt hører til målføret
(Sortland). Til slik bruk har einstape vært noensteds. Det er mulig at dette er tilfelle i
mer brukt. 0 og deler av Ak, og da alltid uttalt breine.
«Bregne (A.filix-femina) bruktes til å gni Navn av typen ormegras er sterkt utbredt,
inn revesaksene med, så reven ikke skulle men med noe vekslende omfang i betydnin­
kjenne lukt av saksen etter berøring av men­ gen. De store tueformete bregnene, som det
neskehender» (Uvdal). har vært tale om i det foregående, er habi­
Barn har brukt bregneblad til en av sine tuelt så forskjellige fra einstapen at en skulle
spådomsleker: « Vi tok et stort bregneblad og vente de ble holdt skarpt fra hverandre. Li­
knep toppen av det, så begynte vi nederst kevel veksler språkbruken atskillig. Navn av
på stilken og knep av småbladene vekselvis typen einstape, einestamp, engestamp, ell­
ett på høyre og ett på venstre side idet vi sa: stamp o. l. hører praktisk talt utelukkende
'Gift, ugift' helt til vi kom til siste blad» til Pteridium; på steder hvor de som en sjel­
(Balestr.). I Dalsfjord hadde de to reggler, denhet blir brukt om bregner av typen orme­
enten: «Adel, badel, bonde, borgar, snikkar, telg, dreier det seg visstnok alltid om en helt
drikkar, feiar, fant» eller: «Prest, prost, fa­ lokal forveksling eller forskyvning av betyd­
tigmann, ungkar». Og i Austad sa jentene: ningen. Også ormestamp, i den sørøstligste
«Skipper, styrmann, matros, landemann, delen av landet, hører til Pteridium, selv om
strandemann, los», eller: «Enke, jente, jom­ noen bruker ordet om alle bregner. Orme­
fru, taus». Slik lek (sml. Chrysanth. leuc.) gras, derimot, kan bety både den ene og den
er også notert fra Skåtøy og Farsund. andre.
Ofte blir det sagt at det fins orm (dvs. I strøk hvor Pteridium har et vanlig kjent
hoggorm) der hvor bregnene gror (notert fra navn av typen einstape, hører ormegras over­
Løten, Åmot; Enebakk; Uvdal; Larvik; veiende til de andre, men regelen holder
Tinn; Kristiansand). Dette er ikke helt rime- slett ikke alltid stikk. I det følgende blir or-

330