Page 30 - Planter og tradisjon
P. 30
Te klaver te husdyr brukte en grånkvist. De Rirkuler. - Rirkuler er halvkuleformete
lette se jæra å koke å bøye dænn. De e jenne eller uregelmessige utvekster på trestammer,
lett tennal i'n så'n e stærk å slite på» (Eids stundom med en diameter like stor som
berg). - « Tennar til sagbåg» (Bærum). - stammen. De har flammet ved, likesom val
«Slaen til bruk på bar mork var ikkje skodd bjørk, men enda mer uregelmessig. Ofte kan
med jern, men med tennarstenger, det ytre det være overvokste knopper eller korklag
laget av skuvvaksne furutre» (Trysil; lig som gir mørke striper eller punkter; de svek
nende i Bamble). - « T inur [av gran] brukte ker materialet og gjør det mindre verdifullt.
de til fløg på sleder som de hadde til gjøssel Slike utvekster finnes på mange treslag,
eller annen lettkjøring, ofte på lite snø eller særlig bjørk, or, gran, furu. De har vært
på bar bakke» (0. Slidre). brukt til boller, øser, kopper, videre til skaft
Det finnes ingen notater om denne slags på kniver, snidler (snil) o. l. «Til skaft på
ved i AA, VA, R, Ho, og nesten ingen SF og stemjern eller tverrslag. Skaftet løste seg da
MR; det kan skyldes at tennar er tydeligst ikke opp i øvre ende under hammerslagene»
utviklet i gran. (Sandar). Til langpipehoder (N. Rana).
Tenn'ar, -or, er vanlig navnet på Østl.; Navnene på slike utvekster er dels uspesi
Bamble (-ær); Målselv. - Tønnø Alvdal. - fikke, som kule, eventuelt med forstavelse
T æna N. Odal, Åsnes ( «tømmerhoggerer sier etter treslaget: Bjørkekule Ø. Slidre (og bjør
også at grana er rauvea» ). - Tinur V. og keklundra; men dette ordet brukes også om
Ø. Slidre. - Tenor, ten(n)o!, Flesberg, Hol, heksekost); Sandar; Tydal (og gran-). Eller
Rollag, Uvdal (og tino!}; Brunlanes; Bamble, noe mer spesifikt: Nute eller nutu, egentlig
Drangedal, Rauland (tenå!), Siljan; 'Nord knute, Eidskog (knote); Ø. Sandsvær (nut),
møre'; Hattfjd. (-år), S. Rana (do.), Vega Kviteseid, Rauland, Seljord, Vinje; Valle;
(termål). - Tenaodl Aurland, Hafslo. - Suldal, eller sammensatt med treslagets navn:
Tormor (åpen o) Geitastrand, Rennebu, Sel Tyri-, bjørkeknute Flesberg, Nore; Rauland.
bu. - Tu1111ur Egge, Harran, Kvam, Ogndal. Navnene kan også få et forledd som sikter
Ha{e Askim («de sa nok tennar, men mest til vedstrukturen. Siden denne ligner val
ha{e» ). bjørk, blir det til dels de samme ord, og det
hender at disse blir brukt alene: Rir Agdenes,
Malvik; Frosta, Mosvik; Målselv. - Rikule
Aurland, Balestr.,Jølster ( ria-); Selbu; Leirfj.,
Velfj. - Rirkule Tydal; Leksvik, Mosvik,
Verdal. - Rikkakule Eikefj., Førde. - Ri
snute Flesberg, Uvdal; Rauland, Tinn, Vinje;
Åseral (risknuta). - Rinute Aurland, Luster.
- Rirknuta Tysfj.
Kåte Askim; Løten, Ringsaker; Brunlanes,
Nøtterøy.
Knåte N. Odal. - Klaotra Kinsarvik,
Kvam (klautra), Balestr. - Møssø! Bodin,
N. Rana ( «på bjørkerøtter»).
Enkeltoppi.: Reil/ Forsand. - Rirklomp
Åfjord. - Kny{e Singsås. - Om 'uregelmes
sig bjørkeved' er oppgitt: Knøyse Lindås. -
Bjørkekneise Stryn.
Flammet ved, se Betula (valbjørk), i an
dre treslag rikkaved, sml. Alnus.
« Vridd» ved. - At ved kan være «vridd»,
Fig. 1. Kåte, rirkule, på furu. Oslo. dvs. at fibrene ligger skrått, etter skruelinje,
Kulens høyde omtr. 27 cm. er velkjent, ikke bare for snekkere og tøm-
1 5
