Page 344 - Planter og tradisjon

til, er det slutt med dette no» (Sørreisa). burkne ble regnet som ubrukelig og mer eller
F: «Bregnerøtter som brukes til f6r, kal­ mindre farlig for husdyrene.
les blommerøtter» (Lebesby). Stedsnavn som Moldf6rholla, Moldf6r­
Som det sees av det refererte materialet llsen og mange andre vitner om hvor utbredt
har bregnerotstokkene vært brukt i betydelig denne f 6rsankingen har vært.
utstrekning, men helt overveiende i den Det var først og fremst kyrne som fikk
nordlige delen av landet. Opplysninger om dette f6ret. Det kunne bli gitt som det var,
dette foreligger fra 5 h. i NT, 20 N, 9 Tr. etter at jorden var blitt skylt av det, men
Der er ganske få opplysninger fra steder len­ svært of te ble det kokt og da gjerne sammen
ger sør. - At bruken ikke har vært ukjent med annet slags f6r. Det hadde en betydelig
på Vestlandet går frem av opplysningstidens næringsverdi.
litteratur, og skikken har på sine steder fort­ Vinteren 1 9 40-41 fikk daværende fylkes­
satt til frem mot nåtiden (f. eks. boken om agronom i Vesterålen, Anders Lothe, under­
Balestrand, La berg 1 9 34: 1 2 6 ). Men det vir­ søkt f6rverdien av prøver av mollf6r. Av
.
ker som om dette har vært kvantitativt ube­ hans rundskriv av 25 1 . 41 kan refereres:
tydelig sammenliknet med forholdene i Kjemisk analyse av rotstokker av ormetelg
Nord-Norge, og det har sluttet meget tidli­ viste: Protein 2,61 °/o; fett 2,06; plantetrev­
gere, skjønt folk har fortsatt med andre slags ler 6,1 6 ; N-frie ekstraktstoffer 26,20; aske
sankef6r. Lier med rikelig bregnevegetasjon 1 , 07; vann 6 1 ,90. Proteinet bestod av: For­
skulle det fins nok av, bladene har vært tatt døyelig eggehvite 0,63 -O/o; amider 0,29; ufor­
til f6r (som var av mindre verdi enn rot­ døyelig protein 1 , 69. Anslagsvis kunne 3,0 kg
stokkene), og tele- og snøforholdene skulle rotstokker av ormetelg settes lik 1 f6renhet.
ikke ha gjort graving etter 'rot' vanskeligere Bregnerotstokkene har ikke bare vært mat,
enn mangesteds i N og Tr, for ikke å tale men har ogs& vært regnet som medisin for
om Liene, hvor dette f6ret tydeligvis har husdyr. «I juli 1 9 36 hadde eg eit lam som
spilt en stor rolle. På Vestlandet er riktignok var så sjukt, mest daudt, av innvollsmakk.
skogburkne svært vanlig, og den har et dår­ Eg gav det avkok av bortnarot. Det kom ut
lig ord på seg; men der er også nok av andre lange stykke av bendelorm. Om hausten var
arter. Alt i alt er det vanskelig å finne en det det feitaste lammet me hadde det året»
reell forklaring på den svake bruken av (Forsand). - «Rota av gråfti ble brukt som
mollf6r på Vestlandet. medisin for bensykdom» (Harran). - «Før
Der hvor bregnerotstokkene regelmessig århundreskiftet var det utbredt oppfatning
har vært brukt som tilskuddsf6r, har de vært at bregnerot var bra middel mot benskjør­
gravd opp om høsten og lagret enten i hus het hos naut, hvorfor der ble gravd opp slike
eller i hauger som ble fraktet hjem på vinter­ røtter og gitt kyrne når de viste slike syk­
føre. Å hente dem på vårparten, etter som domstegn på vårvinteren. Ikke siste 50 år»
behovet meldte seg med f6rmangelen, gikk (Nordli). - <,Bregnerøtter ble i gamle dager
greit nok der hvor det var lite av tele, eller kokt til dyrene hvis de var svake om våren.
hvor telen tinet tidlig i sørhellingene. Å Bregneblader kokes ennu hos enkelte gamle
hakke dem opp om vinteren, i frossen jord, til drikke til kalvene om våren, som styrke­
må ha vært et urimelig stort arbeid, som man middel sammen med melken» (Lebesby).
vel bare gikk til når det var virkelig f 6rnød. Det er rimelig nok at bregnerøtter kan ha
Strutseving, som gjerne gror i store, ens­ vært brukt som mat for folk i nødstider, men
artete felter, ikke minst i Nord-Norge, må tradisjonen har ikke bevart meget om dette:
ha vært den arten som det var lettest å «Så sent som i 1 8 90-årene ble bregnerøtter
sanke meget av, og mangesteds er det tyde­ brukt til folkemat på to av de øverste fjell­
ligvis den de særlig har tatt. Men fra flere gårdene i Langvassgrenda. Røttene ble ren­
steder sies det uttrykkelig at ormetelgen ble set, hakket, og kokt til grøt i vann eller
satt høyest, enda den er noe mindre og gror melk» (N. Rana; en annen meddelelse går ut
mer spredt. Nesten overalt heter det at skog- på at også sisselrot ble brukt på denne må-
329