Page 343 - Planter og tradisjon

Sørreisa, Bardu, Målselv. Også på Værøy». d.v.s. rota av ormegras, ble brukt som nød­
- «De tok mollf6r i blomlidene om haus­ f6r. En sort ble regnet som giftig» (Målselv).
ten, men helst på våren, når det kneip med - «Fellesnavn for alle bregner er blom.
stråf6ret» (Vågan). D.filix-mas: saumollf6r; A.filix-femina:
Tr: «I gamle dager ble mollf6r regnet som trollmollf6r; Matteuccia struthiopteris: ku­
tilskudd, ikke som nødf6r. På enkelte gårder mollf6r. Mollf6r, m. Trollmollf6r måtte man
sanket de dem årvisst, grov dem opp senhøs­ være forsiktig med, for den var giftig. Man
tes. De ble lagt i fjøssvala og f6rt opp utet­ kjente den på taggene nederst på bladskaftet.
ter vinteren som tilskudd til høyet. Ikke de Røttene ble hugd løs om høsten med grev og
siste 40 år [skrevet i 1950-årene]» (Astafj.) lagt i dunger. Det hendte også at man måket
- «Spirende røtter bruktes før til nødf6r for sneen om vinteren og hugget løs røttene i
krøttera under navnet 'moldf6rhovver'» tette bestander. Også om våren når sneen
(Balsfj.). - «Strutsvinge kaller vi blomrot. gikk først i liene, hugget man mollf6r. Sau­
Ble tatt om våren når snøen går vekk, eller mollf6r var den beste. Jeg har selv sett kyrne
om hausten og lagt i kuler. Ble brukt til en først ta denne av en blanding med kumoll­
tid etter 1900. Man hakket sund rota og f6r. Regnet som godt f6r og ble tidligere, til
blanda den med høyfrø, lettkorn, agn og ca. 1915, på de fleste gårder oppover bygda
rusk, tilsett med litt hestmøkk og kanskje brukt som tilskudd. Bestandene ved sjøen og
litt fint skav, og salt var godt å ha i. Så nederst i dalen har vært så hårdt beskattet at
kokte man sørpe, kokte så det buldret i fjøs­ ormetelgen er sjelden her, mens strutsvingen
gryta. Gamle folk mente at kyra hadde godt også her fins i store bestander. Det er bare
av å bli varmstelt» (Bardu). - « T eljerot disse to bregnene som brukes. Ihvertfall til
(telg, ogso kalla storblomrot, som må vera ca. 1935 var mollf6r vanlig nødf6r. Siden
strussveng), har ei sers stor rot, nesten som har også en del vært brukt, men mangel på
eit mannahovud, og blomen er høg og stor­ arbeidshjelp har gjort at man ikke har dratt
vaksen, den største av alle slag blom. Rota på langtur etter den. Tidligere (til ca. 1935)
vart før i tida nytta til f6r. Moldf6rrota hendte det ofte at folk kjørte flere mil for å
( = ormetelg) har mindre rot, liksom og blo­ 'hogge mollf6r'» (Nordreisa). - « M ollf6r
men er mindre. Nedste delen av stylken er er bregnerot med runde 'klør'. Det er ikke
rundaktig og slett, utan tagger. Er beste rota forskjellige slags mollf6r. En kaller det moll­
til kretturf6r, men er mindre av ho i skogen. f6r når rotskjellene [basis av bladstilken,
Teskrota ( = skogburkne) ski! seg frå de an­ O.A.H.] er 'runde'. Telg når de er flate. Det
dre ved at rotfestet, nedste delen av stylken, er bare rota som har navn av mollf6r eller
er fla tare og tagget i kantane. Av same stor­ telg. Alle bregner kalles her med et felles­
leik som den fyrre, både i rot og blad. Veks navn blom» (Salangen). - «Mollf6r nytta
i kruller eller torver i skogen. Rota ikkje mye i vårtia, ble knust nåe med en økseham­
brukt til f6r. Elles hadde dei lagt merke til mer og forvellet, gjerne sammen med fiske­
at elgen skulle vera sers glad i teigrot, stor­ avfall. Var også nytta under andre verdskri­
blomrot, serleg om vinteren» (Bardu). - «I gen. For øvrig gneg sauen mye av disse røt­
vårknipa grov de opp røttene av stor bregne, tene når de slipp på utmarksbeite om våren,
blom. I liene til f6r, kalt moldf6r» (Berg, likeså seinhøstes på skogsbeite» (Skånland).
Torsken, også Vesterålen). - «Mollf6r er - «Det var hovudsakeleg rota av strussvinge
telg, rotstokken av Polystichum [dvs. orme­ (storblom som det heiter her) som vart nytta
telg og kanskje andre arter. O.A.H. » (Hil­ til f6r. På sine stader i varme, solvende lier
]
lesøy). - « M J!lf6r-rotan var godt f6r i dr­ kan det vera større omkverve med berre den­
knipa. Telg og tisk derimot ubrukelig. Rot­ ne blomen med litt ormetelg i lag med. So
anleggene til bladstilker r d.v.s. bladstilk­ ein må gå ut frå at rota av ormetelg og vart
basis, O.A.H.] har hos mållf6r et rundt tverr­ teken med. Skikken å samle 'blomrot' til
snitt, hos telg og tisk et trekantet, litt bre­ naudf6r vart nytta her i bygda. Som smågut
dere hos telg» (Malangen). - «Mollf6rrot, var eg sjølv med på det. Etter det eg kjenner

328