Page 342 - Planter og tradisjon
P. 342
tes blindmold/or og ble ikke brukt» (Gims barndomstid i Sørfold var det vanleg at dei
øy). - «De skjelnet mellom mollfor og sanka røter til kreaturf6r. Dei heldt røtene
blindmoll/or, vesentlig etter fargen. Mollf6r for å vera eit sers godt f6r, jamgodt med
ble døyvet, dvs. kokt sammen med fiskeav høy. No slutt. Moldforet vart oppbevara i
fall o. a.» (Gimsøy). - «Eg råka to eldre uthus» (Sørfold). - «Særlig av lappene tas
kvinner i bærskogen og nytta høvet til å ikke så lite moltfor vår og høst, mest om
spyrja om bruk av bregnerot i eldre tid (det våren. Den tas av småblomme, og dermed
er ingen som brukar samle moldf6r no len mener visstnok de fleste alle bregnearter
ger). Fekk vita at det var ormetelgen dei utenom einstapen» (Tysfj.). - «Røttene av
nytta og kalla for moldfor. Skogburkne og storblomen, som kan bli mannshøy, var fi
geittelg kalla dei blindmold/or. Det må tru neste krætursf6r. De grov dem opp om som
leg vera geittelg som andre stader i Hadsel meren, la dem til tørk under helleren, dro
er kalla pil og blindpil etter omrisset av bla dem heim om vinteren, og brukte dem til
det [ den siste oppl. er noe tvilsom J » f6r i vårknipa. En sort kaltes blindmoltfor
(Hadsel, sml. Sortland). - «Moldf6rkniv og var giftig, husdyra blei blinde av å ete
var laget av en avbrekt ljå. Ljåen var bruk det» (Tysfj.). - «Grøfte og bjønnkam ble
ket av på midten. Det var spissen som ble brukt til mållf6r» (Vefsn). - «Om vårane
brukt. Den bakerste ende, som man skulde når det var lite høy, vart det hakka ein del
holde i, viklet man en fille rundt for ikke å grofterot. Det var rot av storgro/te, Athy
skade hånden. Med venstre hånd holdt man rium filix-femina og Dryopteris filix-mas,
om bregnen like ned til roten, kniven holdt som vart leita. Rot av einstape vart ikkje
man i høyre hånd, satte spissen ned i jorden rekna for å vera noko god rot til krøtermat.
like ved roten, og svingte den rundt roten Ordet moldf6r kjenner eg ikkje herifrå. Rø
for å skjære av røttene. Roten kuttes bort fra tene var grofte. Vart garve opp med grev
planten. Lagres i store tuer til man får den eller hakke, stundom spade. Rota vart ikkje
transportert hjem» (Hadsel). - «Roten av gøymt i noko lengere tid, dei kunne stå i ein
en bregneart oppgravd om høsten, til f6r» kasse eller i ein annan paute til dei vart
(Hamarøy). - «Gamle folk forteller at bruka. Om hausten vart ikkje teke grofterot.
moltfor ble brukt til krøtter» (Kjerringøy). Dette kan koma av at når ein om hausten
- « I krigsåra 1914-18 var det surne som var ferdig med det andre arbeidet, kom som
var i 'moltf6rskogen' og sanka røter til krea oftast frosten og fraus marka og kanskje lå
turf6r» (Kjerringøy). - «Blomrot som san det snø og. Så det vart om våren røtene laut
kef6r» (Lødingen). - «Kujeisken er den takast. Grofterot vart rekna for drott, naud
store fjærformede bregnen. Vokser opp fra f6r. Det sku ha ikkje liten verdi som næ
en kraftig sort rothals, som tidligere benyt ringsf6r, men var elles ikkje sett serleg høgt
tedes som hjelpef6r om vårene» (N. Rana). det eg har høyrt, og ikkje var det alle dyr
- «Mollfor er røttene av blom, som brukes som åt dei heller. Når ein f6ra med dei, vart
til f6r åt kyr og sauer. Pilmoll/or ikke så dei hakka i små bitar og helst gjeve saman
godt, det vaks mellom steinane der det var med rusk og avfall frå kjøkenet eller og sa
vått. Blindmoll/or, av det skulle krøttera bli man med fiskeavfall. Det var helst naut som
blinde» (Sortland). Fra Sortland er også opp fekk grofterot. - No er grofterot mest ikkje
gitt navnene mollfor, godmoll/or, pil og brukt. Før i tida vart dei meire nytta, men
blindpil, som har sammenheng med bruken ikkje årvisst. Det var drott i vårknipa. Det
som f6r; om betydningen av ordene, se ne har vore såleis så langt att i tida som folk
denfor. - «Moldfor sanka om hausten. Vart kan minnast. Annan drott som skav, bromm
gjerne kokt før bruk. Lågen hadde finare og beit har vore meir vanleg og årvist før
ange enn høylåg» (Sortland). - «Mollfor, i tida. Dette gjeld for den tida som ligg så
rotstokken av større bregner, til geit og sau» langt att som nokon eg har snakka med, har
(Steigen). - «Ei kone som no er i 80-åra høyrt om» (Velfj.). - «Blomrot, røtter av
]
[ skrevet i 1950-årene , fortal de at i hennar ormetelg o. 1., ble før ofte samlet til f6r i
327