Page 342 - Planter og tradisjon
P. 342

tes  blindmold/or og  ble  ikke  brukt»  (Gims­  barndomstid  i  Sørfold var det vanleg at dei
         øy).  - «De  skjelnet  mellom  mollfor  og  sanka  røter  til  kreaturf6r.  Dei  heldt  røtene
         blindmoll/or,  vesentlig  etter fargen.  Mollf6r  for  å  vera  eit  sers  godt  f6r,  jamgodt  med
         ble døyvet,  dvs.  kokt sammen med fiskeav­  høy.  No  slutt.  Moldforet vart  oppbevara  i
         fall  o. a.»  (Gimsøy).  - «Eg  råka  to  eldre  uthus»  (Sørfold).  - «Særlig  av  lappene  tas
         kvinner  i  bærskogen  og  nytta  høvet  til  å   ikke  så  lite  moltfor  vår  og  høst,  mest  om
         spyrja om bruk av bregnerot i eldre tid  (det  våren.  Den  tas  av  småblomme,  og  dermed
         er  ingen  som brukar  samle  moldf6r  no  len­  mener  visstnok  de  fleste  alle  bregnearter
         ger).  Fekk vita  at  det  var  ormetelgen  dei  utenom  einstapen»  (Tysfj.).  - «Røttene  av
         nytta og  kalla  for  moldfor.  Skogburkne  og  storblomen,  som  kan  bli  mannshøy,  var  fi­
         geittelg kalla dei blindmold/or. Det må tru­  neste krætursf6r. De grov dem opp om som­
         leg  vera  geittelg  som  andre  stader  i  Hadsel  meren,  la  dem  til  tørk  under  helleren,  dro
         er kalla pil og blindpil etter omrisset av bla­  dem  heim om vinteren,  og  brukte  dem  til
         det  [ den  siste  oppl.  er  noe  tvilsom J »   f6r  i  vårknipa.  En sort kaltes  blindmoltfor
         (Hadsel,  sml.  Sortland).  - «Moldf6rkniv  og  var  giftig,  husdyra  blei  blinde  av  å  ete
         var laget av en avbrekt ljå. Ljåen var bruk­  det»  (Tysfj.).  - «Grøfte  og  bjønnkam  ble
         ket  av  på  midten.  Det  var  spissen  som  ble  brukt  til  mållf6r»  (Vefsn).  - «Om  vårane
         brukt.  Den  bakerste  ende,  som  man  skulde  når det var lite høy,  vart det hakka ein del
         holde i, viklet man en fille rundt for ikke å  grofterot.  Det  var  rot  av  storgro/te,  Athy­
         skade hånden. Med venstre hånd holdt man  rium  filix-femina  og  Dryopteris  filix-mas,
         om bregnen like ned til  roten,  kniven holdt  som  vart  leita.  Rot  av  einstape  vart  ikkje
         man i  høyre hånd, satte spissen ned i jorden  rekna for å vera noko god rot til krøtermat.
         like  ved  roten,  og  svingte  den  rundt  roten  Ordet moldf6r kjenner eg ikkje herifrå. Rø­
         for å skjære av røttene. Roten kuttes bort fra  tene  var  grofte.  Vart  garve  opp  med  grev
         planten.  Lagres  i  store tuer  til  man får  den  eller hakke,  stundom spade. Rota vart ikkje
         transportert  hjem»  (Hadsel).  - «Roten  av  gøymt i noko lengere tid, dei kunne stå i ein
         en  bregneart  oppgravd om høsten,  til  f6r»  kasse eller  i  ein  annan  paute  til  dei  vart
         (Hamarøy).  - «Gamle  folk  forteller  at  bruka. Om hausten vart ikkje teke grofterot.
         moltfor  ble  brukt  til krøtter»  (Kjerringøy).  Dette  kan  koma  av  at  når  ein  om  hausten
         - « I  krigsåra  1914-18  var  det  surne  som  var ferdig med det andre arbeidet, kom som
         var i 'moltf6rskogen' og sanka røter til krea­  oftast frosten  og fraus  marka og  kanskje  lå
         turf6r»  (Kjerringøy).  - «Blomrot  som  san­  det snø og. Så det vart om våren røtene laut
         kef6r»  (Lødingen).  - «Kujeisken  er  den  takast. Grofterot vart rekna for drott, naud­
         store  fjærformede  bregnen.  Vokser  opp  fra  f6r.  Det  sku  ha  ikkje  liten  verdi  som  næ­
         en  kraftig sort  rothals,  som  tidligere  benyt­  ringsf6r,  men var elles  ikkje sett serleg høgt
         tedes  som  hjelpef6r  om vårene»  (N.  Rana).  det  eg  har høyrt,  og  ikkje var  det  alle  dyr
        - «Mollfor er røttene av blom,  som brukes  som åt dei heller. Når ein f6ra med dei, vart
         til  f6r  åt  kyr  og  sauer.  Pilmoll/or  ikke  så   dei  hakka  i  små  bitar  og helst gjeve saman
        godt,  det  vaks  mellom  steinane  der  det  var  med rusk og avfall frå kjøkenet eller og sa­
        vått. Blindmoll/or, av det skulle krøttera bli  man med fiskeavfall. Det var helst naut som
        blinde» (Sortland). Fra Sortland er også opp­  fekk grofterot. - No er grofterot mest ikkje
         gitt navnene  mollfor,  godmoll/or,  pil  og  brukt.  Før  i  tida vart  dei  meire  nytta,  men
         blindpil,  som  har  sammenheng  med  bruken  ikkje årvisst. Det var drott i  vårknipa.  Det
        som  f6r;  om  betydningen  av  ordene,  se  ne­  har  vore  såleis  så  langt  att  i  tida  som  folk
        denfor. - «Moldfor sanka om hausten. Vart  kan minnast. Annan drott som skav, bromm
         gjerne  kokt  før  bruk.  Lågen  hadde  finare  og  beit  har  vore  meir  vanleg  og  årvist  før
         ange  enn  høylåg»  (Sortland).  - «Mollfor,  i  tida.  Dette  gjeld for  den  tida  som  ligg så
         rotstokken av større bregner, til geit og sau»   langt att som nokon eg har snakka med, har
         (Steigen).  - «Ei  kone  som  no  er  i  80-åra  høyrt  om»  (Velfj.).  - «Blomrot,  røtter  av
                            ]
         [ skrevet  i  1950-årene ,   fortal de  at  i  hennar  ormetelg o. 1.,  ble  før  ofte  samlet  til  f6r  i

                                                                                       327
   337   338   339   340   341   342   343   344   345   346   347