Page 341 - Planter og tradisjon

annet markehøy, tørket og oppbevart til vin­ Lenger nede i bygda veks det so lite grofte
terbruk, fikk også storfe, sauer og geiter at det er inga råd med å bruka han som f6r »
dette f 6ret. (Grong). - «Det va mang stan dem for å
Gjennomgående har det vært regnet som grov ett grøftrot tidleg om våren. I Gufjel­
et dårlig eller middels godt f6r. let blei det tidleg bert på sørsia om våren.
Rotstokkene, eller som de til daglig blir Lenge før isen gjekk tå vatnet og det blei
kalt: røttene, av de tueformete bregnene er bert heime i gala, va det grønt i Gufjellet.
tykke, vokser som regel litt på skrå oppover, Oppe i fjellet voks det grøften og turt. Dem
l
og inneholder blant annet en hel del stivelse. drog på isen til Gufje l et og henta turt og
Å bruke dem til f6r er en gammel skikk. grøftrot til kuf6r. Grøftrota va som ein
Den ble i sin tid behandlet av Holmboe knyttneve. Dem stoppa'n i sekkje. Det va
( 1 9 25). Denne skikken har et helt annet stor berging. Dem kunn få heil ladning ta'n.
tyngdepunkt enn bruken av bladene. Siden Krøtera va so gælin ettr'a. Dem berga krø­
den nå er praktisk talt utdødd, skal det fore­ tera om våren me'n. Grøfterota va rednin­
liggende materiale refereres ganske utførlig gen» (Nordli). - «Jiskerot ble brukt til f6r »
også om dette emne. (Sparbu).
T : «Røttene har vært sanket om våren. N : «Mollfor ble brukt til kuer. De likte
Men det har i nyere tid vært meget sjelden det. Bruktes rå, ble først slått i stykker. Det
og er nå helt opphørt» (Fyresdal). var et viktig tilleggsf 6r i de øvre bygder i
AA: « I eldre tider sanket man røtter av Beiarn» (Beiarn). - «Mollfor-røttene ble
en bregneart som vi her kaller burot. Det er hugget sund, blandet med annet f6r, påslått
ormetelg» (Flosta). varmt vann til bløyte. Alle slags ble sanket,
SF: « R otstokkene innsamlet om våren til helst om våren, og f6ret opp etterhvert. Var
kuf6r. Det var vanlig strutsvinge, som her nødf6r» (Beiarn). - «Når det var bunød,
kaltes telgblom. Vi har Telgskrida (Telg­ samlet de groftirøtter. Slutt i 1 8 60-årene.
skreedn) der telgen vokser, og verbet å En mann fortalte at da han var smågutten,
'telga', samle telg. Dei skula av røtene og gav måtte han opp i lia og samle groftirøtter
kyrne» (Balestr.). - «Om hausten, og vinte­ først det ble bart om våren. Det var lite tri­
ren i nødsfall, tok dei både blommen og rota velig arbeid, syntes han» (Bindal). - «Moll­
hans, som dei so bløytte til kreatura» (Jøls­ for ble sanket til hjelpef6r» (Bodin). -
ter). - « T elg forklart som 'groen' av blom «Mollf6r ble sanket også under krigen 1 9 40
som de samler om våren til kuf6r» (Lærdal). -1945. Det var mollf6r og blindmollfor»
ST: «Bregnerøtter var sanket og nyttet til (Bø). - «Har vore brukt i løpet av de siste
f6r her i bygda for ca. 70-80 år tilbake 70 åra. Nokre røtter kaldtes blindfor og er
[skrevet i 1 9 50-årene] . De ble mest høstet giftig for dyra. Denne er skarp av utsjåna.
senhøstes nyss før sneen kom. De var tørre De verkelege er runde lange røtter som er
og lite saftige og ikke reknet for noe godt grønn, og søt på smak. Har vorre brukt å
f6r. Ikkje brukt til hester, men helst til stable den i haug oppe i marka, og så dra
storfe og kun som nødf6r» (Lensvik). dem heim på vinterføre. Hakkes sund til
NT: « I Bjørågrenda bruker de fremdeles kyrne. Var rekna som godt f6r, ikke nødf6r,
bregnerotstokker, grefte, til f6r og regner det men godt attåtf6r» (Bø). - « R otstokkene
ikke som en mindreverdig nødhjelp. Krøt­ av blomm (åpen o) til mollf6r, helst til ku.
B
tera skal få gode bein av dem. l ir sanket om Ble vanligvis hakket opp og slått varmt
våren. To steder her blir kalt Greftesli» vann over (døyvet)» (Gimsøy). - «Mollfor
(Foldereid). - «Mor fortalde at i hennar samles i sekk om høsten og brukes om våren.
ungdom, kring 1 8 7 5 , sanka dei jeiskrot og Hvis røttene er 'flataktige', kalles de blind­
gjødde geiter med om haustane. Dei hadde mollfor, idet gris og sau blir blind hvis de
og bruka dei til gris. Det var eit sers godt spiser det» (Gimsøy). - «Moldfor. Det var
)
f6 » (Frol . - «I Sandørdalen sanka dei de kvite røttene som bruktes til kreaturf6r.
r
groftrot og brukte som attåtf6r åt kyrne. Noen bregnearter har mørke røtter. De kal-
326