Page 340 - Planter og tradisjon

med graset, var god mat til sau og geit hvis ter vrakes helst» (Rødøy). - «Blir sllitt i
det berre vart retteleg god soltørk medsame» betydelig utstrekning pli forsommeren før
(Tresfj.). sporene modnes og den blir treen» (Tysfj.).
ST: «De buntet sammen blomm til kerv - «Skogburkne vart of te før bruka til grise­
og tørket den til sauef6r. Dette var de store mat» (Vega).
bregnene. De mindre gikk i f 6ret, dersom de Tr: «Det hendte for flere lir siden at en­
vaks slik til at de kunne sankes sammen med kelte slo bregner om høsten, tørket bregnene
dette» (Hemne). - «Bregne kaller de eldre i hesjer og nyttet dem som høy, men om vli­
for blom. Den almindelige bregne nede i da­ ren har det ikke vært sanket bregner» (Asta­
len, Dryopteris filix-mas, var ormblom. Det fjord). - «De slo blom» (Berg, Torsken).
har hendt at smliHrsfolk har sllitt denne Som det sees, er bladene av bregner blitt
sammen med Aconitum, Campanula latifolia brukt i betydelig utstrekning i tidligere tider,
o. I. og tørket slikt til f6r, men det er sjel­ før kunstengene overtok den vesentlige (og
den nu [ 1 937]. Det er ogsli vanskelig li tørke i vlire dager de fleste steder hele) høypro­
og mli henges opp» (Meldal). - «Geitene lit duksjonen. Siden det særlig er i kysttraktene
blomme om høsten etter at de kom heim fra at bregnene kvantitativt spiller en rolle, er
seteren» (Selbu). det ogsli der at de mest er blitt brukt til f6r.
NT: « G roft [ordet er her uttrykkelig ogsli Av 53 herreder som det foreligger opplysnin­
oppgitt for Pteridium] ble brukt til gresmat ger fra, ligger de 20 i Ho og SF, dessuten 7
ca. 1900» (Kolvereid). - «Store bregner tid­ i N og 5 i VA. Strutsvinge, som vokser i
ligere brukt til f6r» (Leksvik). - «Blomme, tettere, mer ensartede bestander og med
d.v.s. store bregner, ble sllitt til f6r, men større bladproduksjon pr. flateenhet enn
mlitte tas tidlig, før de var blitt brune pli noen annen bregne i Norge, later ikke til li
undersiden av sporehopene» (Leksvik). - ha vært ofte brukt, sannsynligvis fordi bla­
« G røfti er blitt brukt, særlig til gris. Ogsli dene er grove og stive. Det samme er ogsll.
kyr eter den, men planten mli benyttes mens grunnen til at ormetelgen, iallfall når den er
den er fersk» (Vikna). helt utvokst, heller ikke gjerne har vært tatt.
N: « G ro/ti er vanligvis ikke blitt brukt. I Derimot blir det uttrykkelig opplyst fra at­
et tilfelle ble den gitt til gris, men den var skillige steder at skogburkne (Athyrium
ikke begeistret for det» (Bindal). - «Høy filix-femina) ble tatt fremfor andre; for­
av blom er groft og vassfullt» (Flakstad). uten at den er ytterst vanlig på Vestlandet,
- «Om somaren, før anna gras var vakse, er den den mykeste av alle, men formodent­
kunne ein slli blada av ormetelg, einstape og lig også en av dem som det er minst mat i,
skogburkne og tørka det til f6r» (Hattfjd.). - det er ikke for intet at den har fått nav­
- «I 1 9 1 4-1918 nytta eg bregner som f6r: net vassbregne. Smørteigen (Dryopteris ore­
Vi slog graset og turka det som anna gras, opteris) blir mangesteds ansett som den fi­
helst noko mindre, sli ikkje dei smli blada neste.
skulle ry av» (Kjerringøy). - «Brukt til Måten å sanke bregnene pli varierer atskil­
grisef6r, men i liten mlilestokk» (Leirfj.). - lig. Of test blir de skåret med sigd, men det
«En jeiske som ligner kujeisken, men er me­ er av interesse å se at en også har benyttet
get mindre, og som forekommer sprett i ut­ den 'ryske' -metoden som har vært den van­
sllitter, særlig i bjerkelier, var regnet for al­ lige når det gjelder fryden (Luzula silvatica,
mindelig godt f6r nlir den ble blandet med s.d.). - Hvis en forsøker å rive av de store
annet gres, og reknedes ikke som 'ogres'. De bregnebladene uten å knekke dem først, vil
øvrige sorter ble nok av og til høstet, men de sterke strengene av lednings- og støttevev
ble da holdt for seg selv, sli dette f6ret kunne som regel skjære seg inn i hånden.
'bløytes pli', dvs. det ble pakket i buholker Når nyskårne bregner ble gitt grønne og
og sllitt kokende vann over» (N. Rana). - ferske, var det gjerne grisen som fikk dem,
«Smlijeske blir innhøstet blandt annet skogs­ eller kalver som måtte stå i fjøset, mer unn­
græss til f6r, men de groveste utvoksne plan- taksvis andre dyr. Når bregner ble tatt som

325