Page 338 - Planter og tradisjon

store bregner, men særlig om strutsevingen, (Kinsarvik). - «Dei brukte å hakka han
som er helt dominerende. De skar den med sund og blanda han saman med busaltet»
sigd føre santihansti og tørket den til vinter­ (Kvam). - «Burkn, serleg om skogburkne,
bruk. Kuene tok den gjerne» (Hedrum). men elles samnamn på alle bregner. I brek­
T: «Låk, slåk, buslåk. Alle disse navn kor og brot på heimebøen vaks det burk, og
brukes i Fyresdal. De sikter visstnok ikke til denne vart riven og nytta til svin, anten
forskjellige arter [en prøve av buslåk var rå eller koka saman med annan grisemat.
Dr. filix-mas] . Navnet låk er sannsynligvis Det var ikkje lite av bregner på dei utmarks­
det mest ekte for Fyresdal. Bladene ble 'gra­ slåttor som tidlegare vart slegne. Under turr­
set' om sommeren. For bjørnekam om våren. høying var sporestøvet ei stor plage. Hus­
Disse ble særlig brukt til hestef6r» (Fyres­ dyri lika lite slikt burkna-høy, og nærings­
dal). «Dei mest bruka av bregner til f6r verdet var vel og lite» (Kvam). - «Blom
var . . ormesløk, kalla gjeitsløk» (Kviteseid; vert litt nytta om våren til kaivar som ein
.
ble gitt til geitene, sml. Blechnum). Også i ikkje kan sleppa ut på beite saman med den
Seljord nyttet de til f6r «den store bregna andre buskapen. Lenger inn i fjordane har
som me kallar sløk» (D.filix-mas eller A. folk ei heil onn etter slåtten til å skjera blom
filix-femina). i lider og urder, ber det heim og turkar det
AA: «Eg hugsar som smågut at vi om su­ i hesjer og har det som hjelpef6r om vinte­
maren av og til plukka 'log', strutsvinge, til ren» (Lindås) . - «Blad av einstabbe og især
grisemat» (Evje). av blom var bruka til f6r. Einstabben laut
VA: I Bakke ble en bregne brukt til gri­ ein hakke og ha mjøl på for den var ring i
sef6r, men en gang (i 1 9 50-årene) ble et par f6rverd og vart bruka mest til hester. Men
griser syke og bregnen fikk skylden. - blomen var og er bruka som den er, helst til
«Man skar 'burkl' med sigd mellom steiner kyr. Blom vart samla og bruka som marke­
og i urer og tørket til vinterbruk. Man døyet høy» (Masfj.). - «Blommen var halden for
den (slog varmt vann på) og fikk en god dårlegt f6r, berre guleblommen [ Dryopteris
'log'» (Bjelland . - I Kvås ble bladene av oreopteris] var brukande. Guleblommen hev
)
oremetelg eller skogburkne stundom sanket god ange, men det kjennest lite ange av han
som nødf6r. - «For 40-50 år siden plukka når han er turr. Den andre blommen måtte
dei burkne til kuer som stod inne eller i tjor dei slå før jonsok skulle han vera gang i til
om sumaren. For 60-70 år siden [skrevet i f6r» (Modalen). - «Bladi av hurten, burt­
1 9 50-årene] ble det skåret litt burkne og litt nagras, til f6r, men ein set ikkje stor pris
einstape, særlig av husmenn og andre fat­ på det» (Strandeb.). - «Bortn, vesentlig A .
tigfolk, ble tørket, nyttet i vintertia til filix femina, ble brukt til busalt til kreatu­
'døysle' (slo varmt vann på, + lauv, halm rene ved å slå salt eller saltlake på. Man
o. l.)» (Laudal). - «Då æg va liden, pelte skar den tidlig på sommeren og brukte den
æ sommeti heime borkn ihob mæ ongt røne­ da som f6r til kalvene» (Strandeb.). - «Det
løu når mi hadde en kålv som va for liden er blad av (skog-)burknen dei nyttar til
te å gå mæ kreture i marka, å kalven åd dæ krøterf6r. Dei skjer han og hesjer han» (Ul­
nær han blei vånt mæ de. Så æ dæ øu i Spind vik). - «Alle bregner heter blom på Voss.
å Herad på enkelte gare» (Lista). Athyrium filix-femina er langt vanligere enn
R : «Det er dei allerstørste bregner som de andre og gror i massevegetasjon i liene.
kallast bort. Vart fyrr skoren, turka, og Der ble den sanket i betydelige mengder til
gjeve som f6r til kretura» (Forsand). sauef6r. På Lid tok de den hjem om somme­
Ho: «Vanleg blom er den beste til f6r» ren på løypestreng ( 1 8 90-årene), tørket den
(Bruvik). - «Ormetelg sanket til kreatur­ på tunet, og oppbevarte den til vinteren. Det
f6r» (Etne). - «Loken skar dei og hesja. var vanlig på Voss å sende hestene til Hard­
Men den måtte haustas før jonsok om det anger for vinteren. De betalte kr. 1 0 ,- for
skulle vera noko gagnleg f6r» (Etne). - f6ringen. I Hardanger begynte de pløying
« Burtnen slår me til smalef6r um sumaren» 1 . mai, og p3. Voss 7de, så den uken kunne

323