Page 338 - Planter og tradisjon
P. 338

store  bregner,  men  særlig  om  strutsevingen,  (Kinsarvik).  - «Dei  brukte  å  hakka  han
         som er helt dominerende.  De skar den med  sund  og  blanda han  saman  med  busaltet»
         sigd føre santihansti og tørket den til vinter­  (Kvam).  - «Burkn,  serleg  om  skogburkne,
         bruk.  Kuene  tok den  gjerne»  (Hedrum).   men elles samnamn på alle bregner.  I  brek­
           T:  «Låk,  slåk,  buslåk.  Alle  disse  navn  kor og brot på heimebøen vaks det burk, og
         brukes i Fyresdal. De sikter visstnok ikke til  denne  vart  riven  og  nytta  til  svin,  anten
         forskjellige  arter  [en prøve  av  buslåk  var  rå eller koka  saman  med  annan  grisemat.
         Dr.  filix-mas] .  Navnet  låk  er sannsynligvis  Det var ikkje lite av bregner på dei utmarks­
         det mest ekte for Fyresdal. Bladene ble 'gra­  slåttor som tidlegare vart slegne. Under turr­
         set' om sommeren. For bjørnekam om våren.  høying  var  sporestøvet  ei  stor  plage.  Hus­
         Disse  ble  særlig  brukt  til  hestef6r»  (Fyres­  dyri  lika  lite  slikt burkna-høy,  og  nærings­
         dal).  «Dei  mest bruka  av  bregner  til  f6r  verdet  var  vel  og  lite»  (Kvam).  - «Blom
         var  . .   ormesløk, kalla gjeitsløk»  (Kviteseid;  vert  litt nytta  om  våren  til kaivar som  ein
            .
         ble  gitt  til  geitene,  sml.  Blechnum).  Også  i  ikkje kan sleppa ut på beite saman med den
         Seljord  nyttet  de  til  f6r  «den  store  bregna  andre  buskapen.  Lenger  inn  i  fjordane  har
         som  me  kallar  sløk»  (D.filix-mas  eller  A.  folk ei heil onn etter slåtten til å skjera blom
         filix-femina).                           i  lider og urder, ber det heim og turkar det
           AA:  «Eg hugsar som  smågut at vi om su­  i  hesjer og har det som hjelpef6r om  vinte­
         maren  av og til plukka 'log',  strutsvinge, til  ren»  (Lindås) .   - «Blad av einstabbe og især
         grisemat» (Evje).                         av  blom  var bruka  til  f6r.  Einstabben  laut
           VA:  I  Bakke ble en bregne brukt til gri­  ein hakke og ha mjøl på for den var ring i
         sef6r, men en gang (i  1 9 50-årene) ble et par  f6rverd  og  vart  bruka  mest  til  hester.  Men
         griser  syke  og  bregnen  fikk  skylden.  -  blomen var og er bruka som den er, helst til
         «Man  skar  'burkl'  med  sigd  mellom  steiner  kyr. Blom  vart samla og bruka som marke­
         og i urer og tørket til vinterbruk. Man døyet  høy»  (Masfj.). - «Blommen  var halden for
         den  (slog  varmt  vann  på)  og  fikk  en  god  dårlegt f6r, berre guleblommen  [ Dryopteris
         'log'»  (Bjelland .   - I  Kvås  ble  bladene  av   oreopteris]  var brukande.  Guleblommen hev
                      )
         oremetelg  eller  skogburkne  stundom  sanket  god ange, men det kjennest lite ange av han
         som nødf6r. - «For 40-50 år siden plukka  når han  er turr.  Den andre blommen måtte
         dei burkne til kuer som stod inne eller i tjor  dei  slå  før jonsok skulle han  vera gang i  til
         om  sumaren.  For  60-70  år siden  [skrevet i  f6r»  (Modalen).  - «Bladi  av  hurten,  burt­
         1 9 50-årene]  ble  det skåret litt burkne og litt  nagras,  til  f6r,  men  ein  set  ikkje  stor  pris
         einstape,  særlig  av  husmenn  og  andre  fat­  på  det»  (Strandeb.). - «Bortn,  vesentlig  A  .
         tigfolk,  ble  tørket,  nyttet  i  vintertia  til   filix  femina,  ble brukt  til  busalt  til  kreatu­
         'døysle'  (slo varmt vann  på, + lauv,  halm  rene ved å  slå  salt  eller  saltlake  på.  Man
         o. l.)»  (Laudal).  - «Då  æg  va  liden,  pelte  skar den  tidlig på sommeren  og brukte den
         æ sommeti heime borkn  ihob mæ ongt røne­  da som f6r til kalvene»  (Strandeb.). - «Det
         løu når mi hadde en kålv som  va for liden  er  blad  av  (skog-)burknen  dei  nyttar  til
         te å gå mæ kreture i marka, å kalven åd dæ  krøterf6r. Dei skjer han og hesjer han»  (Ul­
         nær han blei vånt mæ de. Så æ dæ øu i Spind  vik).  - «Alle  bregner  heter  blom  på  Voss.
         å Herad på enkelte gare» (Lista).        Athyrium  filix-femina er langt vanligere enn
           R :   «Det  er  dei  allerstørste  bregner  som  de  andre  og  gror  i  massevegetasjon  i  liene.
         kallast  bort.  Vart  fyrr  skoren,  turka,  og  Der ble  den  sanket i betydelige mengder til
         gjeve  som f6r til  kretura»  (Forsand).   sauef6r. På Lid tok de den hjem om somme­
           Ho:  «Vanleg  blom  er  den  beste  til  f6r»  ren  på  løypestreng  ( 1 8 90-årene),  tørket den
         (Bruvik).  - «Ormetelg  sanket  til  kreatur­  på tunet, og oppbevarte den til vinteren. Det
         f6r»  (Etne).  - «Loken  skar  dei  og  hesja.  var vanlig på Voss å sende hestene til Hard­
        Men den  måtte  haustas  før  jonsok  om  det  anger  for vinteren. De  betalte kr.  1 0 ,- for
         skulle  vera  noko  gagnleg  f6r»  (Etne).  -  f6ringen.  I  Hardanger  begynte  de  pløying
         « Burtnen  slår me  til  smalef6r um  sumaren»   1 .   mai,  og p3. Voss  7de,  så  den  uken  kunne

                                                                                       323
   333   334   335   336   337   338   339   340   341   342   343