Page 337 - Planter og tradisjon
P. 337

Hver bregneplante har en  stor bladmasse.   sommeren. En måtte væra  så varsom  når en
        Det blir ikke så meget igjen  av den  når den   sanka  denne  planta,  for  en  skar  seg  så  lett
         er tørket,  men  likevel  har bladene of te vært   sundt  i  nevene.  O.K. fortalte  at  de  nytta  e
        brukt  som  for.  Et forholdsvis utførlig  kon-  bregne til lågfor som kua  likte bedre enn .an-





















                         Fig.  93. Ormetelg, Dryopteris filix-mas. / forgrunnen t. v. sisselrot.

         sentrat  av  materialet kan  være på sin  plass,  dre bregner. Etter  hva  jeg forstår måtte det
         fordi  det  forteller  en  del  om  eldre  tiders  væra  Athyrium  filix-femina.  Til  vinterbruk
         driftsmåter og levevis (se også Pteridium).   samlet  de  henne  etter  slåttonna.  De  andre
           Ak:  «På himsæterløkker,  på steinslåttom­  store bregnene, støttkjelg (einstape) t.d., ville
         rådene mellom de gamle åkerækrene, var det  ikke kuene  gjerne  ha.  De  samla  den  inn  og
         mye  av  disse  svære  bregneplantekvastene.  blanna  den  med  risplauvet,  hakklauvet.  Da
         Man  skar  plantene  av  etter  tuenes  over­  tok  kuene  den  bedre.  Småkjelg,  fugletelg
         flate  og  tok  dem  med  i  høyet.  Var  ansett   [ Dryopteris  linnaeana]  ble  for  gammelt
         som bra  for  i  tørret lagret  tilstand.  Dyrene  kalt ørmgras.  Den  ble samla  i  små kjerv og
         ville  ikke  spise  dem  ferske.  I  gamle  tider  hengt til tørk da  de lauvet om høsten.  Men
         bandt  man  sammen  disse  svære  forkvaster.  den  yngre  generasjon  bruker  bare  betegnel­
         Med venstre arm tok  man  rundt hele  kvas­  sen  ørmgras  på større bregner og  nesten  in­
         ten,  klemte  den  sammen  med  en  lang  viu­  gen  av  de yngre kjenner  navnet  kjelg»  (El­
         eller  søljukvist,  idet  man  inne  i  bunten  la   verum). - « Vi brukte låg av bladen + e    lauv­
         noen  laukvister  for  å  oppnå  rummeligere  for» (St. Elvdal).
         tørk  under  lagringen»  (Nannestad).  - Om   B :   «Busløk  står  spredt,  en  og  en  bregne,
         'ormestamp'  (formodentlig  ikke  einstape,   meget mindre enn ormegras, som vokser mer
         men  andre  bregner),  heter  det  fra  samme  samlet.  Busløk  ble  sanket  som  for,  men
         herred:  «Man  tok  omkring  hele plantekvas­  ormegras ikke, og heller ikke einstakk» (Flå).
         ten  og skar den  så  av ved roten  med sjyrua,   - « Busløk  skal  ha  vært  brukt  til  dyrefor»
         så man  fikk hele bunten  som et kjerve. Dette   (Nore).  - «Busløk  er  ei  finare  bregne  enn
         foret  spiste  ikke  dyrene  grønt,  men  i  lagret  ormesløk. Dei rispa busløk og moltegras attåt
         tilstand  om  vinteren  var  det  ansett  for  å  lauvet til for»  (Sigdal). - «Bregner ble slått
         være et verdifullt for»  (Nannestad). - «Ca.  sammen  med  annet  skoggras,  men  ble  ikke
         1860 ble bregner enkelte steder sanket og gitt  holdt  for  å  være  godt  for.  Kyrne  likte  det
         til sauene.  En  la  det  på hjell»  (Ullensaker).   ikkje godt» (Uvdal).
           He:  «Ymse  bregneblar  har  vært  nytta  til   V :   « Slåk har vært slått, tørket og brukt til
         for. R.S. (f. 1840) samla  inn mye 'gjittkjelg'  for. Men  ikke  alle slag er like gode»  (Brun­
         som  hu  kokte  låg  på  i  setra  gjennom  hele  lanes).  - « O rmeslåkk  kanskje  sagt  om  alle


         322
   332   333   334   335   336   337   338   339   340   341   342