Page 337 - Planter og tradisjon

Hver bregneplante har en stor bladmasse. sommeren. En måtte væra så varsom når en
Det blir ikke så meget igjen av den når den sanka denne planta, for en skar seg så lett
er tørket, men likevel har bladene of te vært sundt i nevene. O.K. fortalte at de nytta e
brukt som for. Et forholdsvis utførlig kon- bregne til lågfor som kua likte bedre enn .an-

Fig. 93. Ormetelg, Dryopteris filix-mas. / forgrunnen t. v. sisselrot.

sentrat av materialet kan være på sin plass, dre bregner. Etter hva jeg forstår måtte det
fordi det forteller en del om eldre tiders væra Athyrium filix-femina. Til vinterbruk
driftsmåter og levevis (se også Pteridium). samlet de henne etter slåttonna. De andre
Ak: «På himsæterløkker, på steinslåttom­ store bregnene, støttkjelg (einstape) t.d., ville
rådene mellom de gamle åkerækrene, var det ikke kuene gjerne ha. De samla den inn og
mye av disse svære bregneplantekvastene. blanna den med risplauvet, hakklauvet. Da
Man skar plantene av etter tuenes over­ tok kuene den bedre. Småkjelg, fugletelg
flate og tok dem med i høyet. Var ansett [ Dryopteris linnaeana] ble for gammelt
som bra for i tørret lagret tilstand. Dyrene kalt ørmgras. Den ble samla i små kjerv og
ville ikke spise dem ferske. I gamle tider hengt til tørk da de lauvet om høsten. Men
bandt man sammen disse svære forkvaster. den yngre generasjon bruker bare betegnel­
Med venstre arm tok man rundt hele kvas­ sen ørmgras på større bregner og nesten in­
ten, klemte den sammen med en lang viu­ gen av de yngre kjenner navnet kjelg» (El­
eller søljukvist, idet man inne i bunten la verum). - « Vi brukte låg av bladen + e lauv­
noen laukvister for å oppnå rummeligere for» (St. Elvdal).
tørk under lagringen» (Nannestad). - Om B : «Busløk står spredt, en og en bregne,
'ormestamp' (formodentlig ikke einstape, meget mindre enn ormegras, som vokser mer
men andre bregner), heter det fra samme samlet. Busløk ble sanket som for, men
herred: «Man tok omkring hele plantekvas­ ormegras ikke, og heller ikke einstakk» (Flå).
ten og skar den så av ved roten med sjyrua, - « Busløk skal ha vært brukt til dyrefor»
så man fikk hele bunten som et kjerve. Dette (Nore). - «Busløk er ei finare bregne enn
foret spiste ikke dyrene grønt, men i lagret ormesløk. Dei rispa busløk og moltegras attåt
tilstand om vinteren var det ansett for å lauvet til for» (Sigdal). - «Bregner ble slått
være et verdifullt for» (Nannestad). - «Ca. sammen med annet skoggras, men ble ikke
1860 ble bregner enkelte steder sanket og gitt holdt for å være godt for. Kyrne likte det
til sauene. En la det på hjell» (Ullensaker). ikkje godt» (Uvdal).
He: «Ymse bregneblar har vært nytta til V : « Slåk har vært slått, tørket og brukt til
for. R.S. (f. 1840) samla inn mye 'gjittkjelg' for. Men ikke alle slag er like gode» (Brun­
som hu kokte låg på i setra gjennom hele lanes). - « O rmeslåkk kanskje sagt om alle

322