Page 336 - Planter og tradisjon

gret ho; tårone råka på den vesle soldoggen ORYAS OCTOPETALA L., REINBLOM. I
og er der enno, dei turkar aldri» (Velfj.). - fjellet, mest på kalkrik jord, hele landet.
Sml. også navnet Jesu svedegres, som skal Også noen få steder i lavlandet på Østlan­
sikte til «Jesu sved i Getsemane» (N. Rana). det. - Hvor denne planten brer seg utover
i store matter, dekt av hvite blomster og se­
Navnet soldogg, soldugg, er blitt spredt på nere av de iøyenfallende frøhodene, hører
litterær vei så meget at det nå er vanskelig å den til de vakreste og mest karakteristiske
si hvor dette navnet er sekundært og hvor fjellplantene, og folk har ikke kunnet unngå
det kan ha vært stedegent. Det er kjent på­ å legge merke til den. Dessuten er den en in­
fallende mange steder i T og videre rundt dikator på gode vekstforhold i fjellet; sam­
til Ho, og til dels forsikres det at navnet er men med den fins nesten alltid næringsrike
gammelt. - Doggblom Os, Modalen (Eksin­ beiteplanter og mange kravfulle arter. Like­
gedalen ). - Dogg-gras Beitstad. vel har den spilt liten rolle i folkebotanikken.
Jomfru Maria(s) tåregras Afj.; Kolvereid;
Velfj. - Maria tåregras (og bare tåregras) Navnene reinrose og reinblom, i varian­
Beitstad. - Jomfru Maria tårer Snåsa. - ter, er vanlige mangesteds, men det er alltid
Marie tåregras Vefsn. - Jomfru Marias uvisst om de er av litterær opprinnelse. Til
kutthår Frol. - Jomfru Marias sveitte Bjel­ dels blir de også brukt om Ranunculus gla­
land, Åseral. - Jesu tåregres Vefsn. - cialis.
Je·sus svedegres, -svededråper, -blodsdråper Enkeltopplysninger: K vitkari Bodin. -
(N. Rana). - Judasskjegg Kvam NT. - Fjellbrud Velfj. - Hvitveis Karlsøy ( «også
Arons skjegg Hemne. ellers i Troms»). - Alpeviol (v, ikke /) Kjel­
Ringormgras Dovre, Etnedal (-ørm-); vik.
Sande V; Seljord, Vinje; Gjerstad, Arendal;
Skudenes (-orme-, likesom de følgende fra DRYOPTERIS FILIX-MAS (L.) SCHOTT,
Vestlandet); Alversund, Fitjar, Kvinnh., Me­ ORMETELG, OG ANDRE STORE BREG­
land, Strandeb., Tysnes; Hornindal, N. NER. - Av andre store bregner som vokser i
Vågsøy (reng-); Bolsøy, Grytten, Straums­ tuer, som ormetelgen, har Norge et betydelig
nes, Sunndal, Sunnylven, Surnadal, Syvde, antall arter, hvorav følgende er særlig van­
Tresf j., Tustna (MR mest reng-, likesom ST lige: Geitteig (D.dilatata), broddteig (D.spi­
til dels); Hemne, Orkdal, Osen, Selbu, Stjør­ nulosa), skogburkne (Athyrium filix-femina)
na, Vinje, Trondh.; Inderøy, Leksvik; Anke­ og strutsvinge (Matteuccia struthiopteris),
nes, Bø, Rødøy, Velfj. - Ormegras Rollag langs kysten også smørteig (D.oreopteris).
)
(ørme-; også om Blechnum og Pteridium ; Der hvor det har vært knyttet praktisk in­
Bygland. - Doggormgras Bykle. - Gar­ teresse til dem, har folk lagt merke til for­
ormgras Bakke. skjelligheter mellom artene. Til dels har de
Nårehlegras Stordal. - Nårejtl, f., Øre. da kunnet skille dem fra hverandre etter
- lg{egras Hjartdal (Tuddal). - Spreng­ bygningstrekk som er så pass lite iøyenfal­
gras Bjugn, Budal ( «det almindelige navn på lende at en skulle tro bare fagfolk ville legge
soldugg, men tettegras er også kalt så»), merke til dem. Men ellers skjelner ikke folk
Singsås, Soknedal (-gress). Sml. Pinguicula. mellom dem, og de vil her bli behandlet sam­
- Tjettgras Kvam NT (også Pinguicula). let.
- Tettgubbe Elverum (også Pinguicula). Bregnene har i ganske stor utstrekning
Aumingras Velfj. ( «Antagelig en forkor­ vært brukt til kreatur/or, enten bladene eller
telse for 'augemeingras' . Planten ble brukt de underjordiske delene. Om dette emnet er
»
mot øyensykdom). her, i tillegg til eget materiale, benyttet også
Mindre sikre navn er: Flugugras Vinje T. det som Norsk Etnologisk Gransking har
- Flogefangare Nes VA. - Lækjeblekke fått inn som svar på en utsendt spørreliste
Bykle. - Støylsgjente Jølster (navnet skal (1948) og som dr. phil. Lily Weiser Aall
også ha vært brukt om Plantago major). elskverdig har stilt til rådighet.

321
2 1 - Planter og tradisjon