Page 335 - Planter og tradisjon

folk også i eldre tid en og annen tilfeldig net som et svært godt middel mot forkjølel­
gang ha lagt merke til, men dette later ikke sessår (Fyresdal) og på såre lepper: «Dei
til å ha satt noen spor etter seg i folketro, seige bladene brukte vi da vi gjetet og smurte
og de få navnene som gir uttrykk for denne oss på munnen med, når vi var blitt såre av
fluefangsten, kan være forholdsvis nye. å drikke i myrputtene» (Bjelland; lignende i
Det særpregete utseendet disse plantene Bykle). Også på andre sår (Time; Bolsøy;
har, har satt fantasien i sving og har ført til N. Rana) og på vorter (Veøy).
at de er blitt brukt på forskjellig vis i folke­ «Dersom en strøk den duggete bladplate
medisinen, særlig mot ringorm. Dette ordet mot øyet, fikk en klarere syn» (Kvam NT).
er blitt brukt om hudinfeksjoner, helst slike - «Duggen på bladene ansåes å kunne hel­
som viser seg som små ringer eller flekker; brede øyensykdom» (Velfj., sml. navnet au­
men som så ofte når det gjelder hudsyk­ mingras). - Dette henger sikkert sammen
dommer, er definisjonen ikke skarp. Andre med troen på at Jomfru Marias tårer falt på
navn for ringorm var garorm (Bakke), dogg­ planten (se nedenf.).
orm ( «finner, kveiser i anlitet» Bykle). Slik Til dels ble planten regnet som giftig
bruk av planten er blitt notert fra 1 9 h. (Tresfj.). «Som barn turde vi ikke ta i den»
rundt kysten fra V til N, med en overvekt (Trondheim).
i MR. Fra de aller fleste av disse stedene er «Avkok av soldogg brukast som lækjeråd
også navnet nngormgras blitt oppgitt; en imot trommesykje hjå hesten. På stølen vart
må tro at planten har vært brukt på samme vår hest korert på den vis. Han vart no iall­
måten på andre steder hvor intet er oppgitt fall frisk att etter handsamingi» (Kvam Ho).
om bruken, men hvor samme navnet fins. Men planten skulle også kunne være farlig
Noen eksempler på bruken: «Garormgras til for husdyr. «Når hest, sau eller ku eter i seg
å legge på garorm- (ringorm-) svuller» denne plante så kreperer de straks, - vom­
(Bakke). - «Bruktes frisk som omslag mot men sprenges ut, derav navnet sprenggress.
ringorm i huden på mave og rygg» (Stran­ Denne plante har vært fryktet fra gammel
deb.). - «Då eg var liten, hadde eg ringorm tid og er det den dag idag» (Soknedal, inn­
i ansiktet og han far gjekk burt i myra og sendt prøve var D.anglica). Samme navnet,
tok denne planten og gnidde på den staden sprenggras, er uttrykkelig oppgitt for Dro­
eg var låk, og um ei tid gav det seg» (Herøy sera også i noen andre herreder i ST uten at
MR). - «Um sumaren får krøtera i marka samme tro syntes å være kjent; dette navnet
ringorm og frå krøtera kjem det over på er også brukt om andre planter. - «La seg
folk. Ringormen ser ut som skruvkaker på på saulevren» (Hjartdal: Tuddal, opplyst i
huda. Mot ringorm nytta dei soldogg. Dei forbindelse med navnet igfegras).
smurde slimet av blada på ringormen. Mot Også en annen tro, som overveiende hører
ringorm nytta dei også smørlake som dei til Pinguicula, kan være knyttet til Drosera :
bråka ut av smøret etter dei salta det» «Mange budeier her mener at rømmen blir
(Straumsnes). - «Den sleipa som laga seg til fort sur og seig når kua har eti tettgubbe,
i planten, smurde dei på ringormen» (Syvde). altså Drosera og muligens Pinguicula. Jeg
- «Har sett ået brukt en gang. Planten ble vet ikke om kuene tar av disse plantene, men
tatt i roten og gnidd mot utslettet, så det mor mente å ha gjort denne erfaring» (El­
meste av saften i bladene ble presset ut og verum).
på utslettet» (Hemne). - «En mann i Til planten har det vært knyttet en del
Bergom kjente den som et godt middel mot sagn, som til dels har gitt seg utslag i nav­
ringorm og hadde også skaffet planter til nene. «Det er den planten Jesus tørket svet­
folk annetsteds» (Leksvik). ten med, da han hang på korset [ ! ] , derfor
Det er også oppgitt fra god kilde at plan­ blir den aldri tørr» (Snåsa: Imsdalen; medd.
ten ble brukt mot helvedesild, nårehle, og husket ikke navnet på planten, men identi­
derfor fikk navnet nårehlegras (Stordal). tet utvilsom). - «Då Maria stod attmed
Foruten mot 'ringorm' er planten blitt reg- krossen og såg korleis son , n hennar leid,

320