Page 29 - Planter og tradisjon

«Før i tida låg gjerne skaten, toppen av trea, nene følger ikke nødvendigvis årringene.
etter skogsdriftene att i skogen og råtna» Malmveddannelsen er arvelig bestemt, men
(Trysil: Engerneset). - « ' Froin furu har til en viss grad også påvirket av ytre for­
lang skat', har jeg hørt» (N. Odal). - hold, bl. a. veksthastighet.
« S kat, lang a, er avfallet, dvs. toppen og Det er særlig hos furu at malmveden har
greiner som ligg att og som berre kan nyttast hatt praktisk betydning, derfor er også den
til omnsved, når ein har teke stamma og det terminologien som har utviklet seg, særlig
som er brukande av treet. Fureskat, older­ knyttet til furu (s.d., samt gran).
skat, eikeskat. Laukjel, siste vokal millom e På Østlandet heter det malme eller mælme,
og i, er dei greinane som er kvista, dvs. har m., nesten alltid med {, undertiden uten en­
fått kvistene avhogne i passande lengde til devokal, særlig i sammensetninger (furu­
lauvkjerv. Logg er fellesnavn om ferdiglaga ma{m). Ordet blir også brukt adjektivisk,
lauvkjerv og om lauvskog som er nedhoggen ma{'ma, ma{'men.
for å 'loggast'. Pas, lang a, om dei utterste I hele resten av landet, inkl. storparten av
tunne kvistene som ein ikkje nyttar når ein T, heter den indre sonen al (ikke a{ selv om
hogg omnsved. Brukast om alle trcsortar» I ellers hører til målføret), m., til dels adl.
(Jondal). - «Skat kalles granne greiner som Alfuru, alskog (Holum). «Ei adla, furustokk
er for små til å hogge opp til famneved for med mykje adl» (Forsand). En furu kan
salg. Skatet benyttedes til brensel for eget være alvoksen (Hafslo).
bruk» (Aurland; også Syvde). - «Skat, Den ytre sonen kalles på sine steder yte
kvister, av rogn, selje og bjørk, vart ofte (bare notert i Elverum; Singsås, Strinda),
heimkøyrt» som f6r til geit og sau om vin­ men vanligvis geite, eventuelt med d: jeide;
teren (Dalsfj.). - «Skat er avhogde greiner i Trøndelag mest geit. - «Samløypa kalles
av bjørk, eller toppar» (Kjerringøy). - Se furustokker som det ikke fins adel i, men
også Pinus, bl. a. om murua som navn på som består av kvit, løs geite heilt inn til mar­
siste årsskudd på furu og gran. gen» (Aurland; ordet også notert Hafslo).
Tennar. - Tennar er den røde veden som
oppstår i stammer og grener under visse for­
4. Ved hold. Mest blir den utviklet ved et ensidig
Ivar Aasen oppgir geire, m., som navn på en press, for eksempel på undersiden av stam­
årring i ved. Det er senere også blitt brukt i mer som er krumme ved basis, eller i forbin­
litteraturen, men uvisst hvor det er eller har delse med store grener. Denne veden kan
vært stedegent. I var Aasen nevner ordet uten ikke kløves etter rette flater, og den sprek­
stedsangivelse. ker ikke på samme måte som annen ved,
Mårgstråler kan bli kalt speil hvis de, slik fordi fibrene har et uregelmessig forløp. Der
som f. eks. hos bøk, er godt synlige og skin­ er også andre anatomiske eiendommelighe­
nende på radiale flater. Hvis en planke er ter (se bl. a. Mork 1928). Det er særlig i gran
blitt skåret parallelt med en tangent til stam­ at tennar fins, men også i furu, selje o. a.
men, er den «skåret på flas'ken» (også kalt Tennar ble oftest sett på som et lyte ved
//osken, f løske ). Sommesteds definerer de en stokk, men det var visse formål som en
nøyere: Flasken er utsiden av en slik planke helst ville ha slik ved til:
(det er den siden som blir konkav ved tør­ «Når guttene kjøpte bord på bruket for å
ring). lage seg ski, ba de om tenna{. Tremeier skulle
Malmved. - Mens stammen hos en del også gjerne være av tennar ('an' der' var sko­
treslag er tilsynelatende ensartet helt inn ningen under meier på kjelker og sleder; det
(bjørk, osp, lind, lønn), er det hos andre heter fremdeles anderjern hos jernvarehand­
(furu, selje, ask, alm, eik, rogn, gullregn) en lerne)» (Borge). - «I gran som står ustøtt å
utpreget forskjell mellom en ytre og indre glier, lagær'e se tennal, hard mørk ve som e
sone, idet den indre blir mørkere, tettere, feit. Han e full ta kva, stærk mot råtå å slit,
fastere og tyngre. Grensen mellom de to so- å e svær te treskonningær på slepedonningær.

1 4