Page 334 - Planter og tradisjon
P. 334
som fingerbør. «Her i Ullensvang var fyrr (røvsleike), Syvde, Vartdal (røva-), Volda,
brukt å 'klæda brur' av blomar. Brurebuna Ørsta.
den her er gylt kruna, myrk blå eller svart Revablom Sand. - Røvegull Hjørundfj.
trøya og raud stakk. Leikebruri av blomar Bjønnehanskje Sunnfj. (uvisst hvilket her
var då: Raud revebjølla var brurestakken, red). - Bjønnarose Innvik. - Bjørneblomst
ei blåklokka der blomebotnen var knepen av, Sauda.
var tredd ned yver stakken og var brure Fingerbjør Haugesund (-blomster); Ha
trøya, og ei gul soleia eller helst sveveblom ram. - Fingerbjølle Eid MR. - Fingerbo{
var stukken ned til kruna. Dei kunne stå gras Eresfj. Vd. - Fingergull Eid Mr,
sjølve» (Ullensv.). - «Ungane kunde stund Fræna (fenger-), Haram (lengre�), N. Aukra
om laga brudlaup. Dei braut plantar og blo (fenger-), Stordal, Tresfj. (fenger-), Tustna
mar og stakk dei ned i sanden; dette var då ( «det gamle navnet»), Vestnes, Veøy ( «det
brudefylgje. Til brur og brudgom bruka dei garnlaste namnet» ), Voll, Ørskog.
revebjølla i blom. Men dei laut lova mor si å
vaska seg godt på nevane etterpå» (Ulvik). DROSERA L., SOLDOGG. På myr, hele
- «Av dei utsprungne rosene av Digitalis landet. - Av de tre norske artene er særlig
brukar horna å lage 'flotte damer'. Ein trær de to, den rundbladete D.rotundifolia L. og
eine blomsten nedover den andre. Då får den smalbladete D.anglica Huds., vanlige
dama fine tverrfolda skjørt. Dekkblada og over hele landet. Selv om de er små, er de
fruktemnet tek ein bort på alle så nær som blitt lagt merke til på grunn av de røde bla
det siste. Då får dama fin grøn hatt» (Dals- dene med kjertelhår som hvert ender i en
j
f . ). liten glinsende, seig dråpe. At små insekter
blir fanget av disse klebrige hårene, kan vel
Av navnene på Digitalis er revebjelle og
varianter av dette det vanligste (om navnene
på Digitalis, se særlig Holmboe 1928 b og
Nordhagen i VVP). Meldinger om dette nav
net skal forresten behandles med kritikk, for
det hender ikke helt sjelden at i strøk hvor
Digitalis ikke gror vill, blir navnet brukt om
Campanula latifolia (sml. også Verbascum).
Navn av typen revebjelle er kjent og brukt
i hele utbredelsesområdet for vill Digitalis i
Norge, og det er å regne som det eneste
navnet i distriktene øst- og sørfra opp til og
med Ho samt i Trøndelag. Variantene be
står dels i at forleddet reve- blir erstattet
med røva- eller røv- (vanlig i deler av Ho
samt i SF og MR), dels i forskjellig uttale av
-bjelle, som -bjølle, -bjødla (særlig R og Ho),
sjeldnere -bjødda (VA t. d.), -bji(l (Nord
møre t. d.), -bjell (Trøndelag) o. a. Raubjelle
Sunndal. - Navnet blir ofte brukt i flertall,
som revabjødlar o. l.
Revehanske i mange varianter (røvahan
skje o. a.) er ytterst vanlig i SF (notert fra
23 herreder), men sjelden og tilfeldig i nabo
fylkene (røvanskar Masfj., røvahanskar
Sunnylven). Fig. 92. Smalblad-soldugg, Drosera anglica. - Svein
Røveleike Dalsfj., Hjørundfj., Sunnylven Manum.
3 1 9
