Page 334 - Planter og tradisjon
P. 334

som  fingerbør.  «Her  i  Ullensvang  var  fyrr   (røvsleike), Syvde,  Vartdal  (røva-),  Volda,
         brukt å  'klæda  brur' av blomar.  Brurebuna­  Ørsta.
         den  her er  gylt  kruna,  myrk  blå  eller  svart   Revablom  Sand.  - Røvegull  Hjørundfj.
         trøya  og  raud  stakk.  Leikebruri  av  blomar   Bjønnehanskje Sunnfj.  (uvisst hvilket her­
         var  då:  Raud  revebjølla  var  brurestakken,  red).  - Bjønnarose  Innvik. - Bjørneblomst
         ei blåklokka der blomebotnen var knepen av,   Sauda.
         var  tredd  ned  yver  stakken  og  var  brure­  Fingerbjør  Haugesund  (-blomster);  Ha­
         trøya,  og  ei gul  soleia eller  helst  sveveblom  ram.  - Fingerbjølle  Eid  MR.  - Fingerbo{­
         var  stukken  ned  til  kruna.  Dei  kunne  stå  gras  Eresfj.  Vd.  - Fingergull  Eid  Mr,
         sjølve»  (Ullensv.). - «Ungane kunde stund­  Fræna (fenger-), Haram (lengre�), N. Aukra
         om laga brudlaup. Dei braut plantar og blo­  (fenger-),  Stordal,  Tresfj.  (fenger-),  Tustna
         mar og stakk dei ned i sanden; dette var då   ( «det  gamle  navnet»),  Vestnes,  Veøy  ( «det
         brudefylgje. Til brur og brudgom bruka dei  garnlaste  namnet» ),  Voll,  Ørskog.
         revebjølla i blom. Men dei laut lova mor si å
         vaska  seg  godt  på nevane  etterpå»  (Ulvik).  DROSERA  L.,  SOLDOGG.  På  myr,  hele
         - «Av  dei  utsprungne  rosene  av  Digitalis  landet. - Av  de  tre  norske  artene  er  særlig
         brukar horna å  lage 'flotte damer'. Ein trær  de to, den rundbladete D.rotundifolia  L. og
         eine blomsten nedover  den  andre.  Då  får  den  smalbladete  D.anglica  Huds.,  vanlige
         dama  fine  tverrfolda  skjørt.  Dekkblada  og  over  hele  landet. Selv  om de  er små,  er  de
         fruktemnet tek  ein  bort  på  alle så  nær  som  blitt lagt merke til på grunn av de røde bla­
         det siste. Då får dama fin grøn  hatt»  (Dals-  dene  med  kjertelhår  som  hvert  ender  i  en
          j
         f .  ).                                   liten  glinsende,  seig  dråpe.  At  små  insekter
                                                   blir fanget av disse klebrige  hårene,  kan vel
           Av  navnene  på  Digitalis  er  revebjelle  og
         varianter av dette det vanligste (om navnene
         på  Digitalis,  se  særlig  Holmboe  1928  b  og
         Nordhagen i VVP). Meldinger om dette nav­
         net skal forresten behandles med kritikk,  for
         det  hender  ikke  helt  sjelden at i  strøk  hvor
         Digitalis ikke gror vill, blir navnet brukt om
         Campanula  latifolia  (sml.  også  Verbascum).
         Navn av typen  revebjelle  er  kjent  og brukt
         i  hele  utbredelsesområdet for vill  Digitalis  i
         Norge,  og  det  er  å  regne  som  det  eneste
         navnet i  distriktene øst- og sørfra opp til  og
         med  Ho  samt  i  Trøndelag.  Variantene  be­
         står  dels  i  at  forleddet  reve- blir  erstattet
         med  røva- eller  røv- (vanlig  i  deler  av  Ho
         samt i SF og MR), dels i forskjellig uttale av
         -bjelle, som -bjølle, -bjødla (særlig R og Ho),
         sjeldnere  -bjødda  (VA  t. d.),  -bji(l  (Nord­
         møre t. d.), -bjell (Trøndelag) o. a. Raubjelle
         Sunndal. - Navnet blir ofte brukt i flertall,
         som revabjødlar o. l.
           Revehanske  i  mange  varianter  (røvahan­
         skje  o. a.)  er  ytterst  vanlig  i  SF  (notert fra
         23 herreder), men sjelden og tilfeldig i nabo­
         fylkene  (røvanskar  Masfj.,  røvahanskar
         Sunnylven).                               Fig.  92.  Smalblad-soldugg,  Drosera  anglica.  - Svein
           Røveleike  Dalsfj.,  Hjørundfj.,  Sunnylven             Manum.

                                                                                       3 1 9
   329   330   331   332   333   334   335   336   337   338   339