Page 333 - Planter og tradisjon

DIAPENSIA LAPPONICA L., FJELL­ ter det ikke til at den blir regnet som farlig
PR YD. I fjellet, nesten hele landet. - for kreaturer, men dyrene eter den riktignok
Fjellrose Sunnylven. vanligvis ikke.
På atskillige steder er bladene av reve­
DIGITALIS PURPUREA L., REVE­ bjelle blitt sanket og solgt 'til apotek. At den
BJELLE. Vanlig langs kysten fra Brunlanes er en hjertemedisin er kjent, og av kvakk­
til NT. - Som en av våre mest typiske at­ salvere kan den nok ha vært brukt til 'hjerte­
lantiske arter er denne vakre, iøyenfallende dråper', men det er uvisst om dette er gam­
planten vel kjent av praktisk talt alle som melt i folkemedisinen. «Ein plassemann her
bor i kysttraktene (Holmboe 1 9 28 b ). Dette heldt seg med log av røveleike, eit skeiblad
blir bl. a. illustrert av det forholdet at i det kvar dag, i mange år mot hjartefeil» (Syvde).
foreliggende materialet fins det opplysnin­ - Det har vært forholdsvis vanlig å bruke
ger om navn på denne planten fra 39,8 0/o av den på urene sår og svuller (Bamble; Erfj.;
Austevoll, Masfj.; Eikefj., Lavik, Vik,
'Sunnfj.'; Haram; se også Morgenp. 8.8.1954).
Helst tok en da friske blad ( en gammel
kone i Austevoll hakket hull i bladet før hun
la det på såret), eller en kokte graut eller låg
av friske eller tørkete blad.
Det het at de skulle spise bladene når de
skulle gå til fjells, da ble de 'lett-pustne'»
(Bamble; hit må troen være kommet annet­
stedsfra).
En underlig overtro har vært knyttet til
revebjellen: «De måtte ikke plukke bladene
av revebjelle, for da kom reven og tok lam­
mene» (Hosanger). «Røvebjølle var det
strengt forhode å plukka, for då tok ræven
lamma deira som plukka» (Masfj.). «Dei som
riv av ei bjølle av planten, misser eit lam om
sommaren» (Bremanger). Denne troen kan
henge sammen med navn sammensatt med
rev-. - I denne forbindelse kan nevnes en
enkelt opplysning fra Volda: «Dei trur re­
e
ven l e iker seg med bloman » . Sannsynligvis
er den seku d ært oppstått ut fra navnet
n
røve/eike.
At planten har vært regnet som giftig, h a r
Fig. 9 1 . Revebjelle, Digit­ i k ke avholdt barn fra å leke med den. Det
alis pu rpurea , innpla n t et og vanligste har vært at d e brukte blomstene til
fo rvillet i Tjølling . Hvit og å smelle med (som Silene cucubalus, Cam­
rød. panula rotundifolia) , eller d e skjøt med
blomstene ved å putte dem i munnen og blåse
landkommunene i R, 6 3 , 8 i Ho, 7 8 , 9 i SF, dem ut. - « G uttene fanget humler inne i
og 5 0 , 8 i MR. Også utenfor sitt naturli g e blomstene og moret seg med å h ø re dem
vekstområde er planten vel kjent, fordi den surre i n ne i den. Men det hendte at de ble
ofte blir dyrket i hager og lett blir naturali­ stukket. Guttene kunne også rive fangne
l
sert, hvor vinteren ikke er for ko d . humler i to og suge honningen ut av bak­
Nesten over alt hvor revebjellen gror, er kroppen på dem» (Gloppen) . - Barna set­
det vanlig kje t a t den er giftig. Likevel la- ter de k l okkeformete blomstene på fingrene,
n
3 1 8