Page 332 - Planter og tradisjon
P. 332
Smyle, m., ofte i formen smyli, noe sjeld ter av vinterrug.» - Tov Engerdal, Kvikne;
nere smyly, smylu, nesten overalt med tykk Tynset; Brekken, Budal, Hølonda, Lensvik
!: Tynset; 13 B; 14 T; Bygland, Tromøy (bjørktov), Malvik, Meldal (og bjørktov,
(smy{gras), Valle. På en del andre steder, furutov), Melhus, Oppdal, Rennebu, Singsås
som ligger spredt, er navnet neppe gammelt (og bjørktov), Støren (fjel/tov), Alen; In
og stedegent. - Smi!i Lesja; Sigdal; Gjer derøy, Leksvik, Meråker, Nordli, Røyrvik;
pen (smi/u), Rauland; Valle. - Smi{y Flå; Bardu, Målselv, Sørreisa (og lintov). - Dav
Holla. - Smæ{e Løten; Etnedal, Vang, 0. Meråker.
Slidre; Evje, Vegårshei; Åseral; Forsand Fakse er navn på forskjellige arter (se Gra
(smele). - Smøle Bø (også linsmøle), Dran min.), også D. flexuosa: Hurdal; Torpa (her
gedal (sml. Melampyrum), Kviteseid, Nisse ofte fjellfakse). - Æ{jfakse Oslo (Nord
dal; Bykle, Evje, Froland, Gjerstad, Gjøvdal, marka). - Æ{jegras Y. Sandsvær.
Herefoss, Vegårshei ( og runnsmøle, sml. Mogres (lang o, lang e) Beiarn, Elsfj.,
Melampyrum), V. Moland; Bakke, Tonstad, Hattfjd., N. Rana, S. Rana.
Tveit; Forsand, Høyland. - Smylve Time; Stråene blir ofte betegnet med navn som
Kinsarvik, Ulvik. - Smølve Bjerkreim, er felles for de fleste toppgras, særlig bonk( e ),
Høyland; Røldal. - Smelve Imsland, Sul dagrabb, gvein, vein (Enebakk), gråkoll.
dal; Etne. - Smylm Bruvik, Modalen, Men stundom blir slike navn, til dels lokalt,
Voss, Vossestr. (smilm). - Smylja Kvam, regnet som spesifikke for D.flexuosa, såle
Kvinnh. - Smil (sml. Salix herbacea) Ul des: Lusbonk Selbu. - Røskbonk Engerdal.
lensv. (smile); Aurland; Volda. - Smø! 12 - Bunt Rauland. - Bunteng Drangedal,
NT; Vefsn, Velfj. - Små{ Røyrvik (smal); Kviteseid, Nissedal. - Puntastrå Sokndal.
Grane, Hattfjd., Vefsn, Velfj. - Gråkoll Tingvoll. - Ragestrå Eid SF. -
Sveime Bjelland, Finsland, Hægeland, Sylvgras Kyrkjebø (o. fl. st.).
Åseral. - Svimegras Vennesla. Noen enkeltopplysninger: Hestær Dran
Rysk o. l. er brukt som navn på blad gedal ( «Barna kalte stråene av D.flex. så,
skuddene av D.flexuosa i et lite område på for de brukte dem til å 'handle hestær'».
Østlandet, altså langt fra de strøkene hvor Men også andre strå ble brukt i denne leken).
et liknende ord blir brukt som navn på - Brus, brusgras Os. - Besting Vågå. -
Luzula silvatica. I sistnevnte tilfelle må nav Bjørk/em Surnadal. - Kallskjegg Nord
net sikte til at planten ble rysket opp til f6r. reisa. - Smegve Årdal. - Silkjestrå Stor
For smylen kan ikke dette godt tenkes å ha dal (pr.).
vært tilfelle, iallfall foreligger ingen tradi
sjoner om dette; det er heller ikke rimelig at DESCURAINIA SOPHIA (L.) PRANTL
noen med hånd ville samle sammen de tynne ( = SISYMBRIUM S. L.), HUNDESEN
små bladene av smyle, enda de kan vokse NEP. Veikanter o. l., mesteparten av lan
ganske tett f. eks. på bråter og uthogster. I det. - Påfallende nok er det bare øverst i
skriftlige meddelelser blir navn av typen Gudbrandsdal at denne planten er kommet
rysk til dels oppgitt om Festuca ovina, men inn i folkebotanikken: «Brukast til solve
iallfall overveiende gjelder de D.flexuosa. - (sopelimer) og ris til borni. Planta er sterk
Rysk Trysil. - Rusk Elverum, Åmot. - og seig» (Skjåk). - «Ble brukt til koster.
Røsk Engerdal, St. Elvdal. - Blåryskje Få Om vinteren blir det laget opp so!v, sopeli
berg, S. Fron, 0. Gausdal, Øyer. mer, av bjørkekvist; det er mannfolkarbeid.
Tov, m., som navn på smyle har betydelig Men slipper de opp for slike om sommeren,
utbredelse med sentrum i Trøndelag. Som må kvinnfolka lage dem sjøl, og da bruker
de D.sophia» (Vågå).
plantenavn virker det ganske entydig, men
en opplysning fra Hegra er verd å nevne: Semonnsvepo (av Simon) Lom, Skjåk,
«T6v synes ikke å kjennes her for noen vill Vågå.
plante, men bruktes bl. a. i forbindelsen rug Enkeltopplysninger: Trollkjerringrokk
tov om små planter, f. eks. første års plan- Skjåk. - Helvitisfuru Vågå.
3 1 7
