Page 332 - Planter og tradisjon
P. 332

Smyle, m., ofte i formen smyli,  noe sjeld­  ter av  vinterrug.» - Tov  Engerdal,  Kvikne;
        nere smyly,  smylu,  nesten overalt med tykk  Tynset;  Brekken,  Budal,  Hølonda,  Lensvik
         !:  Tynset;  13  B;  14  T;  Bygland,  Tromøy   (bjørktov),  Malvik,  Meldal  (og  bjørktov,
         (smy{gras),  Valle.  På  en  del  andre  steder,  furutov), Melhus, Oppdal, Rennebu, Singsås
        som ligger spredt,  er navnet neppe gammelt   (og  bjørktov),  Støren  (fjel/tov),  Alen;  In­
        og  stedegent.  - Smi!i  Lesja;  Sigdal;  Gjer­  derøy,  Leksvik,  Meråker,  Nordli,  Røyrvik;
        pen  (smi/u),  Rauland;  Valle.  - Smi{y  Flå;   Bardu,  Målselv,  Sørreisa  (og lintov). - Dav
        Holla.  - Smæ{e  Løten;  Etnedal,  Vang,  0.   Meråker.
        Slidre;  Evje,  Vegårshei;  Åseral;  Forsand   Fakse er navn på forskjellige arter (se Gra­
         (smele).  - Smøle  Bø  (også  linsmøle),  Dran­  min.), også D.  flexuosa:  Hurdal;  Torpa  (her
        gedal  (sml.  Melampyrum),  Kviteseid,  Nisse­  ofte  fjellfakse).  - Æ{jfakse  Oslo  (Nord­
        dal; Bykle, Evje, Froland, Gjerstad, Gjøvdal,   marka).  - Æ{jegras  Y.  Sandsvær.
         Herefoss,  Vegårshei  ( og  runnsmøle,  sml.   Mogres  (lang  o,  lang  e)  Beiarn,  Elsfj.,
         Melampyrum),  V.  Moland;  Bakke,  Tonstad,   Hattfjd.,  N.  Rana,  S.  Rana.
         Tveit;  Forsand,  Høyland.  - Smylve  Time;   Stråene  blir  ofte  betegnet med  navn  som
         Kinsarvik,  Ulvik.  - Smølve  Bjerkreim,  er felles for de fleste toppgras, særlig bonk( e ),
         Høyland;  Røldal.  - Smelve  Imsland,  Sul­  dagrabb,  gvein,  vein  (Enebakk),  gråkoll.
         dal;  Etne.  - Smylm  Bruvik,  Modalen,   Men stundom blir slike navn, til dels lokalt,
         Voss,  Vossestr.  (smilm).  - Smylja  Kvam,   regnet  som  spesifikke  for  D.flexuosa,  såle­
         Kvinnh.  - Smil  (sml.  Salix  herbacea)  Ul­  des:  Lusbonk  Selbu.  - Røskbonk  Engerdal.
         lensv.  (smile);  Aurland;  Volda.  - Smø!  12  - Bunt  Rauland.  - Bunteng  Drangedal,
         NT;  Vefsn,  Velfj.  - Små{  Røyrvik  (smal);   Kviteseid,  Nissedal.  - Puntastrå  Sokndal.
         Grane,  Hattfjd.,  Vefsn,  Velfj.        - Gråkoll  Tingvoll.  - Ragestrå  Eid  SF.  -
           Sveime  Bjelland,  Finsland,  Hægeland,   Sylvgras Kyrkjebø (o. fl. st.).
         Åseral. - Svimegras Vennesla.               Noen  enkeltopplysninger:  Hestær  Dran­
           Rysk  o. l.  er  brukt  som  navn  på  blad­  gedal  ( «Barna  kalte  stråene  av  D.flex.  så,
         skuddene  av  D.flexuosa  i  et lite  område  på  for  de  brukte  dem  til  å  'handle  hestær'».
         Østlandet,  altså  langt  fra  de  strøkene  hvor  Men også andre strå ble brukt i denne leken).
         et  liknende  ord  blir  brukt  som  navn  på  - Brus,  brusgras  Os.  - Besting  Vågå.  -
         Luzula silvatica. I sistnevnte tilfelle må nav­  Bjørk/em  Surnadal.  - Kallskjegg  Nord­
         net sikte til at planten ble rysket opp til f6r.   reisa.  - Smegve  Årdal.  - Silkjestrå  Stor­
         For smylen kan ikke dette godt tenkes å ha   dal  (pr.).
         vært  tilfelle,  iallfall  foreligger  ingen  tradi­
         sjoner om dette; det er heller ikke rimelig at   DESCURAINIA  SOPHIA  (L.)  PRANTL
         noen med hånd ville samle sammen de tynne   ( =   SISYMBRIUM  S.  L.),  HUNDESEN­
         små  bladene  av  smyle,  enda  de  kan  vokse   NEP.  Veikanter  o. l.,  mesteparten  av  lan­
         ganske  tett  f. eks.  på  bråter  og  uthogster.  I   det.  - Påfallende  nok  er  det  bare  øverst  i
         skriftlige  meddelelser  blir  navn  av  typen   Gudbrandsdal  at  denne  planten  er  kommet
         rysk til dels oppgitt om Festuca ovina,  men   inn  i  folkebotanikken:  «Brukast  til  solve
         iallfall overveiende gjelder de D.flexuosa.  -  (sopelimer)  og  ris  til  borni.  Planta  er  sterk
         Rysk  Trysil.  - Rusk  Elverum,  Åmot.  -  og  seig»  (Skjåk).  - «Ble  brukt  til  koster.
         Røsk  Engerdal,  St.  Elvdal.  - Blåryskje  Få­  Om  vinteren blir det laget opp so!v,  sopeli­
         berg,  S.  Fron,  0.  Gausdal,  Øyer.     mer,  av  bjørkekvist;  det er mannfolkarbeid.
           Tov,  m.,  som navn på smyle har betydelig   Men  slipper de opp for slike om sommeren,
         utbredelse  med  sentrum  i  Trøndelag.  Som   må  kvinnfolka  lage  dem  sjøl,  og  da  bruker
                                                   de D.sophia» (Vågå).
         plantenavn  virker  det  ganske  entydig,  men
         en  opplysning  fra  Hegra  er  verd  å  nevne:   Semonnsvepo  (av  Simon)  Lom,  Skjåk,
         «T6v  synes  ikke å kjennes  her  for noen vill   Vågå.
         plante,  men bruktes bl. a. i forbindelsen rug­  Enkeltopplysninger:   Trollkjerringrokk
         tov  om  små  planter,  f. eks.  første  års  plan-  Skjåk. - Helvitisfuru Vågå.

                                                                                       3 1 7
   327   328   329   330   331   332   333   334   335   336   337