Page 331 - Planter og tradisjon

slo med stuttorv. Det var nokre turre bak­ ringris. Namnet blir ofte brukt kollektivt:
kar med litt bjørkeskog, og her og der stod 'Smælin står fint no'. 'Det er fin smæle­
nokre grasstrå og raga opp. Det var D.flexu­ hamne burt i lio i sumar'. Det er nok moge­
osa. Brørne mine og eg tykte det var å kasta leg at høgre til fjells vert ]uncus trifidus
tida bort på å slå desse stråa, som til saman rekna med som smæle, og lenger ned i liene
utgjorde nokre bører med gras, men bestefar kanskje andre. Ordet er vel helst eit sam­
og far heldt strengt på at dei skulle slåast; lingsnamn for alt slikt godt feit og fint bei­
såleis hadde det vore og såleis skulle det vera tegras. 'Det er no smælin so gje fint smør'
i all framtid» (Eid SF). Dette er sikkert et sa ei gamal budeie» (0. Slidre). - « Tov,
bilde på hvordan det var mange steder i bjørktov, veks i skuggen under tre, fint,
eldre tider, da vinterforingen av kreaturene grønt, rundt strå, omlag som ei bundings­
nesten helt hvilte på utbyttet av utmarkslåt­ stikke. Alle dyr er glad i den» (Singsås). -
tene. «Mogræs kan jeg ikke huske å ha sett i
Om fjorgammelt gras, se under Gramineae blomst. Bladene vokser opp fra marken og
1
og fig. 1 3. blir ca. 0 cm høye. De er trådformete, myke
1
Som kalender gikk smylen vanligvis inn og glatte» (N. Rana). «Fint gres på moene,
blant de andre grasslagene, men stundom ble uten strå, god kreaturmat» (Målselv).
det lagt merke til nettopp denne arten: «De Der er en vanskelighet i forbindelse med
kunne slippe kuene om våren når det var ordet smyle, at det til dels blir brukt om
rysk» (Trysil). - «Når smyle var korne og flere slags beiteplanter som hører til forskjel­
lauvet fullt utsprotte, vart det rekna som lige botaniske arter, men som har det til fel­
livbergingsbeite i skogen» (Flesberg). Eller: les at de er gode beiteplanter og har ord på
«Det var so vidt beite i skogen når smylen seg for å gi god melk og godt smør. Et eks­
var korne, men når killingprøna [ visstnok empel: «Som det beste beitet blir regnet
Carex globularis, se Carex] kom, var det haustmjelte ( Melampyrum), skogsmyli (Des­
fullt beite for mjølkekyr og geiter» (Fles­ champsia flexuosa), og fjellsmyli eller rein­
berg). - «Når smyle og geitskjørpe [her smyli (Juncus trifidus). De to smyli-sortene
Majanthemum] var kommet, var det beite i mente man hørte til de aller beste beiteplan­
skogen, sa de gamle» (Rollag). - Se ellers ter. Mens fjellsmylin tapte seg fortere utover
Gramineae. sommeren, holdt skogsmylin seg lenger frisk.
I barneleker med strå ble ofte smylen fo­ På forsommeren var f jellsmylin holdt for
retrukket til bestemte formål, f. eks. å tre den beste» (Uvdal). I T blir ofte Melampy­
jordbær eller blåbær på og til å 'bytte hes­ rum kalt smyle (foruten høgsmell o. 1.), i de­
ter', men ikke som noen fast regel (se Grami­ ler av Agder kan Festuca ovina komme inn
neae). under samme navnet, i O er ]uncus trifidus
ofte kalt smæ/e, og i Sogn er stundom ]un­
Mens smylebunke er en litterær nyskap­ cus trifidus, men især Salix herbacea kalt
ning ( som ikke burde fortsette å brukes), er smil. Derfor er det i disse strøkene ikke all­
smyle, m., i tallrike varianter, et meget ut­ tid sikkert at ordtak om smyle bare sikter til
bredt navn. I bygdemålene sikter det ute­ D.flexuosa. Dette gjelder kanskje særlig
lukkende til bladene, og folk regner ofte ikke Sogn. «Naor kjydn beita smilen, slaikja dei
engang med at det hører noen blomstrende smør» er notert i Aurland i forbindelse med
strå til dem. Noen eksempler på beskrivel­ en prøve av D.flexuosa. Men både i Aurland
ser: «Smyle renn opp som granne grasstrå, og ellers i Sogn er smil oftere Salix herbacea,
som hyssing, of te i granskog, ser leg når dei og ordtaket i Sogn: «'Kunne eg berre få
har hogge timroer, - ikkje blomar» (Bø T). smil, skulle eg gjerne gå ei mil', sa sauen»
- «Namnet smæle blir brukt om smått, fint, sikter vesentlig til denne planten.
mjukt, grønt beitegras med smale trådforma Plantenavnet smyle går inn i atskillige
blad. Det veks helst millom kjerr og små­ stedsnavn. Det kan også brukes i adjektivisk
busker, t. d. innunder briskjekjerr og kjer- form, - et lende er smylut (Tinn).

316