Page 330 - Planter og tradisjon

navn i N for høye toppgras (se Gramineae), landet. På spørsmål om hvilken viltvoksende
men blir særlig brukt om D.caespitosa (med plante som blir regnet som det beste beitet,
eller uten tilføyd -tuve, -strå ell. I.) Elsfj., blir denne arten oppgitt oftere enn noen an-
Hammarøy, Hattfjd., Korgen, Lurøy, Rød­
øy, N. og S. Rana.
A{jetuve, -gras Grane, Vefsn (æ!je-, også
æ!g-, hæ{je-).
Eitertuve Salangen. - Tisketuve Bardu.
En gruppe navn blir brukt i N og Tr. om
høye stive strå, helt overveiende om D.caes­
pitosa: Repstreng Ankenes, Buksnes, Bø
(repp-), Gimsøy, Hadsel, Hammarøy (reip-),
Sortland, Steigen (repp-), Tjeldsund. -
Ripsstreng Tysfj. - Rebbstreng Hammarøy,
Sortland. - Rebbestreng Malangen, Troms­
øysund ( også ribbe-). - Røysstreng Beiarn.
- Rævstreng Skjerstad (røv-); Hillesøy,
Skånland, Sørreisa. Strenggress Nordreisa.
- Rapskolltuve Trondenes.
I Trøndelag er navn av typene dagrabb
og døgglabb svært utbredt. Ikke sjelden kan
en få utpekt D.caesp. som den 'riktige' døgg­
labben, men i praksis holder dette ikke stikk,
for disse navnene blir oftere brukt som fel­
lesnavn for alle store og middelsstore topp­ Fig. 90. Smyle, Deschampsia flexuosa.
gras. Se Gramineae.
Langmann Foldereid, Vikna; Brønnøy,
Hammarøy, Sømna, Vega, Velfj. - Lang­ nen, men noe ujevnt. I foreliggende materiale
hære Eresfj. Vd. - Engimann, se Gramineac. er ingen slike opplysninger kommet fra Ø,
Tannar Nordli (tannartuva, gråtannar), Ak og V, men ofte fra He, 0 og B. Fra Tr
Snåsa. og F heller ingen slike utsagn, mens det fra
Enkeltopplysninger: Borgras Aurland. - N kan hete f. eks: « Mogres er beste beite i
Stråmæling Meløy. - Flis Voss. - Svær­ grønskogtrakter [gran- , tortn i fjellier» (N.
]
gras Hemne (grunnbladene; stråene er dogg­ Rana). Budeier, gjetere og andre som har
labba . med kuer å gjøre har pleid kjenne dette gra­
)
set godt og har gjerne sagt at melken ble fet
DESCHAMPSIA FLEXUOSA (L.) TRIN., av det, og smøret gult, og også for sauer har
SMYLE. Hele landet. - Smylen vokser med det vært nevnt som særlig godt. De nav­
krypende jordstengler som sender opp over­ nene som folk har på denne arten, sikter
jordsskudd med trådsmale myke blad i gan­ overveiende til bladene. Stråene kan også ha
ske løse tuer, og fra noen av disse skudd hatt sine egne navn, men blir ofte slått sam­
kommer det strå med en topp med fine bøl­ men med andre toppgras. Noe felles navn
gete grener. Derved skiller den seg ut fra de for blad og strå, altså hele planten, fins van­
to andre helt vanlige norske grasslagene som ligvis ikke, uten hos botanikere.
har trådsmale blad, sauesvinge! og finn­ Selv om smylen er et ypperlig beitegras,
skjegg, som begge gror i tette tuer. Bladene egner den seg dårlig til å slå. Bladene er for
på smyle holder seg myke og saftige til høs­ korte, står også of test ikke tett nok, og strå­
ten kommer, og beitende kreaturer, også hes­ ene duger heller ikke til meget. Likevel har
ter, setter særlig stor pris på den. Derved blir det hendt at den er blitt slått. Et eksempel:
den til det viktigste beitegras i store deler av «På min fødegard var det ei skrapmark vi

3 1 5