Page 329 - Planter og tradisjon

(Kvernes, Straumsnes, Valsøyfj., Øksendal). Rauland, Skåtøy; Bjelland, Lyngdal, Vigmo­
Denne arten kan også gå inn i begrepet storr stad; Skjold; Haus, Modalen; Aurland, Bale­
og til og med bli betegnet som den eneste str., Fjaler, Gloppen, Jølster; Brekken, Bu­
arten som skal ha dette navnet. dal, Glåmos, Røros, Singsås, Alen; Målselv,
Ord sammensatt med bunt (lukket u) hø­ Salangen.
rer stort sett, men langt fra utelukkende, til Tuene av sølvbunke blir ofte betegnet med
D.caespitosa: Bunt Bykle, Valle. - Bunteng, vanlige ord som er felles for alle tuedannen­
buntestrå Fyresdal, Kviteseid, Lunde, Rau­ de planter: tue, tuva, tubbe, bo{, grasbo[
land, Seljord, Vinje; Haus (buntegras). - (bl. a. Elverum), tust, støe eller støde (Mo­
Punt Forsand, Nærbø (pontgras) ; Vik SF. dalen), o. fl. Men siden sølvbunken er den
- Storpunt Åseral. - Puntastrå, -gras planten som danner de mest iøyenfallende, og
Drangedal; Voss, Vossestr.; Vik SF. - Funt også de mest plagsomme, tuene på fastmark,
m. (se Gramin.), funtagras, -strao Aurland blir slike ord, alene eller i sammensetning
( «fellesnavn for gressarter som blomstrer i med for- eller etterledd, til dels brukt spesi­
topp»), Balestrand ( «stive tuete grassorter, fikt om denne arten. Slike navn er: Rykkje­
bl. a. sølvbunke, som var tunge å slå med tuve Lom, Vågå. - Skjærtuv Alen ( «Det er
ljåen»), Hafslo, Luster. skjærtuvat»). - Tubba, tobba Valdres; Lær­
Bunke (i forskjellige former) er stort sett dal, Vik (tubbor).
samnavn for viltvoksende toppgras, men er Mer spesifikt: Skjærtubbo Ø. Slidre;
overveiende knyttet til D.caespitosa, bl. a. Hol B. - Tobbagras Jondalen. - Skjere­
fordi dette er det toppgras som er mest van­ grastoppe (plur. -toppa) Gaular. - Funta­
lig og .som folk får mest med å gjøre. Bonke stubbe, -tubbe, Luster. - Skjertust Rauland.
(-gras) Tynset; Fåberg, Heidal; Målselv (og - Rotter Lista (plur. «Den vokser i høye
grovbonk). - Bonk Kvikne, Tolga, Trysi ; tuer som kalles hotter» ). - Hottegras Trom­
l
)
Brekken (stråene, mens bladene er skjærgras), øy («vokser i hatter på gammel eng» ; Kvås.
Budal (-strå) Geitastrand, Horg, Hølonda, - Stolpagras 'Indre Hardanger' ( «D.c. har
Meldal («vanlig navn på alle sorter kollgras; lag til å veksa i sto/par eller teinar», Alver­
kollgras er alle slags toppgras» ), Melhus, sund). - Stuvgras Hamre. - Skjærtopp
Rennebu, Selbu, Alen, Trondheim; Beitstad, Folldal; Budal, Singsås ( «'Det er skjærtop­
Frosta, Leksvik, Meråker, Skatval; Målselv, pat', om et slåtteland som er vanskelig å slå»,
Sørreisa. - Gråbonk Frosta, Hegra, Stjør­ oftest på grunn av D.c.). - Sto{, m., plur.
dal. stola, er i Rennebu og Stjørdalsbygdene nav­
Sølvbunke har så pass lenge vært brukt net på grastuer, som helt overveiende er D.c.
som vanlig boknavn at det neppe lar seg «Enga er sto/åt» (Meråker). Sto{gras Mal­
gjøre å si om det er stedegent og ekte på vik; Verdal. - Stå{gras Stokke (kan tenkes
noen av de stedene hvor en nå kan treffe på å være av samme opprinnelse, men et helt
det. Også andre navn med sølv- som forledd isolert notat). - Stabbtuvgras Oppdal.
kan være oppstått under innflytelse av bok­ For tuer av D.caespitosa fins en spesiell
navnet, men det virker ikke som om dette gruppe av navn i Nord-Norge, sammensatt
alltid er tilfelle. Særlig på Vestlandet er sylv­ med iggel- i mange forskjellige varianter. -
strå forholdsvis vanlig, og både der og an­ Egge{tuv Roan (-sto{), Stjørna; Bindal,
netsteds kan en dessuten ofte finne sølvgras. Brønnøy, Steigen, Sømna. - lgge{tuv, ige{-,
Silkjestrå, sjeldnere se/kje- eller sølkje-, igl-, Grong, Harran, Høylandet, Namdals­
undertiden -gras, er vanlig på Vestlandet, eid; 11 N. - Illtuve (blir gjerne oppfattet
sparsomt og tilfeldig annetsteds. som etymologisk sammenhengende med ille
Skjærgras og skjæregras sikter til at bla­ fordi disse tuene er leie å slå) Sortland, Øks­
dene er så skarpe i kantene (p.g.a. små en­ nes; Nordreisa, Tranøy, Tromsøysund. -
cellede tenner som står ut som på et sagblad) Illrottuve Gildeskål, Meløy, Saltdal, Vefsn;
at en kan skjære seg på dem. Engerdal (skir­ Trondenes, Harstad.
gras), Folldal (-topp) ; Drangedal, Nissedal, Jege{, jæge{, sjeldnere jægge{, er et vanlig

314