Page 327 - Planter og tradisjon
P. 327

tydeligvis uvisse om hva det sikter til. Stund­  Sandsvær, Ål; Bø, Drangedal (Tørdal), Hed­
         om virker det som om vivang  (eller variant)  dal  (lang y), Hjartdal, Lunde, Nissedal, Sau­
         kunne  være  et  synonym  for  tysbast;  slike  herad, Solum, Tinn;  Ullensv. (?). På noen av
         gjentagelser,  helst med bokstavrim i, er ikke  de  nevnte  stedene  opptrer  navnet ved  siden
         sjeldne  ellers  i  språket  ( «berg  og  blåne»,  av  andre  former,  som  virker  mer  ekte;  i
         «mål  og  mæle»,  «i  det vide og  det  brede»).  disse tilfellene kan tysbast  være kommet inn
         Det er imidlertid ikke sannsynlig at dette er  sekundært, men stort sett virker navnet ekte
         det  opprinnelige  når  det  gjelder  tysbast  og  i  disse områdene. - Tystbast  S. Fron;  Gjer­
         vivang.  En  må  gå  ut  fra  at  ordet  vivang   pen.  - Tystebast  Ø.  Sandsvær.
         opprinnelig  har  vært  navnet  på  en  bestemt   Tyssbass  Oslo  (Sørkedalen);  Engerdal  ( «a
         art, og at denne sannsynligvis  ikke har vært  som  i  eng.  eat»),  Romedal,  Åmot;  Flesberg.
         Daphne.  Mens  det  i  det  foreliggende  mate­  - Tussbass  Enebakk;  Elverum  (også  tyss-);
         riale  ikke fins noe tilfelle av at Daphne helt  Lunner.  - Tusspass  Stange.  - Tyssved  Ty­
         sikkert  har  vært kalt  med  navn  av  vivang­  dal.
         typen,  forekommer dette  med·  Cotoneaster,   Tybast  Trysil  (-bass);  N.  Aurdal,  Sner­
         enten ved at busken er blitt beskrevet slik at   tingdal  (typpast),  Vardal  (do.),  V.  og  0.
         Cotoneaster  kan  kjennes  igjen,  eller  det  er  Slidre;  Hemsedal;  Sande  V;  Drangedal,  Fy­
        blitt sagt at vedkommende busk er blitt brukt  resdal,  Mo,  Nissedal,  Seljord;  Gjerstad,
         til  rivetinder,  noe  som  er karakteristisk for  Valle; Kvam Ho, Voss; Aurland, Balestrand,
         Cotoneaster  i  visse  strøk.  Når  tysbast  og  Fjaler,  Luster.  - Tyve  Bærum;  Stange,  St.
         vivang  nevnes  sammen  i  et  råd  av  magisk  Elvdal  (tyvø;  «vi  sier  vø  istf.  ved»);  Etne­
         art, gjør man derfor rettest i å oppfatte dette  dal,  V.  og  0.  Gausdal,  Øyer;  Norderhov
         som en av de formularene hvor ordene del­  (ty've);  Fyresdal, Kviteseid (frukten:  tyber),
         vis  har  tapt  sin  mening,  for  så  vidt  som  Nissedal  ( ty' ve),  Lårdal,  Rauland,  Sel jord,
         man har glemt hva  vivang  egentlig  er.   Vinje;  Bykle  (også  oppgitt  tujeve).  - Tive
           At tysbast er blitt brukt mot møll, er blitt  Malvik (tivebast); NT  4   h. (unntaksvis også
                                                                       1
         notert flere steder i T og Setesdal  (Fyresdal,  oppgitt med y); N 1 3   h. (i Hattfjd. har K.-H.
         Nissedal,  Seljord;  Bykle).  «Mor  bruka  be­  Dahlstedt i  1 9 47 notert tive og tivæ,  tivebær
         standig å ha tyvebast [ dvs. barken]  i klærne»   og  tivæbær  både  med  1 - og  2-st.  tone!.).  -
         (Nissedal).  - «Barken  av  tyved  bruka  dei   Five Meråker  (1  medd.; sml. vive fra Brønn­
         førr å ha i loftet og i kistone til middel mot  øy, nevnt ovenfor).
         mel»  (Seljord:  Åmotsdal).  - «Fårleg.  Er  so   Kjyssbast  Alvdal,  Grue  (kjussbast).  -
         giftig at legg du elte i ei kiste med klæde, so   Kjosbast,  kjospas  Feiring.  - Kjyssbær  Rin­
         kjem  det  aldri  melte  i»  (Bykle).  - Er  også  dal;  Oppdal  (kjiss-).  - Kjyssved  (d  stum)
         blitt  brukt  mot  veggelus.  «De  satte  den  i  Budal,  Hølonda,  Meldal,  Oppdal  ( og  kjiss­
         veggsprungan hvor det var veggelus»  (Os og   ved,  en  meddeler  også  kryssved),  Rennebu,
         Kvikne;  Beiarn).  «Skal  ha  vore  bruka  til  å   Singsås  (også  kjiss-),  Soknedal. - Tjussbast,
         fordrive veggelus med; ein gamal mann kalte   tufsbast,  kjystbas Selbu (den første av de tre
         den  'veggelusbuska'»  (Oppdal).  - Bærene  navneformene  er formodentlig den riktigste,
         skal  også  være  blitt  brukt  til  revegift  (Sel­  kfr.  stedsnavnet  Tjussbastlia).  - Kjus  N.
         jord;  også nevnt av Wille  1 7 86:  208).   Odal. - Kjussbas Lom.
                                                     Kjukkbast  Dovre  (og  kjukkbakkved).  -
           Navnene på  Daphne  er særlig hyppig no­  Kjoksbaks  Kvikne  (og  -paks),  Os,  Tolga
         tert i  de øvre delene av He,  0  og  B fylker,   (-bakst);  Vågå  (og  bakskelt,  en enkelt,  påli­
         samt  T,  videre  i  Trøndelag  og  N.  I  andre  telig meddeler); Brekken, Haltdalen (-bakst),
         deler av  landet er de  sparsommere.     Røros,  Tydal  (-bakst),  Alen  (-boks).
           Tysbast  Askim  (tissbast),  Halden;  Asker,   Tivelbastbær,  divelsbast  Tydal.  - Dyvel
         Aurskog  (tysse-),  Bærum;  Løten,  Ringsaker,   (somme sier  nå  likefrem  'djævel'») N.  Rana
         Romedal, Sollia, St. Elvdal, Våler, Åmot; S.   (1  medd.).
         Fron;  Nes  (tissbast),  Sigdal,  Uvdal,  Y.   Kjellerhals  (fra  dansk)  V.  Moland;  Ned-

         3 1 2
   322   323   324   325   326   327   328   329   330   331   332