Page 326 - Planter og tradisjon

ku og kone'. Gjenta smurde seg godt inn med viernvang fl. st. i 0. - Viervang 5 h. B. -
tjøra, so vart ho fri huldrekallen». En an­ Vi-, vievann Løten; Snertingdal; Modum. -
nen meddeler sa: «Tjøre og salt» (NFS, Sjur Viervann Uvdal. - Viervånd Hjartdal
Bøyum). (Tuddal), Kviteseid, Tinn (-vand?). - Vive
Fjaler (Dale): «'Du ska smyrja hinne mæ Brønnøy.
lånekross å bitte tybast ikring'. Sia høurde I et par tilfelle er betydningen av ordet
dei honå (ham) gå å synje: 'Tybast å lone, klar:
gjore at eg myste mi kone'» (NFS, Hans 1) Betula nana: Oslo; Feiring (-bjørk).
Ross; det samme oppgitt fra Sunnfj. av 2) Saxifraga cotyledon: 8 h. Oppland.
Nikka Vonen). To andre tilfelle står i en særstilling:
Luster (Urnes): «'Tysbast å låm, jælpe før 3) Salix, en liten buskformet art: Kvites­
jorælsk på kviga, mi kåna' (Tysbast ska eid. Det er uvisst om de som har oppgitt or­
væra eit slag gras so vakse i f jædli, å låm ska det fra Hjartdal (Tuddal) og Kviteseid har
væra tjora)» (NFS, Jakob Bugge; 'låm' er vel lagt samme betydning i det. Derimot har vi
feil for 'låne'). belegg fra litteraturen, som later til å gå til­
Brønnøy: «Presten Kielland i Brønnøy ga bake til Willes beskrivelse av Seljord 1786.
gjenta det rådet at ho skulde taka eit salme­ Han nevner her (s. 121) «Vier-Vaand» (Sa­
bokblad med Jesu namn på, og attåt det lix arbuscula) og (s. 125) «S.arbuscula, Vier­
skulde ho ha alm, bjørk, tived og eit bygg­ Vand, hvilket Navn skal betyde, at det er
aks, og dette skulde ho bera nerast kroppen» en Forvanskning af Vier-Træet S.cinerea ,
»
(NFS, K. Strompdal). e n forklaring han ikke tror p å (med «det»
Velfjord: «'Tjærakors, tivebast og valsrot­ i siste setning sikter Wille ikke til ordet, men
gras (i en annen oppskrift: valsrot)» (NFS, til planten, og «Forvanskning» er her: avart,
K. Strompdal; valsrot er Valeriana). variant). Det rimeligste er at vier-vånd
Lignende ord er også brukt i andre for­ her må oppfattes likefrem som kvist eller
bindelser: gren av Salix (arbuscula og andre lave arter),
N. Aurdal: Her gjaldt det «ei kvige og ein og at vånd er det gammelnorske vQndr,
ukse so gå att nedi skogen og ikkje vil koma kjepp, stang (hos Aasen vond). Rimeligvis
heimatt». Rådene var: «Du skal ta tybast og har alt dette ikke noe med vivang, vianvang
vivang og marihand og tå det brune so renn å gjøre.
or tyrien». Eller: «Ta marihand, vivank og 4) Solanum dulcamara: Romedal (s. 75);
det svarte so or tree renn». Det fins også Tinn, meget tvilsomt; Eiker i følge Strøm
noen flere oppskrifter fra N. Aurdal med (1784). Viborg (1793) oppga vivang som et
ubetydelige avvikelser, f. eks. «v1vang» av de norske navnene på Sol. dulc., kanskje
(NFS, K. Hermundstad). etter Strøm.
«Huldre lokka på stutæn sine: 'Diæn­ 5) Enkeltopplysninger om andre arter:
daæn, Sull-daæn, Viervånd, Marihånd, Tys­ Paris quadrifolia Vang 0, oppgitt til G.
bast o Fedreng o Gullkrans'» (Hjartdal: Kirkevoll i 1930-årene av Anders Thune, da
Tuddal. Viervånd er ellers mest Cotoneaster, 86 år gammel; han sa han hadde det fra sin
men har i T vært brukt om små Salix-arter). mor. - Alchemilla vulgaris N. Land, opp­
Navn av typen vivang blir ofte nevnt sam­ gitt i 1963 til Asbj. Hagen av Johs. Holmen.
men med tysbast, så det vil være naturlig å - Ranunculus platanifolius Snertingdal.
diskutere den her, selv om disse navnene Det gjenstår da en gruppe navn av vivang­
også er knyttet til flere andre arter. typen fra to h. i He (Løten, Våler), fire 0
Varianter av ordet, uansett betydning, er: (Lunner, N. Aurdal, Vang, 0. Slidre), fem B
Vivang Oslo; Aurskog (i en «smørbønn», (Hemsedal, Modum, Nes, Uvdal, Ål), samt
Heyerdahl 1882, sml. Hoff 1968: 699), Fei­ Brønnøy. Felles for alle disse er at ordet blir
ring (-bjørk); Våler He; Vang 0. - Vivan nevnt sammen med tysbast i et middel fra
Bærum; Snertingdal. - Vivank N. Aurdal, trolldomsmedisinen eller av annen magisk
Vang, 0. Slidre. - Vianvang bare 0. - Vi(e) art. De som bruker ordet på denne måten er

3 1 1