Page 325 - Planter og tradisjon

Eneste gang dette ordet har vært festet til en be­ de tilfellene hvor innledningen i hovedsaken
stemt art, ble det oppgitt av en meget god informant er som sagnet ovenfor, nevnes her bare de
i Asker, Nora Granberg, som navn p:1 Polygala vulga­ sakene som rådet omfattet.
ris, blHjær. Denne vesle planten med de eiendomme­
lige bl:1, men stundom hvite, blomstene gror riktignok , Våler (Solør): «'Ta tysbast og vivang og
ikke på jorder i betydningen dyrket mark, :lkerjord, det tredje jeg ikke nemne kan'. Gjenta
men p:1 grasbakker og naturlig eng hvis bare konkur­ skjønte at den planten han ikke kunne nevne,
ransen fra høyere planter ikke blir for sterk. Det er var marihand» (NFS, H. Skirbekk. Også
ganske sannsynlig at myril blå ogs:1 andre steder kan
ha vært Polygala, og siden den er omgitt av mystikk Kr. Østberg i Morgenbi. 20.10.1901).
kunne det ogs:1 passe p:1 Berthes trolldomsurt. Lunner: «'Du skal røyke kua i tussbass,
vivang og marihand og alt det feite som tor
« Vianvang og marihand, tjyrublom og tolla rann' sa hulderkallen. Vivang skal være
vendelrot, er kuas beste helsebot» (Skjåk. Det Betula nana. Jenta brukte det på seg selv og
kan tenkes at tjyrublom her er sekundært og ble fri for huldrekallen. Men han hevnet seg
at det er blitt satt inn i stedet for tjyru, kan­ da de drog fra setra. Veien gikk langs Sves­
skje for rytmens skyld. I Landstads etterlatte vannet på et smalt og bratt sted. Der skremte
notater fra T, s. 57, står: «Tysbast og tjøru­ han kløvhesten så den havnet i vannet med
gras, viervand og marihand, det er godt for seterdråtten. Viken her heter ennå Møssmør­
alle ting, det gev eg kyrinne mine, så mokkar vika, for møssmør rant ut så vika ble brun
dei dubbelt up mot dine». Også her er det langt utover» (R. Holtvedt, fra Hans Goli,
usannsynlig at tjørugras skulle sikte til Vis­ Grua).
caria.) - «Tysbast og viervann er godt for N. Aurdal: «Vi'vann og ma'rihann» (Et­
alt som hende kan» (Uvdal). - «Tivedbast ter Trygve Bjørgo, f. 1908, i Olav T. Beito:
og vendelrot, står alt ondt imot» (Kvam Norske Målføretekster, 1967: 120. Merk en­
NT; vendelrot sammen med tysbast er også stavingstonelaget).
nevnt ovenfor i et par folkemedisinske kurer Hemsedal: «Eit segn fortel at ei gjente
fra Trøndelag). - «Tive og vive og kjerra i brukte tysbast og viervang mot ein haugakall
ei bot, e alle trolla imot» (Brønnøy, et eksem­ som ville ha tak i ho» (Bergljot Venås).
pel på at rytme og rim kan ta makten fra Norderhov (Soknedalen): «Ta ein kvast
meningen: Vive har vel vært vivang, men av tysbast, vivand og marihand og leggje
ingen har skjønt hva vivang var og har heller framfyre senga» (NFS J. A. Samuelsen).
omformet ordet så det rimer på tive). Al: «'Tysbast og viervang, er god for all
Den magiske virkningen av tysbast er ett slik mann' var ei råd som ei kjerring fekk
av hovedpunktene i et lite sagn som er vidt mot ein underjordisk som hong etter henne.
utbredt i Norge. Det gjelder en huldrefrier Ho skulle ha dei sakene på seg» (J. A. Sa­
som kom kveld etter kveld og ville inn til en muelsen).
jente. Hun, eller moren, lurte ham til å for­ Kviteseid (Brunkeberg): «En kone havde
telle hva for råd de skulle bruke mot en en ko, som ikke vilde melke f roe. En kveld,
huldreokse som ville til en ku de hadde. Han som hun bedrøvet herover kom fra fjøset,
svarte at de skulle bruke visse saker, og blant hørte hun det sang i en haug tæt ved: 'Vier­
dem nevnes som regel tysbast. Neste kvelden vånd og marihånd og amoren den goe, gjev
hadde gjenta utstyrt seg med disse remediene, kyri det, so mjølkar ho froe'» (NFS, Moltke
og etter det fikk hun være i fred. Moe).
Det rådet som huldrekallen ga, varierer Fjell: «Jau, seie tunman'n, de ska kjøpa
en del i form og til dels i innhold fra sted til stubast på abetek» (NFS, 0. J. Rong).
·
sted. I Norsk Folkeminnesamling, Oslo, fins Aurland: «Tybast var god for mangt.
en samling utskrifter av opplysninger om Kvister av den skulle ein bera på seg mot
dette stoff et. Den følgende oversikten byg­ hulder og trollpakk. 'Tybast og låna ( = tjø­
ger for en del på disse utskriftene, sammen ra) skal du bruka mot elsk, mi kona.' Det
med opplysninger som er kommet til på an­ galt både for folk og fe» (Atle Juul).
dre måter (se også Hagen 1942: 316). - I Balestrand: «'Tybast og låne, friar både

310