Page 28 - Planter og tradisjon
P. 28
Lange tynne, vannrette, underjordiske Kvikne; Brunlanes ( «om rette skudd av selje,
stengler blir, likesom liknende røtter, kalt osp og rogn»); Holt ( «bare om renninger av
tæger, og det ordet blir også brukt om til piletrær»); Bakke ( «ordet brukt om en ren
svarende overjordiske stengler (sml. Rubus ning»), Randesund (som Holt); Hålandsdal
saxatilis). De overjordiske blir også kalt ris ( «lange rette skudd på trær og busker, ein
ler (linnea, kråkefot), men risle er dessuten snakka om 'ei årspil'»); Eresfj. Vd. («almen
synonym for klaseformete blomsterstander 'pila' de og brukte til krøtterf6r» ), Kvernes
(s. 18) og (havre)topp (s. 25). - Trane («pil vanlig om lange tynne rotskudd på vilt
bær, «på lange streglær på måsen» (Hobøl). voksende trær og busker»), Surnadal ( om
rognpil, almpil, og verbet å pil, se Sankef6r.
«Lange årsrenningar av busker og tre som er
3. Stammen hos vedplanter. avhogd ved rota, kalles her pisk, piskjen');
Stamme, grein, kvist (kvest) er vanlige og Hølonda («t. d. vir-, hegg- og seljeskudd»);
stort sett veldefinerte ord, men i stedet for Lensvik ( «om renninger på selj og vie»), Stø
stamme heter det ofte stomn, stomm, eller ren ( «t. d. rognpil, bjørkpil»); Egge ( «serleg
legg; stokk når treet er blitt felt. om lange renninga på selli» ); Grane, Lødin
Of te har en kappet trær noe over bakken gen, N. Rana, Rødøy, Vågan.
for å få en rik utvikling av iange, rette, lite Tennung (sml. tein, ten, s. ) og renning
grenete skudd; de var brukt til mange for er vanlige ord for rot- og stubbeskudd, ten
mål, også f6rsank og bastereip (om innfly nung bare notert på Østlandet (men «om spi
telsen av månen, s. 110). - «De tyna pila» rende nøtter samt trær og busker som såvidt
(Kråkerøy, Hvaler). - «Ælmene ble styvd» skyter opp» Kinsarvik). - Rønning Dran
(Bærum). - «Å styva» (Rauland og mange gedal, Vinje; Flosta; Bakke. - Runne, ronne
andre steder). - «Lind kunne dei styva eller (lukket o), m., Aremark (siljerunner); Ø.
kyHa» (Kvam Ho). - «Treet hadde vore Slidre (rone); Flå; Froland, Vegårshei, Øye
kydla» (Forsand). - «Treet skulle ha vore stad (nødderonne); Farsund; Forsand; Førde
kjøld» (Sjernarøy). - «Dei nava almen» (lang u). - Runn Gloppen; Hjørundfj.,
(Fjaler o.a.st.). - «Trær som ikkje er styvde, Volda ( «ein vierrunn, også kollektivt om ei
vert kalla ræ-ask, ræbjørk, i motsetnad til samling småblada Salix» ).
stuvask, stuvbjørk» (Jondal). Siron Grane ( «Mange rette skudd på bus
«Gandakvist, ein hard turrkvist i f. eks. ker og trær er pileskudd eller siron. Ei siron
furu» (Jondal). spirer frem ved roten av et eldre tre eller
Rot- og stubbeskudd. - Lange rette, slanke stubbe»), N. Rana (snømål, se Salix caprea).
skudd kan være rotskudd fra trerøtter ( osp, Sml. s. 25.
gråor) eller stubbeskudd fra stubben etter et Vise (sml. s. 18) Skjåk ( «visen, tennungen,
felt eller sykt tre (bjørk, selje), eller fra den kom att om våren»). - Tagl Modalen (Ek
gjenstående delen av en stamme som er blitt singdalen, «um fine lange renninger på tre
'kylt' (kommer på de fleste sorter av løvtre). og buske»). - Risle (s. 10) - Lårdal ( «ordet
Slike skudd har spilt en betydelig rolle for betød smekre renninger»).
praktiske formål og terminologien er derfor Sveg, m., kan være enten en kvist eller et
rik. - Om tennung og månefasene, se Po rot- eller stubbeskudd, men er alltid lang,
pulus tremula og s. 110. tynn, bøyelig. «Til ulydige ungar kan ein
Pil er blitt brukt om: (1) Salix-arter (se seia: 'Ska e hente svægen åt de'» S. Fron. -
S.alba). (2) Groer, f. eks. på korn eller pote «Sveg, f., var tynne kvister av bjørk med
ter (s. 25). (3) Stubbeskudd. I sistnevnte be lauv og knopper på, brukt til nødf6r om
tydning notert fra Nannestad ( «pil, og sær vinteren. Er et kollektivord. Ei svega, f. eks.
lig pilkvist, har vært og er brukt om lange, til å piske på hesten med. Kvister som passet
rette skuddrenninger på trær og busker og til vidjer, ble ikke kalt sveg. Vånd er en tynn
lange enstønninger av busker i slåttekantene, grein» (Jondal).
sjeldnere nå enn før»), N. og S. Høland; Et par andre eksempler på terminologi:
1 3
