Page 324 - Planter og tradisjon

ser det ut som den tar seg opp igjen» (Kvam, «Hvis melken ble skjemt, var det godt
Stod). - «Bærene ga man hestene for mage­ middel å gi kua tysbast» (Idd).
sjukdom» (Elverum). - 'Kukur' var en krea­ At tysbast var et godt vern mot trollskap
turmedisin som ble atskillig brukt i Trønde­ kommer ofte frem i et lite vers: «Tysbast og
lag. Til dels ble den laget av saker som ble marihann, er godt for alt som tenkes kan»
kjøpt på apoteket, men stundom var også (Halden; der mangler et ord, som meddele­
tysbast med, f. eks.: «Dei brukte mykje ku­ ren ikke husket). - «En kone søkte råd mot
kur til kyrne. Det var ei smyrje som dei laga en sott hos en trollkjerring. Denne sa: 'Bruk
til av sju slag sterke saker: Dyvelsdrekk, be­ tysbast og vievann, det tredje jeg ikke nevne
vergjell, kvitløk, tived, vennelrot, spansk­ kan.' Dette tredje skulle da være marianøk­
pepper og johannesbrød» (Verdal). - At tys­ leblom, men trollkjerringen kunne ikke ut­
bast ga god medisin til kyrne, er også notert tale Marias navn» (Løten). - «Tysbast, vi­
fra andre steder: Hegra (bærene); Velfj. vank og marihand, er godt mot mangt ondt
(bær på brennevin); Snåsa (mot orm i ma­ som hende kan» (Vang 0). - «Etter gama!
gen, se foran); Foldereid; Brønnøy (tived­ tru var tysbast og viervang verneråder mot
bork og kaffe). Som det går frem av det trollskap, dersom dei tende på dette og
foregående, har ikke minst samene mange vigsla omkring seg med. Men denne råda har
steder satt pris på tysbast til medisin. Ennå eg ikkje sett i bruk. Kva for plante som dei
ett eksempel: «Finnan brukte å sammel kalla viervang, har eg ikkje fått opplyst»
planta like før Santhans. Finnan torka tyss­ (Hemsedal).
veden og så flekka dem tå barken og koka'n. «Gamle Sollia var i fæl trøllkjerring, og
Safta sila dem tå og blanda ho med konjakk noko hadde'a lært dottera si som var gift te
og det bruka dem for mangt slag» {Tydal). Einen. Anne Einen gikk hver St. Hansnatt
«De vasket kreaturene med ekstrakt av og pella vekster på jordane. Hu sku som re­
tived-bark for å fjerne utøy. Dyrene måtte gel pella hos tre eierer samma gongen. De
ikke ha sår på huden, det ble kraftig brygg blommane hu sanka, sku bindes ihopes og
av denne planten, som var svært giftig» brukes i røykekluter te å røyke over krøttera
(Beiarn). med for å verje dom mot all slags svek.
Flere av kurene, både de for folk og dyr, Dissa blommane var tysbast, vivang, mari­
var preget av det magiske tenkesett, og ofte hand og muril blå» (Modum).
blir magien helt enerådende. I de tilfellene I forbindelse med muril blå kan nevnes : «Vivan og
blir viervang ofte nevnt sammen med tys­ myrean og myril den blå er rå for all urå», fra
bast (om viervang, se nedenfor). «I gammel Bærum ; her er det lite sannsynlig at noen nå lenger
tid laget man kvaster av tysbast og 'vier­ vet hva disse ordene sikter til.
I P. Chr. Asbjørnsens interfolierte håndeksemplar
vang' og røykte dyrene for å verne dem for av «Norske huldreeventyr og folkesagn», 2. utg. Chra.
de underjordiske» (Hemsedal). - «Dei 1 8 59, i Inst. f. Folkeminnevitskap, Blindern, har forf.
hengde tysbast i kuhalane om våren, det selv notert (Bd. 1 s. 39 ; dette har vært gjengitt av
tydde lukke for dei» (Ullensv.). - «Som Knut Liestøl i hans kommentarer til utgaven av 1 9 49,
smågut hørte jeg fortalt at St. Hanskvelden s. 2 1 3 ) : «Berthe Tuppenhaugs Universalmiddel var et
Dekokt paa Vievang, Marihand, Tysbast og Floerogn,
(jensmess) var en omframt farlig kveld for det Træ, hvorpaa Christus blev korsfæstet, det Træ,
buskapen; den natt var alle heksene ute på som Fanden flaaede Gjeden under, og saa en blomst
vift. Men hvis man da anbrakte kors i som­ som bær Blømme og er synlig [en] Dag ved St. Hans
merfjøsdøren og i fjøsgluggene, så kom ikke Tid. Der er ingen som ved om den, men B. ved et helt
heksene inn. Disse korsene skulle helst lages Jorde fuldt ved Hexeberg (ved den Nord. Ende af
Aasen af s [ amme] N
[ a] vn.)» - Hekseberg er en
av tre slags ved, og særlig måtte tived bru­ gård i Sørum h. Av de syv nevnte ingredienser kan
kes til dette. Men fantes der ikke tived, nr. 5, treet som Kristus ble korsfestet på, være osp ; et
kunne f. eks. rogn, hegg og bjørk anvendes. sagn sier at bladene alltid skjelver, fordi treet ble
Denne overtro er falt bort for lenge siden» brukt til å lage korset av. Nr. 6 er Rhamnus cathar­
tica. Nr. 7 er uviss. Det er tydeligvis en urt, og det
(Nordli). - «Bork av tived gav dei krøtera ligger nær å tenke at også dette kan ha vært myril
mot trolldom» (Vefsn). - Se også Orchis. bltl.
309