Page 324 - Planter og tradisjon
P. 324

ser det ut som den tar seg opp igjen» (Kvam,   «Hvis  melken  ble  skjemt,  var  det  godt
         Stod). - «Bærene ga man hestene for mage­  middel å gi kua tysbast» (Idd).
         sjukdom» (Elverum). - 'Kukur' var en krea­  At tysbast var et godt vern mot  trollskap
         turmedisin som  ble  atskillig brukt i Trønde­  kommer ofte frem i et lite vers:  «Tysbast og
         lag.  Til  dels  ble  den  laget av saker  som  ble  marihann,  er  godt  for  alt  som  tenkes  kan»
         kjøpt  på  apoteket,  men  stundom  var  også   (Halden;  der mangler et ord,  som  meddele­
         tysbast med,  f. eks.:  «Dei brukte  mykje  ku­  ren ikke husket). - «En kone søkte råd mot
         kur til kyrne. Det var ei smyrje som dei laga  en sott hos en trollkjerring. Denne sa:  'Bruk
         til av sju slag sterke saker:  Dyvelsdrekk, be­  tysbast og vievann, det tredje jeg ikke nevne
         vergjell,  kvitløk,  tived,  vennelrot,  spansk­  kan.' Dette tredje  skulle da  være marianøk­
         pepper og johannesbrød» (Verdal). - At tys­  leblom,  men  trollkjerringen  kunne  ikke  ut­
         bast ga god medisin til kyrne, er også notert  tale  Marias  navn»  (Løten).  - «Tysbast,  vi­
         fra  andre  steder:  Hegra  (bærene);  Velfj.   vank og marihand, er godt mot mangt ondt
         (bær  på  brennevin);  Snåsa  (mot  orm  i  ma­  som  hende  kan»  (Vang  0). - «Etter  gama!
         gen,  se  foran);  Foldereid;  Brønnøy  (tived­  tru  var  tysbast og  viervang  verneråder  mot
         bork  og  kaffe).  Som  det  går  frem  av  det   trollskap,  dersom  dei  tende  på  dette  og
         foregående,  har  ikke  minst  samene  mange   vigsla omkring seg med. Men denne råda har
         steder  satt  pris på tysbast  til  medisin.  Ennå  eg ikkje  sett i bruk. Kva for plante som dei
         ett  eksempel:  «Finnan  brukte  å  sammel   kalla  viervang,  har  eg  ikkje  fått  opplyst»
         planta like før Santhans.  Finnan  torka  tyss­  (Hemsedal).
         veden og så flekka dem tå barken og koka'n.   «Gamle  Sollia  var  i  fæl  trøllkjerring,  og
         Safta sila dem tå og blanda ho med konjakk  noko hadde'a  lært  dottera si som var gift te
         og det bruka dem for mangt slag» {Tydal).   Einen.  Anne  Einen  gikk  hver  St.  Hansnatt
           «De  vasket kreaturene  med  ekstrakt  av  og pella vekster på jordane. Hu sku som re­
         tived-bark  for  å  fjerne  utøy.  Dyrene  måtte  gel  pella  hos  tre  eierer  samma  gongen.  De
         ikke  ha  sår  på  huden,  det  ble  kraftig  brygg   blommane  hu  sanka,  sku  bindes  ihopes  og
         av  denne  planten,  som  var  svært  giftig»   brukes i røykekluter te å røyke over krøttera
         (Beiarn).                                med  for  å  verje  dom  mot  all  slags  svek.
           Flere av kurene,  både de for  folk  og dyr,  Dissa  blommane  var  tysbast,  vivang,  mari­
         var preget av  det magiske tenkesett,  og ofte  hand og muril blå» (Modum).
         blir  magien  helt  enerådende.  I  de  tilfellene   I  forbindelse med  muril blå kan nevnes :  «Vivan og
         blir  viervang  ofte  nevnt  sammen  med  tys­  myrean  og  myril  den  blå  er  rå  for  all  urå»,  fra
         bast  (om  viervang,  se nedenfor).  «I  gammel   Bærum ;  her  er  det  lite  sannsynlig  at  noen  nå  lenger
         tid  laget  man  kvaster  av  tysbast  og  'vier­  vet  hva  disse  ordene sikter til.
                                                     I  P.  Chr.  Asbjørnsens  interfolierte  håndeksemplar
         vang' og røykte dyrene for å verne dem for   av «Norske huldreeventyr og folkesagn», 2. utg.  Chra.
         de  underjordiske»  (Hemsedal).  -  «Dei   1 8 59, i  Inst.  f.  Folkeminnevitskap,  Blindern, har forf.
         hengde  tysbast  i  kuhalane  om  våren,  det   selv  notert  (Bd.  1  s.  39 ;  dette  har  vært  gjengitt  av
         tydde  lukke  for  dei»  (Ullensv.).  - «Som   Knut Liestøl i  hans kommentarer til utgaven av  1 9 49,
         smågut hørte  jeg  fortalt at St.  Hanskvelden   s. 2 1 3 ) :   «Berthe Tuppenhaugs  Universalmiddel  var  et
                                                  Dekokt paa  Vievang, Marihand, Tysbast og  Floerogn,
         (jensmess)  var  en  omframt  farlig  kveld  for   det  Træ,  hvorpaa  Christus  blev  korsfæstet,  det  Træ,
         buskapen;  den  natt  var  alle  heksene  ute  på   som  Fanden  flaaede  Gjeden  under,  og  saa  en  blomst
         vift. Men hvis man da anbrakte kors i som­  som bær Blømme og er synlig  [en]  Dag ved  St.  Hans
         merfjøsdøren  og  i fjøsgluggene,  så kom  ikke   Tid.  Der  er ingen som  ved om  den, men B. ved et helt
         heksene  inn.  Disse  korsene skulle helst  lages   Jorde  fuldt  ved  Hexeberg  (ved  den  Nord.  Ende  af
                                                  Aasen  af  s [ amme]  N
                                                                   [ a] vn.)»  - Hekseberg  er  en
         av  tre slags  ved,  og  særlig  måtte  tived  bru­  gård  i  Sørum  h.  Av  de  syv  nevnte  ingredienser  kan
         kes  til  dette.  Men  fantes  der  ikke  tived,   nr. 5, treet som  Kristus ble korsfestet på,  være osp ;  et
         kunne  f. eks.  rogn,  hegg  og  bjørk  anvendes.   sagn  sier  at  bladene  alltid  skjelver,  fordi  treet  ble
         Denne  overtro  er falt  bort  for  lenge  siden»   brukt  til  å  lage  korset av.  Nr.  6  er Rhamnus cathar­
                                                   tica.  Nr.  7  er  uviss.  Det  er  tydeligvis  en  urt,  og  det
         (Nordli).  - «Bork  av  tived  gav  dei  krøtera   ligger  nær  å  tenke  at  også  dette  kan  ha  vært  myril
         mot trolldom»  (Vefsn).  - Se også  Orchis.   bltl.
                                                                                       309
   319   320   321   322   323   324   325   326   327   328   329