Page 323 - Planter og tradisjon

i vann eller nedlagt på brennevin. Dette ble samme sykdom» (Uvdal). - « T ivedbær var
så brukt til omslag mot giktsykdommer. For giftige, men spistes som de var mot mage­
å forhøye virkningen ble små mengder av smerter og utslet. Inntil 3 bær kunne en
dette brennevin eller kokevann utblannet i spise, fortalte min bestemor, født 1 8 1 2 »
vann og drukket» (Uvdal, fortalt av en sa­ (Grane). - «Bruktes til å drive ut bendel­
mekone). - « T ivebark, heggebark og sjurgull orm. Ett bær er nok til et menneske som en
koktes sammen til et slags grøt, der kaltes kur» (Tjøme). - «Mot orm i magen, både
'smilt', laes varm i tøyposer på verk (jekt), for folk og fe» (Snåsa). - «Borken kokt til
hevelser og hylder både på mennesker og dyr. salve, mot tannpine» (Vefsn). - « T ybast
Smiltet fikk navn etter den overveiende be­ ble bl. a. brukt til forsterfordrivelse » (V.
standdel, tiyesmilt. hæddjesmilt, sjurgull­ Slidre). - «Te av bladene skulle gjøre kvin­
smilt» (N.-Rana). Som middel mot gikt nene sterile. Denne råd kjentes bare av yt­
også oppgitt fra Oslo (Sørkedalen, som smø­ terst få » (Elverum).
ring, planten tatt om våren); Grue (bærene En av de viktigste anvendelser av tysbast
til giktsmørelse); Norderhov; Sande (plan­ var som middel mot rachitis (engelsk syke,
ten kokt til låg til omslag eller bad); Fyres­ svek, ris, risklenhet). Denne sykdommen,
dal (barken). - Også mot andre plager ble kanskje fremfor noen annen, ble satt i for­
planten brukt som omslag: «Små flenger av bindelse med onde makter, og tilsvarende får
barken ble satt på brennevin, og med denne kurene svært ofte preget av trolldomsmedi­
vesken inngned man det syke sted, f. eks. sin. Et velkjent middel var '9 slag ved'. Blant
ved krampe i benene, reumatiske smerter disse manglet sjelden Daphne, mens de an­
o. l.» (Botne). - « T ivedbær, turka og knasa, dre sortene kunne variere eller er glemt nå.
og sett på brennevin, var bruka for brenne­ Se s. 74.
sår og ymse andre sår» (Hattfjd.). - «Dei Også i dyremedisinen har tysbast spilt en
hadde tivedbork i brennevin og smurde på betydelig rolle, særlig i Trøndelag og N, men
når det vart hevelse eller trutna nokon­ også T o.a.st. Noen eksempler: «Barken i
stands. Det var serleg finnane som bruka brennevin mot kullikka (kolikk)» (Andebu).
den råda» (Drevja). - «Ta en del bær på - «Dei flette av borken, sette eld på og
en litt stor medisinflaske, fyll på med bren­ svidda juvra på kuene (ofte nybærku) mot
nevin. Brukes til å vaske med ved brokk­ trote m. m.» (Bø T). - «Brukt mot trote
smerter, lindrer smertene med det samme » (opphovning) i juret hos kyr. En kvast tys­
(Åmot). - Tysbast var et blæretrekkende bast ble tendt og holdt inn under juret så nær
middel (Sande V). - Også mot ormbit skulle at røyken kom over det opphovnede stedet»
barken være bra (Fyresdal). - «Bæri koka (Lunde; lignende i Sauherad). - «Log kokt
dei til te mot tuberkulose. Den sjuke skulle av tyvedbork eller heggebork vart bruka til
drikka ein kopp av denne teen, hjelpte ikkje fotbad for krøtteri for hovne føter» (Hatt­
det, var det ikkje berging å få» (Urdal). f jd. ). - «Dei turka tivedbork. Når det vart
- «Bark av tived kokt i 'innelukt kjel' eit krøtter sjukt, koka dei den turka borken
(kjel med lokk), middel mot forkjølelse o. I. og vaska på av den lågen. Det var serleg når
Brukes meget av finnene» (Bindal). - «Et dyra hadde trutna nokonstads» (Vefsn; lig­
avkok av tivedbork og tivedbær, noen få nende i Velfj.). - Barken ble brukt på lig­
dråper herav i brennevin var middel mot for­ nende vis både til folk og dyr i Drevja og
kjølelse ('krima') og 'søtta' og hodeverk, N. Rana.
brystsykdom, antakelig lungebetendelse, tu­ Til dels var det bærene som ble brukt til
berkulose o. l.» (N. Rana). - Barken skulle dyr også: «Et lite tre, tived, bærene bruktes
være bra medisin både for folk og fe, bl. a. som medisin, særlig for dyr. Den vokser vilt,
mot løs mage (Harran). - «Kvister eller men er sjelden i Kvam. I mine barndoms da­
bork ble kokt i mjølk, og denne mjølken ger ( er nå, 1 9 5 8, 70 år) var den så å si alde­
drakk man som medisin for magesjuke. Bæ­ les bortrødd av finnene (samene), som sam­
rene ble også kokt i vann, som en drakk mot let den og brukte den til medisin. Men nå

308