Page 321 - Planter og tradisjon

CRYPTOGRAMMA CRISPA (L.) R. BR., blommen stor og tett i dei turre urbandi der,
HESTESPRENG. Ikke i lavlandet på Øst­ so det var naturleg dei nytta han til under­
landet, men ellers over hele landet, særlig i brede (onde-brøyttje)» (Førde). - Slik bruk
fjellet. - Denne bregnen vokser som tette er det ikke opplyst om fra andre steder, og
grønne tuer, mest i røyser og på steder hvor den har tydeligvis ikke vært vanlig eller ut­
snøen smelter sent. Den er særlig kjent blant bredt. Den kan neppe ha vært opphavet til
folk på Vestlandet. I Ho og SF (sjelden navnet torbola, som uttales med åpen vokal
utenfor disse to fylkene) kjenner folk til at i første stavelse (unntatt tilfeller hvor folk
den er giftig for dyrene, særlig for hestene, sekundært har endret uttalen til turr-). -
og det fins atskillige tilfelle av forgiftning, Planten har ellers vært brukt som underlag
t. d. med dødelig utgang. «Folk har havt den på andre måter: «Bruktes meget på setrene
tru at hestar som åt av dette graset, vart som underlag for gammelost til modning»
sprengde» (Haus). - «Forårsaket kolikk hos (Balestr.: Fjærland).
hestene og disse måtte rides sterkt så de
svettet» (K vinnh. ). - «Hvis hestene spiser Hestaspreng (sj. heste-; især i SF og MR
turrbola, blir de sjuke, blåser seg opp i ma­ mest hestesprengje) Rauland, Vinje (skal
gen. De kan dø av det. Man mener at turr­ være gammelt og ekte i disse to herreder);
bola er farligst utpå sommeren» (Aurland). Sauda; 15 h. Ho (derav bestasprang i Røl­
- «Hestane fekk fydla av den» (Aurland; dal, gammelt og ekte); Aurland, Eid, Eikefj.
likeens Volda). - «Giftig for hestene, og (-sprengje), Førde (do.), Jølster, Leikanger,
også farlig for griser og kyr» (Balestr.: Vet­ Luster (-spreingje), Naustdal, Vik; Dalsfj.,
lefj.). - «Folk trudde at når hestane åt den, Straumsnes, Sunnylven.
fekk dei 'fyllja', kolikk eller trommesykja» Torbola (første stavelse kort, med åpen o,
(Eid SF). - «Trollje blir sagt om all slags sml. foran) Kvam, Modalen, Strandeb:, Ul­
forstoppelse eller kolikk hos hesten, men ikke vik, Voss, Vossestr.; Aurland, Balestr., Fja­
andre dyr» (Førde). - «Når hestane hadde ler, Kyrkjebø, Lavik, Leikanger, Vik. -
ete det, laut ein anten sprengri med dei ei Torbo Kvam (det vanligste navnet), Stran­
stund, eller stikka ei rykande tobakkspipe debarm.
inn i endetarmen. Røyken drog seg inn og Fyljegras (av sykdomsnavnet) Eid SF
verka som avføringsmiddel, meinte dei» (navnet er mer ekte enn hestespreng), Gau­
(Kyrkjebø). - «Det var ofte tale om kolikk, lar; Volda. - Fylleblomme Naustdal. -
'turrb6la', hjå hestar. Årsaka til sykdommen Trollblomm, trolljeblomm (iallfall til dels
var turrbolegras. Dei la kløv på dyret, la blir troll- her oppfattet som navnet på syk­
dugeleg med stein i meisane, og jaga hesten dommen) Fjaler, Jølster, Kyrkjebø.
så fort dei vann, til den vart skumskveitt, og Troll(j)gras Hjørundfj. (sml. Salix herbacea),
da losna det» (Kyrkjebø). - Liknende Volda.
opplysninger om hesteforgif toinger fins fra Maregras Tysnes («høyrde eg brukt i bar­
atskillige andre steder, t. d. også om at gri­ neåri av bestefar. Det er sikkert i saman­
ser dør av den. hang med mare, som er gamalt namn for
«Planten er vanleg i Lysebotn. Folk turka merr. Er no berre att i stadnamn, t. d. Ma­
den, kokte den i vatn, og bruka dette som ramyr der hest sokk ned»). - Sjetblomme
kreaturvask. Eit sers verknadsfullt medel Jølster. - Harkagras (samnamn for verdi­
mot allslags kreturlus» (Forsand). løst eller skadelig gras, men t. d. særskilt om
«Ei bregne i inste Angedalen har vore Cryptogramma) Modalen, Voss.
kalla skjet-blomme, av di dei sleit han upp i
store fang og breidde han under kaivane i CYPRIPEDIUM CALCEOLUS L., t!ARI­
kaivestakkar og i kalveflorane den tidi kal­ SKO. På kalkgrunn, Østlandet og fra Trøn­
vane gjekk um garden. Dei h...1de til vanleg delag til Finnmark; Hustad og Tingvoll.
ein liten flor til kaivane der dei let dei inn Fruesko (fra bøker?) Trysil; V. Toten. -
kvar kveld sumartidi, og so vaks denne skjet- Jomfru Maria gullsko Etnedal; Lavangen.

306