Page 320 - Planter og tradisjon

blir brukt til rivetinner. Var ei av dei 'her­ CRAMBE MARITIMA L., STRANDKAL.
legheiter' som vart rekna med når ein gard Strandkanter fra Oslofjorden til Lista. -
skulle verdsettast» (Aurland: Flåm). - «At De store, saftige bladene faller naturlig in­
benved er blitt brukt til rivetinner her, har nenfor begrepet kål. Derfor er det rimelig at
jeg hørt fortalt, og det er også nevnt i Opp­ planten kan være blitt kalt strandkål, men
dalsboka fra 1880-årene. Her er lite av den, navnet er bare blitt notert fra Kråkerøy.
men den går somme steder temmelig høyt i
fjellbandet» (Oppdal). CRATAEGUS MONOGYNA JACQ. (OG
Cotoneaster blir stundom kalt vivang eller
en variant av dette ordet. I trolldomsmedisin ANDRE AR TER), HAGTORN. - Blir
ofte dyrket, men er også vill eller naturali­
og magiske formularer blir of te ordet vivang sert i berg og urder til Trøndelag. - «Blad
nevnt sammen med tysbast. Det betyr ikke
nødvendigvis at den som bruker disse ordene, av tetodn vert plukka fyre jonsok og turka,
vert brukt til te; trur ikkje det vert rekna
har klart for seg hvilke vekster de står for. som medisin» (Spind). - Brukt til rivetin­
Nå er Cotoneaster, der den gror i solekspo­
nerte berg og urer, en ganske anderledes pro­ der (Lårdal, « busken veks berre nede ved
Bandak»). - «Veden er særlig hård, ble
saisk busk enn Daphne, som vekker fanta­ bl. a. brukt til et skomakerredskap til å po­
sien gjennom sin merkverdige blomstringstid, lere sømmer med, som kaltes 'pussfløyte'.
sin brennende skarpe smak, ytterlig seige
kvister, skyggefulle voksested, og røde bær Også surpald ble brukt til dette» (Aurland).
- «Hakketorn brukt når de laget potetkor­
som kommer ut rett fra barken. Men noe av ger» (Spangereid).
den mystikken som knytter seg til tysbast,
Frukten ble leilighetsvis spist av barn
kan lett nok ha smittet over på Cotoneaster, (Oslo; Larvik; Stavanger). Tornene til pølse­
eller snarere på det noe ubestemte som ordet pinner (Søndeled).
vivang stod for i manges bevisthet. Som vist
i forbindelse med Daphne (s.d.) er det sann­ Navnematerialet er ufullstendig og noe til­
synlig at vivang-ordene i store strøk har
vært navn på Cotoneaster, foruten at det på feldig, men viser en stor variasjon:
Haktorn Larvik; Lista (hakketodn); Span­
noen steder står for andre plantearter. gereid (do.); Austevoll, Fitjar (og -tørn). -
I Oppdal het det at benved hørte med til
de 'ni slags ved'; et avkok av disse (det ble Havetorn, hagætorn, hakæ- Nøtterøy. -
sagt barken) i gamle dager ble brukt mot - Hafftorn Tjøme (1 medd.). - Hågg­
valk, engelsk syke. Et avkok av benved ble torn Fitjar, Os, Tysnes. - Hattørn Kvam,
Strandeb. - Hattorn Askevoll, Aurland.
der også brukt mot veggelus. Men de røde
bærene skulle være giftige. - «Benved ble - Hattorm Aurland (vanlig navn). - Håt­
gitt til kyrne for å få smør når rømmen var torm Leikanger (Feios). - Haktor Andebu
trå» (Rennebu). (også hekktorn); Ulvik. - Havtønn Lårdal.
-Haff'tein, m., Dypvåg. - Stedsnavnene
Hagtornsflota, -kroken og -haugen, Rennes­
Beinve(d) Dovre, Lesja, Vågå; Hemsedal,
Hol; Fyresdal, Rauland (pr.), Seljord; Glop­ øy, er nevnt av Sunnanå (1966: 72).
K jøt' tebær Larvik.
pen; Oppdal (ben-), Rennebu (do.). - Enkeltoppi.: Faen f[Jdde gjeita Brunlanes
Hund'1,•e(d) (hounn-) Lesja, Lom, Sjåk, Vågå. ( overført fra Rhamnus cathartica, som visst­
- Svartve(d) Lesja, Vågå (og svarttein). - nok mangler her). - Magebertre, tetre Lyng­
Bergvier Aurland. - Tindeve(d) Al. dal. - Tetodn Spind.
Navn av typen viervang har øyensynlig
vært meget brukt om Cotoneaster (nærmere
omtalt i forbindelse med Daphne). Dette er CREPIS PALUDOSA (L.) MOENCH,
blitt bekreftet ved prøver: Vang O (vi­ SUMPHAUKESKJEGG. Vanlig på fuktige
vang, vivank); Uvdal (viervang), Al (do.); steder. - Foreblom, færeblom (fordi den
Hjartdal (viervånd), Tinn (do.). vokser langs 'forer', grøfter) Bygland.

305