Page 27 - Planter og tradisjon

skogholt, men opptrer også i andre former viklet seg, men det foreliggende materiale er
og andre betydninger, bl. a. røst om tett be­ ikke stort nok for en behandling av emnet.
stand av bregner (Tresfj., Veøy), se Dryop­ I stedet for myr sies mose, måssa, i den
teris. - « Rust er flere kjårr eller buska» sørøstre delen av landet, vesentlig Ø og Ak.
(Lærdal). « Våtlendte fennvoller» (Bjelland).
Kjese, kise, kan brukes om lavt kratt, Of te er ikke bare stedet, men også det som
f. eks. Betula nana (s.d.). «Kjese om ymse gror der, eller som blir slått der, kalt myr,
lauvtre når dei veks buskforma. I samanset­ usammensatt eller med et forledd (sml. Seir­
ningar bjørkekjese, olderkjese, seljekjese, eller pus caespitosus).
også ordet åleine» (Jondal).
Krude = kratt, kjerr, «heile Ryfylke»
(krudefore, forkrøplet furu). I I . MORFOLOG S KE OG
I
Om eksempler på bruk av ordene kaje,
kali, kjerr, kraka, krull, kåvå o. fl., se bl. a. ANATOMI S KE BEGREPER
Juniperus.
1. Rot og rotstokk; tæger
Rot betegner i dagligtale ikke bare egentlige
7. Urtesamfunn på fastmark røtter, men også underjordiske stengler (rot­
Under den naturlige skoggrense har skogen stokker, rhizomer), og selv undervannssteng­
opprinnelig dekket omtrent all mark som lene hos Calla.
ikke var for våt, og hvor det var jord nok Både røtter og underjordiske stengler blir
til at trær kunne vokse der. Åpne flater uten kalt tæger hvis de er lange, jevntykke, ugre­
trær og busker var stort sett menneskeverk nete eller lite grenete, og seige. Entallsformen
og ble holdt ved like gjennom beiting og av ordet er egentlig tåg, f ., men det blir of­
slått, og ble da ofte kalt eng eller voll. test sagt tæge. - Ordet kan også bli brukt
I skoglier, langs bekkefar o. l. finnes of te om lange tynne stengler som ligger på jor­
plantesamfunn med store, bredbladete urter. den, se neste avsnitt.
For slike steder, og vegetasjonen der, finnes
en del spesielle ord:
Bas. Ordet kan bli brukt om lavt kratt 2. Stengel, urteaktig
(ritlebase om lavt bjørkekratt i fjellet, Aur­ Ordet stengel hører bøkene til. I stedet bru­
land), men også om bregner o. l. Blombas kes vanligvis stilk, m. (stæ!k, stå{k, stø!k),
Balestrand ( «tett i tett med bregner»). idet det ikke blir skjelnet mellom egentlige
Kjag, vanlig på Østlandet om tett vegeta­ stengler og blad- eller blomsterstilker. «Ein
sjon av urteaktige planter. Stedsnavn Kjaglia tjukk stylk er ein sju!k med rein u» (Dyvåg).
i Bærum. - Se Dryopteris. Strå er både i fagspråk og dagligtale ordet
Ræf. Meldal ( «felles betegnelse for plante­ for de tynne, sylindriske, ugrenete eller lite
samfunn med grove planter som Aconitum, grenete stenglene hos gras og beslektede plan­
Camp. latifolia, store bregner, Filipendula, ter. Men i dagligtale flyter begrepet ut. Når
tort o. l. » ). barn blåser mot kanten av et grasblad, sier
Grøe. Blir brukt om steder hvor en plante­ de, og voksne med, ofte at de 'blåser på strå'.
art er helt dominerende, f. eks. rams, turt Stratt, m., grov stengel. «Stratt er grov­
eller kvann (s. d . ). stenglet gras, ikke særlig ettertraktet som
f6r. 'Stratti gras gir mye rat'. Rat, krubberat,
er det som kua ikke vil ha og som blir kastet
8. Våtmarksamfunn ut om fjøsdøra» (Vardal). - Stratt, også
Med den betydning som myrer har hatt for strått, blir nevnt i forbindelse med planter
ferdsel og næringsdrift, utslått, beite, jern­ som engsyre og skogstorknebb (Flå) og skav­
vinne, torvtaking, er det rimelig at en gan­ gras og løvetann (Hemsedal), og lyng (Al­
ske sterkt differensiert terminologi har ut- versund).

1 2