Page 313 - Planter og tradisjon

Kviteseid, Lårdal, Rauland, Seljord. - Or­ Kaffibær Nissedal, Skåtøy. - Kaffi­
mebær Ø. Sandsvær; Hjartdal (Tuddal). - blomst, -blom, Sauda, Time (også Luzula
Lusabær Balestr., Leikanger, Vik. - Bjørne­ campestris); Tysnes, Bergen; Gjemnes, Kr.­
bær, bjønnebær Askim; S. Høland; S. Odal; sund, Molde; Bodø; Tromsø.
Hjartdal; Aurland (bjødna-), Hafslo (do.), Bare ett belegg fins for hver av flg.: Mor­
Stryn; Stordal; Budal, Byneset, Rennebu, bær Trøgstad, - Korsbær Sannidal. - SnQr­
Selbu, Singsås, Soknedal, Støren, Tydal; Yt­ bær Gaular. - Lusabær Vik SF. - Rød­
terøy; Hattfjd. - Hestbær, ofte uttalt hesp­ skrakjling Selbu (sml. Empetrum). - Skrubb­
ber, Brekken, Glåmos, Haltdalen, Røros, Ty­ tyte Sørreisa (Dette er merkelig nok eneste
dal, Ålen. gang det opptrer et navn som gir uttrykk
Kjerringbær Trondheim; Meråker. for likheten med tyttebær).
Trollbær Oslo (Nordmarka); Onsøy; Trysil;
Snertingdal, Torpa; Flå, Y. Sandsvær; Brun­ COR YDALIS FABACEA PERS., LERKE­
lanes, Sem; Kr.sand; Sauda, Egersund, Stav­ SPORE. Kratt, til Tr. - Kråkeblomst
anger; Alversund, Hosanger, Bergen; Luster, Tjølling.
Lærdal (trQdlabær), N. Vågsøy (trolljebær.
«Seiest omlag alltid å ha ein kvit 'troll', COR YLUS A VELLANA L., HASSEL.
mark, i bæret»). - Tussebær Hordabø (-ber), Vanlig mesteparten av Østlandet opp til S.
Sæbø (do.), Bergen. - Ormsber Lårdal. Fron og V. Slidre, og langs kysten til Stei­
Fru'bær. Etter formen kunne en tro at gen. - Hasselen krever muldjord og varm
dette navnet skulle sikte til Jomfru Maria, vokseplass for å få god utvikling. I noen
men dette er helt urimelig,- fordi (1) navnet strøk er det lite av den, for eksempel på leir­
uttales med enstavingstonelag, videre (2) det jorden i mange bygder i 0.
fins ingen parallellnavn for Cornus sammen­ De lange, rette, seige og nesten kvistfrie
satt med Maria, Jomfru Maria el. I. (bortsett rot- og stubbeskuddene av hassel (renning,
fra et enslig jomfrubær, Lillesand), og (3) hatlerunne, råne, sveig, teine, sml. s. 13),
en kan svært vanskelig tenke seg at Jomfru har vært viktige til mange slags flettverk, til
Marias navn skulle bli knyttet til et bærslag korger, flisefat, kø!akørjer (til trekull, Bæ­
som med full rett har vært betraktet som rum o.a.st.), fiskeredskap, gjorder på stam­
ubrukelig til annet enn gris- og hønsemat. per, og meget annet. Som regel ble de først
En rimelig forklaring får navnet om det av­ kløvd. Eksempler:
ledes av /raud, gjødsel, skum, gno. frotJa «Å flette teiner (flisefater o. a.)» (Y.
(sml. Jraudgran, gran med løs ved; forsta­ Sandsvær). - «Å svege korger» (Lyngdal).
velsen fins også i atskillige stedsnavn, sml. - «Hassel ble brukt som gjorder inne i tei­
Rygh NG), med sikte på den løse konsistens ner for hummer o. a.» (omkring Larvik).
av fruktkjøttet. Da burde en riktignok i det Navnet tein eller teine og sveig er blitt ført
rike materialet av frubær ha ventet at det over fra materialet og dels til de gjenstan­
skulle være flere sideformer som lå nærmere dene som ble laget av det, og dels til verbet
/raud, men eneste notat i den retning er: som betegner fremstillingen av dem.
«Det er formen Jraubær som blir brukt. Den Over hele landet, hvor hassel gror, har
har jeg også hørt i Lyngdal. Men navnet er den vært brukt til gjorder (band, hatleband)
i det hele lite brukt, det vanlege er hønsa­ om tønner og diverse andre slags laggete kar,
bær » (Gyland). - Navnet frubær er notert - stamper, 'stripper' (Oddernes) o. a. Det
fra: Brunlanes, Tjølling, Larvik, Stavern; var husindustri, ofte i vinterkveldene, å
T 10 h.; AA 17, VA 17. - Frøyber Vinje T. kløve de rake teinene, bandastakene, langs­
Silkebær Haugesund; Austevoll, Bremnes, etter midten med tollekniven og så skave
Bømlo, Fitjar, K vinnh., Stord. dem passe tynne med 'bandakniv'. Mange­
Skrumper (skrompær) Stokke, Tjølling, steds var det en salgsartikkel, også til eks­
Tjøme. - Skrumpebær Vossestr. - Skrøy­ port. «I den tiden Englandsbåten hadde an­
vebær Luster. - Skraue Høyland, Kvitsøy. løp her, ble hassel til gjorder, som var kvei-

298