Page 314 - Planter og tradisjon

let i ringer, eksportert i betydelig utstrek­ veranse til kruttfabrikken i Maridalen» (Bæ­
ning til England» (Larvik). - «Det heter rum).
bandakrakk og bandakniv, men bandøks. I Av hassel laget guttene gjerne 'ringastav'
tillegg til disse redskapene kom så kringla, (sml. Alnus), ofte også buer (sml. funiperus)
bandakringla, til å leggja båndene på, slik at og stundom fløyter (sml. Salix caprea).
de fikk sirkelform. Ferdigsmidde bånd kun­ «Hasselkjepper brukte de til å 'hive leire':
ne kollektivt bli omtalt som 'bunt'. Han De spisset kjeppen i den ene enden, satte en
kjøpte bunt, dei leverte ein del bunt, da kom leirklump på den, og slynget klumpen langt
mykje bunt her or bygdæ i den ti. Men bunt av gårde» (Kråkerøy). Mangesteds regnet
kan også brukes om et visst antall sammen­ barna at hasselbladene var de beste til å
buntede bånd» (Kinsarvik). - Ofte ble de 'smelle' med (sml. s. 72) og flette til kroner,
solgt i 6 X 20, som kaltes 'et hundre' (Bæ­ armbånd o. I. Årsskuddene ble spist etter at
rum; Brunlanes; Gyland; Hjelmeland; Vik barken var tatt av (Dalsfj., Volda).
SF; Eresfj. Vd., sml. s. 92). - «Hatlestav, Hanraklene anlegges i løpet av sommeren
lauvkjerv og sild ble tellet i storhundre» i bladhjørnene; de er korte og tykke når høs­
(Hjelmeland). - «Her var alltid fyrr brukt ten kommer, men tidlig på våren, før andre
6 tjuv i hundra lauv, hatleband, staur og rakletrær blomstrer, strekker de seg og polle-
sild. Når ein selde hatleband, var det ein
talstakje for kvart tju. Den fylgde med sal­
get» (Vik SF). - «Hahl ble solgt til banda­
stake, buntet sammen 20 i eit kneppe. Ble
tellet i storhundre. Skulle en få skikkelige
renninger til bandastake, måtte en hugge ned
hasselen ofte. Skulle det bli mange nøtter,
måtte en la den få gro opp» (Eresfj. Vd.).
« Veden bruktes til skaft på forskjellige
redskaper. De laget også en slags kurvstoler
av hassel; grenene ble da ikke kløvd, og bar­ Fig. 83. Hassel, Corylus av­
ken fikk sitte på. Prillaren ble tidligere laget ellana, før lauvsprett, med
to hanrakler. Røde arr stik­
av dette treslaget» (Torsnes). - Hassel har ker ut av en knopp som in­
her og der vært det treslaget som ble fore­ neholder hunblomstene, 'na-
trukket til rivetinder og selepinner (sml. s. tavon'. - Helga Hjort.
37).
De ranke, seige hasselrenningene har stund­ net slipper ut. Av hunblomstene sees da bare
om gitt opphav til ordtak om gjenstander de røde arrene som stikker ut av knopper; de
eller personer som har noen av de samme har vært kalt 'natavon'.
egenskapene. At de også kunne brukes til av­ De tok varsel av hasselen: «Når det er ei
straffelse, sikter følgende til: «Når noen var loppa i notæ olsok, dvs. natakjerne stor som
svært dovne, sa far min: 'Dei burde smørast ei loppa, vert det godt nataår» (Voss; også i
med hodefeit'» (Lyngdal). - «Rån eller Eresfj. V d. kaller de det første anlegget til
svie [gjeterpisk] var helst av hassel. Noen kjerne for loppe). - «Når hatlen palmar,
lokale etymologer sier at rundjule er beslektet dvs. skyt kumar, tidleg, vert det seint år»
med råne» (Hægebostad). - «Råne (pisk) (Balestr.; dette må sikte til blomstringen, dvs.
måtte være av hassel» (Tveit). - «Ei gama! at hanraklene har forlenget seg og slipper ut
nemning: 'Det drype så som om du sko blomsterstøvet; hanraklene overvintrer syn­
siddja onna ein hatleronne' må være uttrykk lige, ikke inne i knopper). - « Var det
for en erfaring om at hasselen gir dårlig vern mykje hanblomar på hasselen skulle våren
i regnvær» (Forsand). bli kald og sur» (Vik). - «Regner det jon­
Trekull av hassel var særlig fin. «Barken sokdagen, vert ikkje netene mogne» (Årdal
av hassel og brakall måtte skaves av ved le- SF). - «Geita skal leve 14. mars [skal vel

299