Page 315 - Planter og tradisjon

mat i trange tider. «I hardår, fortalde ei ga­
ma! kona, hadde dei ei liti skål med neter til
kveldsmat; skyr drakk dei attåt» (Granvin).
- Også dyrene kunne få godt av nøttene:
«I Eikisdalen brukte de la grisene gå i has­
selskogen og spise nøtter» (Eresf j. V d. ).
«Hahlen vaks i tette ryde (hahleryde) på
solsida dvs. nordsida av bygda. Men det var
slett ikkje kvart år det vart nete(r) på den.
Vi ungane fylgde spent med utviklinga av
netene frå dei var såvidt knytte, til det vart
skyr i dei, og vidare etter som kjenningen
vaks og netene mogna, vart brune utanpå og
losna or hamsen. Då var det å dra på nate­
skogen. Var det smått med neter, hadde vi
sjelden tid til å venta så lenge. Det gjaldt
om å sikre seg av det som var, sjølv om ne­
tene måtte ettermodna på loftet, med hamsen
på. Var det fleire som plukka av same has­
selen, gjaldt det om å sikre seg mangeham­
singane; 4-, 5-, 7-, ja 8- og 9-hamsingar
kunne vi finne. Seinare fekk vi leita etter enk­
jene og småhamsingane. - Var det gode
Fig. 84. Hassel, Corylus avellana, med rakler som
støvet fyker av. - Kari Henningsmoen og Odd nateår og det var korne mykje neter i hus,
Brynildsrud. samlast gjerne familien i kjøkenet om kvel­
den for å tine netene (plukke dei or hamsen).
være 12. mars, gregorsmesse, OAH.J hvis Dei som sanka meir neter enn dei hadde bruk
jorden er bar; da står hatlen i full komar» for, seide eller bytte dei bort. Eg har inn­
(Eresfj. Vd.). - Når den blomstrer tidlig, trykk av at ei 'natekanne' (dvs. 2 liter) re­
blir det vårsnø (Straumsnes). - « Va de presenterte eit slags verdemål. Ei eldre kone
mykj kummur på hatlen, skull de bli kall frå bygda, som ville ha vore ca. 80 år om ho
vår, for han skull frys vekk» (Leksvik). hadde livd endå (1950), fortalde at då ho
Også kalender: «Når nøttene er fulle, er var ung, ca. 20 år, sende ho ei natekanne
kornet _modent, og det er tid å begynne skur­ med bror sin til Volda for at han skulle
den» (Lunde, Mo). - Etter som nøttene ble kjøpa eit eller anna til ho for det» (Syvde,
tidligere eller senere modne, skjelnet barna Arnold Nordal).
mellom rugnetar og gveitenetar, - rugen Det bløte hvite innholdet i umodne nøtter
først, for de brukte alltid vinterrug og vår­ har vært kalt skyr også i Kinsarvik o.a.st.
hvete (Sauherad). - Også månen har i Efte­ Å plukke nøttene ut av hamsen heter ofte
løt fått hasle-navnet knyttet til seg: «Om å tene (tine) nøtter, notert fra Tjølling; Sel­
høsten, når den delvis går bakom skogtop­ jord; Farsund; Kvam Ho; Syvde (her også
pene på åsen i sør, kalles den haslesmett'n. f. eks. å tine sild, ta sild ut av garnet). Det
En kunne gjette på at det skulle vokse hassel kunne også hete å hams nætt (Tingvoll). At
på åsen (ca. 400 m o . h.), men det skal ikke nøtten slipper ut av hamsen kan hete: netta
være tilfelle. Navnet må komme av at nøt­ tennær seg (Brunlanes); den svar hamsen
tene er modne på den tiden» (Y. Sandsvær). (Langesund); netene tener hamsen (Hosan­
Nøttene har vært til glede og nytte for ger). «Når næterne er mogne, dett dei utor
barn og voksne. I nyere tid mest til glede, og hamsane. Då tenar dei seg og kan plukkast
som salgsartikkel; i eldre tider kunne de også, av marki. Tening kailast ei not utan hams.
som så meget annet, komme til nytte som 'So fin ein tening' sa dei før om eit sers fint

300