Page 317 - Planter og tradisjon
P. 317
bordet meinte det var tid til å svare «rompesterten», domane hadde moro med kvarandre, gjen
og di større var moroa for dei andre. - Ikkje so tene kunne ikkje verta gifte før dei klara
sjeldan hadde dei denne leiken for seg julaften kvel
den. - Nokon premie for den som greidde prøva, knyta 3 knutar på ein natetråd, heitte det.
eller «straff» for den som ikkje greide henne, visste Me kan soleis segja for visst at på denne
ikkje fru Vindheim om. Men leiken slutta med at kanten av landet er det snakk om 3 knutar»
nepereven vart oppeten. - Detaljer i leiken kunne (Sjernarøy). - «Kunne dei knyta to knutar,
skifte litt frå stad til stad». var dei giftande» (Ulvik). - Det kunne også
Dr. philos. B. Alver opplyser at leken, som mest
blir kalt 'gjeta reven', er kjent på mange steder hete: «Hvis en kunne knytte knute på trå
vestpå, og at Etnofolkloristisk Inst., Bergen, også har den, kunne en ønske seg tre ting» (Granvin).
oppskrifter om den fra Norum i Sogn, Bø T ('selja - «Den som kan knytte 3 knuter, kan ønske
neper') og Hadeland (s. 573). seg 3 ting» (Jølster). - «Hvis en greidde
n
knyte [tråde ] , skulle ein kunna ynskja seg
A spise filipine er nå vanlig kjent over tre ting» (Lavik). - «Kan ein knyte den,
hele landet, mest i forbindelse med krakk får ein så mange ynskje oppfylt som ein får
mandler, og er da, likesom navnet (av tysk til knutar» (Dalsfj.). - Formodentleg har
Vielliebchen) kommet fra byene. Men en til prøven opprinnelig gått ut på å knytte en
svarende lek har visstnok vært gammel i enkelt knute, og så er det senere blitt til at
strøk hvor det var mye hassel. « T o kjerner i det skulle være tre. En skulle tro dette var
ett nøtteskall kaller en ti-to. To personer ugjørlig, tross det som er sagt foran.
skifter disse kjerner og setter opp et vedde Mange nøtter eller rognebær betød stri vin
mål om en eller annen ting som den vinner ter eller våt høst (Tromøy).
som først sier ti-to-mi når de står sammen på
ei steinhelle første gang de treff er hinannen Hassel, m., omkring Oslo ofte -sj-, er van
etter veddemålet. Nå bruker de helst å si fili lig navn på Østlandet og i T og AA samt
pine» (Strandvik). deler av VA. Utenfor dette område kan en
« F ant de en tvillingnøtt, dvs. to sammen of te støte på ordet i denne formen, men da
vokste nøtter, betød det lykke, likeens tril som en sekundær, « f inere» uttale. - Hasal
lingnøtt» (Brunlanes). er notert ved siden av hassel, Norderhov. -
Frøstrengen, som ligger langs kjernen inne Hassle, f., Nøtterøy. - Flt. baslær Siljan.
i nøtten, skulle en kunne knytte knute på om - I sammensetninger: Has'selbuskane Idd.
en var riktig netthendt. Holmboe ( 1 9 40) Hoslekjerr Torsnes; Y. Sandsvær. Hasle
har skrevet utførlig om dette, og her skal neta, haslerunne Bygland, Valle. - Hesle
bare tilføyes: Leken ser ut til å være kjent skog, -buske Hjartdal (her blir til dels sagt
bare fra Vestlandet. Strengen blir oftest kalt hessel i stedet for hassel). - Nettæhassel, flt.
natatråd, men kjednebast er også oppgitt basselær Y. Sandsvær; Sem. - Nøddehassel
(Ulvik). Ordet vise, som Holmboe ( 1 9 4 0 : Tromøy, Arendal.
1 1 7 ) h a r notert, fins ikke i mitt materiale. Håssel Andebu (eldre folk), Sandar (hosle
« O rdtaket 'han (ho) er så netthendt at han buske), Stokke (blant eldre) ; Fyresdal ; Ho
(ho) kan slå knut på natatråden' var ei ven lum (håsel), Hægebostad (hosl), S. Audne
)
ding som gjerne vart nytta for å illustrere dal, Vigmostad (hos! f. . - Hoslebuske
kor dugande ein eller annan var til finger Sandar.
arbeid» (Syvde). - Det er vanskelig nok å Hatl, med skarp t, ofte i VA (v.s.a. hotl);
knytte en enkelt knute på denne korte trå dominerende i R, til dels også i Ho og SF,
den, likevel er det ofte blitt til at en skal men i midtre og nordre del av Vestlandet
kunne lage flere knuter, - to (Ulvik) eller skifter uttalen (se nedenfor).
tre (Skjold, Sjernarøy, Tysvær; Lindås; Jøls Hotl 1 1 h. VA; Lund (fl. betla).
ter). «Ei kona frå Lindås hadde i sin ungdom Former som babl, hahlt og hathl opptrer
knytt 3 knutar på ein stilk. Ei kona frå Tys i Gudbrandsdalen (eks. : netthahl Ringebu)
vær visste likeeins at det skulle vera 3, og og især på Vestlandet og nordover. Noen
em mann frå Skjold visste det same. Ung- ganger er det en t-lyd i forbindelse med hl,
302
