Page 317 - Planter og tradisjon
P. 317

bordet  meinte  det  var  tid  til  å  svare  «rompesterten»,   domane  hadde  moro  med  kvarandre,  gjen­
         og  di  større  var  moroa  for  dei  andre.  - Ikkje  so   tene  kunne  ikkje  verta  gifte  før  dei  klara
        sjeldan  hadde  dei  denne  leiken  for  seg  julaften kvel­
         den.  - Nokon  premie  for  den  som  greidde  prøva,   knyta  3  knutar  på  ein  natetråd,  heitte  det.
        eller  «straff»  for  den  som  ikkje  greide  henne,  visste   Me  kan  soleis  segja  for  visst  at  på  denne
         ikkje  fru  Vindheim  om.  Men  leiken  slutta  med  at   kanten av landet er det snakk om  3  knutar»
        nepereven  vart  oppeten.  - Detaljer  i  leiken  kunne   (Sjernarøy). - «Kunne dei knyta to  knutar,
         skifte  litt  frå stad til stad».        var dei giftande» (Ulvik). - Det kunne også
           Dr.  philos.  B.  Alver  opplyser  at  leken,  som  mest
         blir  kalt  'gjeta  reven',  er  kjent  på  mange  steder   hete:  «Hvis  en  kunne knytte  knute  på  trå­
         vestpå,  og at Etnofolkloristisk  Inst., Bergen,  også  har   den, kunne en ønske seg tre ting»  (Granvin).
         oppskrifter  om  den  fra  Norum  i  Sogn,  Bø  T  ('selja   - «Den som  kan knytte 3  knuter,  kan  ønske
         neper') og Hadeland (s. 573).             seg  3  ting»  (Jølster).  - «Hvis  en  greidde
                                                              n
                                                   knyte  [tråde ] ,   skulle ein kunna  ynskja  seg
           A  spise filipine  er  nå  vanlig  kjent  over   tre  ting»  (Lavik).  - «Kan  ein  knyte  den,
         hele  landet,  mest  i  forbindelse  med  krakk­  får ein så mange ynskje oppfylt som  ein  får
         mandler,  og  er  da,  likesom  navnet  (av  tysk   til  knutar»  (Dalsfj.).  - Formodentleg  har
         Vielliebchen) kommet fra byene. Men en  til­  prøven  opprinnelig  gått  ut  på  å  knytte  en
         svarende  lek  har  visstnok  vært  gammel  i   enkelt  knute,  og  så  er  det  senere  blitt  til  at
         strøk hvor det var mye hassel.  « T o kjerner i   det  skulle  være  tre.  En  skulle  tro  dette  var
         ett  nøtteskall  kaller  en  ti-to.  To  personer   ugjørlig,  tross  det som er sagt foran.
         skifter  disse  kjerner  og  setter opp  et  vedde­  Mange nøtter eller rognebær betød stri vin­
         mål  om  en  eller  annen  ting  som  den  vinner   ter eller våt høst (Tromøy).
         som først sier ti-to-mi når de står sammen på
         ei  steinhelle  første  gang  de  treff er hinannen   Hassel, m., omkring Oslo ofte  -sj-,  er van­
         etter veddemålet. Nå bruker de helst å si fili­  lig  navn  på  Østlandet  og  i  T  og  AA  samt
         pine»  (Strandvik).                       deler  av  VA.  Utenfor dette  område  kan  en
           « F ant de en tvillingnøtt, dvs. to sammen­  of te støte på  ordet i  denne  formen,  men  da
         vokste  nøtter,  betød  det  lykke,  likeens  tril­  som  en  sekundær,  « f inere»  uttale.  - Hasal
         lingnøtt»  (Brunlanes).                   er  notert ved siden  av  hassel,  Norderhov. -
           Frøstrengen, som ligger langs kjernen inne   Hassle,  f.,  Nøtterøy.  - Flt.  baslær  Siljan.
         i nøtten, skulle en kunne knytte knute på om  - I  sammensetninger:  Has'selbuskane  Idd.
         en  var  riktig  netthendt.  Holmboe  ( 1 9 40)   Hoslekjerr  Torsnes;  Y.  Sandsvær.  Hasle­
         har  skrevet  utførlig  om  dette,  og  her  skal   neta,  haslerunne  Bygland,  Valle.  - Hesle­
         bare  tilføyes:  Leken  ser  ut  til  å  være  kjent   skog,  -buske  Hjartdal  (her  blir  til  dels  sagt
         bare fra Vestlandet. Strengen blir oftest kalt   hessel  i  stedet for hassel).  - Nettæhassel,  flt.
         natatråd,  men  kjednebast  er  også  oppgitt   basselær  Y.  Sandsvær;  Sem.  - Nøddehassel
         (Ulvik).  Ordet  vise,  som  Holmboe  ( 1 9 4 0 :    Tromøy, Arendal.
         1 1 7 )  h a r   notert,  fins  ikke  i  mitt  materiale.   Håssel Andebu (eldre folk), Sandar (hosle­
         « O rdtaket  'han  (ho)  er  så  netthendt  at  han   buske),  Stokke  (blant  eldre) ;  Fyresdal ;  Ho­
         (ho) kan slå knut på natatråden' var ei  ven­  lum  (håsel),  Hægebostad  (hosl),  S.  Audne­
                                                                          )
         ding  som  gjerne  vart  nytta  for  å  illustrere   dal,  Vigmostad  (hos!  f. .   -  Hoslebuske
         kor  dugande  ein  eller  annan  var  til  finger­  Sandar.
         arbeid»  (Syvde).  - Det  er  vanskelig  nok  å   Hatl,  med  skarp t, ofte i  VA  (v.s.a. hotl);
         knytte  en  enkelt  knute  på  denne  korte  trå­  dominerende  i  R,  til  dels  også  i  Ho  og  SF,
         den,  likevel  er  det  ofte  blitt  til  at  en  skal   men  i  midtre  og  nordre  del  av  Vestlandet
         kunne  lage  flere  knuter,  - to  (Ulvik)  eller   skifter uttalen (se nedenfor).
         tre (Skjold, Sjernarøy, Tysvær; Lindås; Jøls­  Hotl  1 1   h.  VA;  Lund (fl.  betla).
         ter).  «Ei kona frå Lindås hadde i sin ungdom   Former  som  babl,  hahlt  og  hathl  opptrer
         knytt 3  knutar på ein stilk. Ei kona frå Tys­  i  Gudbrandsdalen  (eks. :  netthahl  Ringebu)
         vær  visste  likeeins  at  det  skulle  vera  3,  og   og  især  på  Vestlandet  og  nordover.  Noen
         em  mann  frå  Skjold  visste  det  same.  Ung-  ganger  er  det  en  t-lyd  i  forbindelse  med  hl,

         302
   312   313   314   315   316   317   318   319   320   321   322