Page 309 - Planter og tradisjon
P. 309
møla, kvitmoleblekkje, kvitmolehausar Røl Vågsøy (lækjarblad); Herøy (lækjingsblad),
dal. - K vitmanneblokker Odda. Norddal (lækjeblad), Sunnylven (lækings
Rams Bruvik. - Hestarams Hamre. - blad). - Grøblad Balestr., Hafslo; Eid MR
Kurams Modalen (bladene: ramsablod). (gro-). - Sk6reblad Etne, Os (-gras). -
Blokke-gras Aurland. - I følgende navn Bjønnsk6r Fitjar.
sikter forstavelsen hest- til formen av bla Giktgras Oppdal.
dene, som minner sterkt om hesteører, selv Rau(d)kaus Hattfjd., Velfj. («namnet er
om også størrelsen av bladene kan spille inn: visst gått helt ut av bruk no»). - Raunakke,
Hestablokke Granvin, Kinsarvik, Ulvik, se Cirsium.
Voss (-blokke); Aurland. - Hestablad Leik Kajoneblad (trykk på o) Balestr. Dette
anger. - Blad' gras Jølster (bladgrasknup merkelige navnet er bare kjent fra dette ene
par); N. Rana (bladgres). - Fiskeblokker herredet, men er notert fra atskillige med
Gyland (barnelek). delere der (inkl. Fjærland og Vetlefj.).
Hestagroblad Leikanger. - Hestøyreblad Sauspreng (MR -sprengje) Eide, Eresfj.
Vik SF. - Bukkøyreblad Tresfj. - Hesta Vd., Straumsnes, Surnadal, Tingvoll, Veøy,
knapp Vossestr.; Aurland. - Presteknappe Øksendal, Øre, Molde; Hemne, Meldal, Ork
N. Vågsøy. dal, Vinje, Afj.; Grong, Harran, Kvam, Mer
Bukkeblad Fjaler, Førde, Gaular; Sunnyl åker, Namdalseid, Ogndal, Otterøy, Over
ven (-blød), Tresfj. (bukkegras), Voll. halla, Snåsa, Verdal.
Hestablom. Navnet hører oftest til Tar En rekke navn sikter til at når planten
axacum eller Arnica, men også til Cirs. het.: blir slått, blir bladene of te liggende med den
Bjerkreim, Forsand. - Hestefivedl Granvin. hvite undersiden opp og derfor sees godt om
Oljeblad sikter til at en presser «olje», dvs. den som raker ikke har tatt godt med seg:
saften, ut av bladene: Uvdal (-blekkje); Bres/skam Oppdal ( «Bladene synes så godt
Hornindal, N. Vågsøy; Syvde, Vanylven. når de blir liggende igjen når breslpikene ra
Løkjeblad Vågå. - Lækjeblekkje og vari ket slurvet»). - Rakarskjemme Dønnes,
anter: Kviteseid (lækjemoblekkje), Sauherad Elsfj., S. Rana (-skamm). (Meråker: Fra til
(lækjings-); Suldal (lækjeblekkje); Hamre grensende bygder i Jemtland oppgis rakster
(do.); Aurland (lækjelsblokke), Balestr. skjamm.)
(lækjesblåd), Jølster (lækjingsblad), N. Formodentlig av lignende opprinnelse er:
Fig. 81. Kvitbladtistel, Cirsium heterophyllum. De tunge/ormete grnnnbladene viser ofte den hvite
undersiden.
294
