Page 318 - Planter og tradisjon
P. 318
andre ganger ikke. Materialet gjør det ikke Tabell 1 1 . Satt nøtten alene, ble den mest kalt
mulig å gi nøyaktig avgrensning av de for enke, men det fantes også atskillige andre
skjellige formene, som for øvrig også griper navn. For to eller flere nøtter sammen brukte
over i hverandre. de ord som -bossing, -bokk, -hamsing, -men
Nøtte-, nøttatre, påfallende vanlig i Ak; ning, -netla, -nyt/ing med et tall foran. Men
ellers på Østlandet mer tilfeldig, likesom for to nøtter sammen fantes også egne ord,
nøttebusk (nettæbusk Våle). Nettakall Flå. bl. a. båt, båtsmann, brokaladd ( «ellers
Kjerr er vanlig brukt i forbindelse med brukt om en mindreverdig mannsperson»
hassel på Østlandet (0 - B). Haslekjerr er Gaular), brok(a)skit (dette også om enkelt
mindre vanlig enn nøttakjerr og især netta nøtter, nedsettende). - Tvinetla Granvin
kjerr; også nettkjerr, -kjørr. ( «når to eller tre nøtter var vokst sammen»),
Hasseltein, hatlerunne, nødderonne er van Ullensv. (tvilnetla); Aurland (tvinitla «når
lige ord for slanke skudd av Corylus. tvo neter var samanvaksne» ), Lavik (tvinyt
Om nøtt, se s. 23. Hamsen, cupula, som ling). - På Voss fins ordet tvenitla, men
den enkelte nøtt sitter i, blir nesten overalt det ble brukt om en nøtt med to kjerner.
kalt hams, m. (sml. s. 1 9 ). Hamse, m., Aur
land, Jølster, Lavik. Stundom natahams COTONEASTER INTEGERRIMA MED.,
Strandvik; Balestr., Vik. Skopp, m., Idd. - DVERGMISPEL. Mest i sørvendte berg,
Men ordet hams blir også brukt om frukt i Sør-Norge opp til 1 4 00 m o . h., mot
samlingen, altså en gruppe av to eller flere nord til Velfjord. - Denne vesle busken er
nøtter som sitter sammen i spissen av et års nokså uanselig, men likevel har den på sine
skudd. Å bruke ordet hams i denne betyd steder vært vel kjent fordi folk har regnet
ning er notert fra Y. Sandsvær (og nettæ den som den beste til rivetinner (nevnt av
hams); Brunlanes, Tjølling; Langesund, og Holmboe 1 9 22, Nyjordet 1 9 22). Veden er
vanlig videre rundt kysten til Nordmøre. svært hard, og margen så liten at kvistene
Andre ord for samme er krase, krasa (kla�e kan brukes uten å kløves. Det er nesten bare
er sjeldent, spredt og formodentlig litterært), i fjellbygdene at den har vært brukt til dette
bokk, bosse, bossing, alle notert fra Østlan formål. Det er notert fra Dovre, Lesja, Lom,
det (krase også S. Audnedal), dessuten krans Skjåk, Vågå; Hemsedal, Hol, Uvdal, Al;
Hjartdal, Rauland, Seljord (Åmotsdal); Aur
land; Oppdal. Noen eksempler:
«Honnved er teiner som veks seint, men
er svært hard. Går ikkje i veret, veks helst i
einerkjerr og i urder. Som oftast er teinene
1 m lange, dei som er brukbare til rivetinner.
Buntes og selges til andre bygder» (Lom). -
«Sterkare enn nokon annan tresort» (Skjåk).
- « Viervann til rivetinder, brukes fremde
les i bygdene. De er meget seige og sterke»
(Uvdal 1 9 42). - « Viervånd har seig ved og
blev fra gammelt brukt til rivetinder, men
Fig. 86. Hassel, Corylus avellana. En nøtt
i sin hams, og 'klaser' med fra to til fem
nøtter. - Helga Hjort.
Søndeled, 0. Moland; knippe Nes VA; net
kruska Åseral; krull Hemne.
Især blant gutter fantes betegnelser for
nøtteklaser med forskjellige antall nøtter, se Fig. 87. Dvergmispel, Cotoneaster integerrima.
303
