Page 316 - Planter og tradisjon

triveleg dyr, ja om ein vakker triveleg gut­ «Når borna knekte næter, la dei dei først
unge og» (Masfj., sml. Fraxinus). - «'Dei ut slik at dei fekk bilæte av ein rev. Det
teninga seg' sa de om nøttene når de satt løse skulle vera visst mange næter i fot, bul, ho­
i hamsen. 'Me teninga dei' sa de gjerne når vud osv. Olav H. Hauge undrast på om
de tok de løse nøttene ut» (Gaular). dette ein gong har hatt eit magisk føremål.
«Plukka folk neter om sundagen, skulle I diktsamlinga Seint rodnar skog i djuvet
det etterpå bli makk i netene på alle hassel­ har han eit rim, Røvafot, om dette» (Ulvik).
runnene dei hadde vore borti» (Vik SF). - Samme leken har vært kjent ved Lysefjor­
Der hvor nøttene spilte noen større rolle, den, men det har ikke vært noen opplysnin­
var det å ta dem ut av hamsene et arbeid ger å få ut over den at de laget denne reven
som ble gjort av familien om kvelden etter at (Forsand).
nøttene var kommet i hus og hadde fått
ligge en tid på loftet til ettermodning og En tilsvarende lek med «neperev» har Olaf Befring
tørk. gitt opplysninger om fra Jølster.
Stykker av kålrot ble lagt opp på et bord i form
Nøttene har hatt sin verdi som salgsvare av en «rev», «neperev» (fig. 85), og så fortsatte leken
eller byttemiddel i lange tider (se art. Hassel
i KLNM), og dette har levd videre fra mid­
delalderen til idag"
Et eksempel på muntlig tradisjon om salg
av nøtter er nevnt ovenfor (fra Syvde). An­
dre eksempler: «Ved sjøgarden Håheller
henta dei næter for sal for kanskje 8Q..:.1Q0
år sidan. Men under arbeidet med henting
datt eigaren ned og slog seg ihel. Etter den
hendinga vart alle hatlane hogde ned. På
sjøgarden Kallestein er ein del hatl no, og
det er vel rimeleg at dei der og tidlegare har
henta for litt sal» (Forsand 1956). - «Fra Fig. 85. 'Neperev', etter skisse av Olaf Be/ring.
Kysnesfjorden kom dei med neter og seide
for 40 øre kanna (2 liter) om preikesunda­ slik : «Etter forklaring av fru Ragna Vindheim, f.
gane ikring 1885» (Jølster). Visteberg, 1 8 8 6, skulle den som skulle bli spurd, få
«De la nøttene i vann. De som sank, var sjå nøgje på reven, so han kunne merke seg kor mange
modne og gode» (Seljord). - En skulle bli betar kvar kropsdel var samansett av. Men det
forkjølet av å spise umodne hasselnøtter stykke som svara til hovudet skulle peikast på og
(Vik SF). nemnast tre gonger, sameleis det stykket ytst på kvar
fot som svara til «kloa». Den som skulle «gisse nepe­
Nøtter som spirte på marken om våren reven», !aut so setje seg under bordet, for at han
ble kalt hat/ungar (hot/ungar). «Det var ikkje skulle sjå. Spørjaren peika på dei ymse stykka
mykje vanleg hjå oss kring jonsokleite å gå etter tur, børja alltid på hovudet, som skulle peikast
og grava etter hatlungar. Netene spirde då, på tre gonger, og sa : «Eg set på - » . Rett svar var
«hovudet» dei tre første gongene. Sidan !aut svara­
og me fann dei lett ved å trekkja opp stilken ren seie «halsen» to gonger, «foten» tre gonger. «kloa»
på det nye skotet. Smaken var of tast god på tre gonger, «foten» tre gonger, «kloa» tre gonger,
fyresumaren» (Kvam Ho; lignende fra Kin­ so var det «ryggen» tre gonger, «foten» tre gonger
sarvik). (no bakføtene), «kloa» tre gonger, «foten» tre gonger,
«kloa» tre gonger, so «rompa» 26 gonger (kunne
Med hasselnøtter har barn hatt forskjellige variere nokso mykje), og til slutt «rompesterten».
leker. «En tok noen nøtter i hånden og sa til Om han under bordet svara « r ompa» ogso når det
en annen: 'Pikk eller par?' Dersom vedkom­ vart peika på «rompesterten», so skulle ikkje spørja­
mende gjettet riktig, fikk han alle nøttene, rcn late seg merke med noko, men snu om og følgje
men sa han f. eks. 'par' og det var et ujevnt stykka for «rompa» i motsatt lei og sjå kor langt
tall, sa den første: 'Legg en i så blir det par'» oppetter han kom før den under bordet svara
«rompesterten». Det hende visstnok at spørjaren var
(Vikedal). komen nokså langt på tilbakevegen før den under
3 0 1