Page 312 - Planter og tradisjon

ord på seg for å være giftige (helt uten De tallrike navnene på Cornus suecica
grunn). Dette blir særlig ofte sagt i T o g Ho, faller i mange grupper. Vanligst er navn som
men opplysninger om det samme er notert inneholder skrubb, enten usammensatt eller
fra 0 til F. Til dels heter det ikke egentlig sammensatt med -bær. Skrubbær har lenge
at de er giftige, men at det er mark i dem vært brukt i floraene; når dette navnet nå
(Fitjar; Jølster, N. Vågsøy; Leirfj., Vefsn), kan påtreffes ganske ofte på Østlandet
eller at en får mark av å spise dem (Surna­ (hvor planten for øvrig i det store og hele
dal). Mange steds har de vært betraktet som spiller liten rolle), er det tydeligvis ofte av
urene, og det har vært vanlig å advare barn litterær opprinnelse. Fra og med Ho og
mot å spise dem. Likevel hendte det nok at nordover er det derimot stedegent og domi­
barna smakte på dem. Unntaksvis kan det nerende. Der er områder hvor ordet mest
hete at de ble regnet som spiselige, som i føl­ blir brukt usammensatt, og andre hvor det
gende tilfelle: «Alene var den ikke etande, er vanligere å bruke ordet sammensatt med
men god sammen med blåbær og blokke» -bær og -ber, enten det gjelder bærene alene
(Veøy). eller hele planten. Men som rimelig er, lar
På sine steder er bærene blitt gitt til høns, det seg ikke trekke noen skarpe grenser.
noe som også er kommet til uttrykk i nav­ Det finnes også en stor gruppe navn som
nene; sjeldnere ble de gitt til griser. De har er sammensatt av -skrubb med et forledd.
vært brukt i doner i stedet for rognebær. Dette er ofte et uttrykk for forakt. Men en
«Barna sa: 'Et du skrubbe, så blir du som skal ikke uten videre legge slik betydning i
ei klubbe. Et du blåbær, så blir du som ein svin-, for det kan bare være et uttrykk for
skrå'hæl'. Ei skrå, fl. skrær, = sko» (Eresij. at bærene er blitt gitt som mat til grisen, -
Vd.; «Skræer kaldis gamle sko», Christen da er kjerring- langt mer nedsettende. -
Jensøn 1646). Svinskrubb 19 h. N; Talvik. - Grise­
«Millom horn har det gått det ordet at skrubbe Vang 0. - Hønseskrubba Rødøy.
den guten som er glad i skrubbær, han er - Hønskrubb, lang ø, Beiarn. Kjerring­
også glad i gjentone, og omvendt med gjen­ skrubb ST 13, særlig i ytre deler av fylket;
tone. Difor et horn sjeldan desse bæra og vil 28 NT (derav kjerringskropp Meråker,
aldri vedgå at dei likar dei» (Davik). -skrukk Namdalseid); Bindal, N. Rana,
«Svinskrubb og krøkjtbær, røde og svarte, Nordvik, Sømna, Vefsn, Velfj. - Bjønna­
tredde barna inn på et langt strå til hals­ skrubb Meldal, Rennebu. - Hest( e )skrubb( e)
bånd» (Tysfj.; lignende Sørreisa). Salangen, Trondenes.
Er det mye bær på kjerringskrubb et år, Sammensetningene av -bær med et dyre­
så er det lite tyttebær (Meråker). prefiks er også meget hyppig nedsettende;
men det hender også at navnet sikter til at
Utbredelsen og hyppigheten av denne ar­ bærene er blitt gitt som f6r til vedkommende
ten avspeiler seg på en tydelig måte i det dyr, særlig høns, noe sjeldnere gris.
antall notater om navn som foreligger fra de Hønebær, høna-, Rakkestad; Gjesta!, Hel­
forskjellige deler av landet. I de egentlige leland, Klepp, Time, Egersund. - Hønse­
østlandsfylker fins det notater fra ytterst få bær Rømskog (høn'sebær); Dypvåg, Tromøy;
herreder, mens derimot de andre fylker 1ar Bakke, Hidra, Lista, Nes, Tonstad; Tronde­
1
gitt et meget rikt materiale; følgende over­ nes. - Hønsabær 22 h. i R (alle landkom­
sikt viser antall herreder og byer hvorfra muner hvor det i det hele tatt er blitt opp­
navn på Cornus er notert: gitt navn på Cornus,· til dels uttalt hynsa­
ber); 15 Ho; Aurland.
Oslo 1 B 1 R 23 NT 35 Grisbær, på Vestlandet grisabær, Eidskog;
0 4 V 5 Ho 43 N 31 Modalen; Balestr., Leikanger; Nordli, Røyr­
Ak 1 T 16 SF 31 Tr 14 vik, Sørli; 11 h. Tr; Lebesby, S. Varanger.
He 7 AA 19 MR 54 F 2 - Svinebær Skjervøy, Harstad.
0 4 VA 23 ST 31 Hundbær Tune; Skjervøy. - Bikkjebær

297