Page 308 - Planter og tradisjon

bruktes til å lage medisin av mot sauspreng, Siden Cirsium heterophyllum ikke er tor­
som sauene ofte er utsatt for om våren (mu­ net, blir den ikke alltid regnet som noen
ligens p.g.a. ikter i leveren). Det var helst egentlig tistel, men på sine steder gjør den
blomsterknoppene som bruktes, tillaget med det. Navnet er da tistel (tis'till), enten alene
brennevin. Blomstene på denne planten kal­ eller med et prefiks. K vittistel er notert fra
les ofte balberkost» (Hitra). spredte steder. Blauttistel (kan også gjelde
Sauspreng blir ellers brukt som navn på Sonchus, s. d.) Halsa, Surnadal (blot-, vokal
forskjellige planter som skulle være farlige mellom ø og æ); Meldal, Oppdal, Selbu
for sauen. Det hender at det kan være van­ (bløit-); Leksvik (også Sonchus), Verdal
skelig å få dem identifisert, men sikkert er (bløt-). - Hesteteste! Aurland.
det at C.heterophyllum ganske vanlig er -kost. Blomsten ligner så meget på en kost
blitt kalt så i mange bygder (se nedenfor). at det er rimelig at dette kommer til uttrykk
I ett tilfelle ble det uttrykkelig sagt at denne i navnene. Slike navn er særlig gitt og brukt
planten skulle være årsak til at «sauen, når av barn, og av voksne blir de ikke alltid
han hadde ete desse blada, posna opp og anerkjent som «riktige» navn. Oftest er nav­
vomma sprengdest» (Veøy MR). Andre ste­ net malerkost, målarkost, men barberkost,
der hvor de hadde dette navnet, regnet de balberkost, er også hyppig. Av følgende
ikke planten som farlig. Tvertom blir det til foreligger til dels bare ett notat i hvert til­
dels sagt at sauen er glad i den, og at den felle: Tjørekost Kinsarvik, Kvam. Skjegg­
er kraftig f6r. «Sausprermå likte sauene så kost Vik SF; Brekken. Fans målarkost
godt. Det var et omtykt f6r og lett å slå» 'Troms'. Veikost Alstadhaug. Hommelkost
(Øre). - «Markaslått er alt ein lyt utom ut­ Korgen. Kostblom Forsand. Kostblomst N.
garden [gjerdet] etter, enten ein får ha det ti Rana; Nordreisa. Kostgull N. Rana. Kost­
ei høybu eller sett det i stakk, sommo enten gras Volda. Kostgres S. Rana. Tistelkost
det er bla-f6r eller myreng. Ein sort bla i Vevelstad.
småenga kallast sausprerm og er rekna for Bladene blir of te sammenlignet med en
godt f6r, men veks alder på myr. Sausprerm, tunge. Navn som sikter til det, fins bare på
det sauen et tart [inntil] han mest sprikk» Østlandet og nordenfjells: Elgtunge, som
(Vinje ST). «Enkelte gamle trudde at den regel uttalt æ / g- eller æ / s-, Spydeberg; Trysil;
var uvanleg kraftig til f6r åt krøtter, serleg Stjørna. - Reintunge og reins-, Flesberg;
til bukkar. Dei samla den difor til det ser­ Hadsel, Lødingen, Tysfj.; 'Senja', Kjevik.
skildt. Den var for verdfull til å ta i lag - Sautong Leksvik, Mosvik, Sandvollan; S.
med høyet» (Gaular). Rana. - Kalvtunge Romedal; Fåberg.
«Kronblada og fnokken bruktes til pute­ Kutonga Halsa (kutongblad); N. Rana.
fyll. Man reiv dem ut med hånden og tørket Okstong Leksvik. - Hundstunge Trysil.
dem» (Uvdal). - «Frøulla nytta til fyll i Bjønntunge Ø. Gausdal.
puter. Sers varig, ikkje no lenger i bruk» Harakål Elverum. - Kvit(e)blad Masfj.;
(Sørreisa). Dalsfj., Stordal (kviteblod), Stranda (do.),
I krigstider med tobakksmangel er bla­ Sunnylven, Syvde. - Kviteblikkje Gloppen.
dene blitt tørket og røkt (Kviteseid; Moda­ Kvitsieblad Vang O (kvitsil-), V. Slidre,
len). V. Toten, 0. Slidre (kvitsil-); Hemsedal
Når planten var utvokst, skulle det være (kvitsiu); Kyrkjebø (kvitsidblad). - Kvit­
på høy tid med slåtten (Førde). Den blomst­ siemann Hafslo.
ret gjerne i den tid slåttonna begynte, derfor Kvitmoblekkje, gvit-, Uvdal (kvitmån-);
navnet slåttmann (Malangen). - Om plan­ Bø (gvitmor-), Drangedal (-blad), Fyresdal,
ten som snømål, se Cirsium. ( og kvitmøllblekje), Heddal (gvitmor-),
Om barnelek med blomsten, «Gå Morten», Hjartdal, Kviteseid, Lårdal, Mo, Sauherad
se Knautia arvensis. Om gåte, se Cirsium. - (gvitmor-), Seljord, Vinje. - Kvitmøgblek­
«Barna brukte desse blada til 'fisk'» (Gy­ kje Bygland, Bykle (og kvitforblekkje, kvit­
land). moll), Valle (kvitmoggeblekkje). - Kvit-

293