Page 310 - Planter og tradisjon

Tosebikkjeblad, av tose, sladre, Breim. Tese­ forholdsvis uanselig, ville det ikke være å
bikkjeblad Eid SF. Tøsebikkje(blad) Innvik. vente at folk skulle ha noe navn på den. Li­
T åseblad Stryn. - Sladreblad Oslo (Sørke­ kevel er ordet myrhatt kjent i mange deler
dalen). av landet, og til dels blir det uttrykkelig
Følgende navn er notert fra bare en med­ oppgitt som gammelt og ekte. - Hvert av
deler hver: Hattablom (sml. Chrysanthemum følgende navn kjennes fra bare en hjemmels­
leucanthemum) Nærbø. - Hundeløvse Eid mann: Myrblom Skjåk. - Myrkall Beitstad.
SF. - Rytterhattar (sml. Aconitum) Jølster - Brungul/ Dønna. - Brunstjerne Røst. -
( «bestemor kalla blomsterkorgene av C.h. Tussekall Kviteseid (Brunkeberg). - Sals­
så, men eg har ikkje høyrt det av andre enn gras Setesdal. - Mursmette Jølster (fl.st. i
henne»). - Bøatistel Jølster. - Kranseblad herredet). - Kråkefot Ørland.
Hjørundfj. - Blåtopp Eid MR. - Saudaue
Kvernes. - Vortemelk Straumsnes. - Rau­ CONOPODIUM MAJUS (GOVAN) LO­
boste Beitstad. - Stolthenrik Snåsa (Imsda­ RET ET BARR., JORDNØTT. En utpre­
len). - Bjønnhatt Beiarn. - Tjyvtistel get kystplante, utbredt fra Flosta til N. -
Vefsn. - Slåttmann (se foran) Malangen. I hele det området hvor jordnøtten er van­
lig, har den vært velkjent av alle. Barn pleide
COCHLEARIA OFFICINALIS L., spise den nøttestore underjordiske knollen.
SKJØRBUKSURT. Vanlig ved stranden Nå er dette gått tilbake, men iallfall for
langs hele kysten; især nordpå også i fugle­ mange litt eldre hører det med til barndoms­
fjell. - Iallfall i Nord-Norge er planten tid­ minnene at de om våren og sommeren grov
ligere blitt spist i betydelig utstrekning og opp 'jordnøttene', fjernet det ytre skallet, og
har tydeligvis vært viktig som et middel mot spiste dem. «Jorneter har eg ofte ete. Så
skjørbuk, men om dette er merkelig lite blitt snart våren kom, låg vi og grov i turre bak­
bevart i tradisjonen. Når man en sjelden kar der dei voks. Dei vaksne var ikkje ann­
gang treffer på at folk har kjennskap til leis dei heller» (Selje).
denne bruken, eller har navn på planten,
skyldes det oftere litterær innflytelse enn Jord nøtt, i forskjellige varianter, er nes­
stedegen tradisjon. Nå for tiden spiller ikke ten helt enerådende som navn på denne
planten noen rolle som vitaminkilde, kanskje planten. Oftest blir det uttalt jornQt (åpen
bortsett fra noen tilfeller hvor barn spiser Q), fl. -neter. (Om dette navnet, se Holmboe
den. Fra Kautokeino er notert at gravide 1929).
kvinner drakk reinmelk med opphakket Sjyrrot Ulvik. - fordklautra Kvam Ho.
Cochlearia og syre (Rumex acetosa).
Det er sjelden at folk har noe navn på CONVALLARIA MAJALIS L., LILJE­
denne planten, bortsett fra dem som har KONVAL. Til N. Rana. - Skjønt lilje­
lært om den fra bøker. Kokleare påtreffes konvallen hører til de mest karakteristiske
stundom i litt avvikende former, bl. a. med vårblomster og er kjent av alle, later det ikke
tostavingstonelag (Troms), men vil likevel til at den har hatt noen rolle som kalender­
formodentlig av alle føles som et fremmed plante. Den var et vårtegn, og blomstene ble
navn. tatt inn for å pynte med, men blomstrings­
Skjørbuksgras (-gres, også -urt) iallfall of­ tiden ble ikke sett på som et varsel til at et
test litterært. - Skjørbygress Hillesøy. bestemt arbeid skulle begynne.
Det har vært vanlig å bruke bladene til en
COMARUM PALUSTRE L., MYRHATT. enkel lek, ved å blåse mot dem. En kunne
Våte steder, hele landet. - Det later ikke til legge bladet, eller en smal remse av det, mel­
at planten har vært brukt til noe (bortsett lom tommelfingrene og blåse mot det, slik
fra at barn kunne finne at blomsterknop­ som en gjør med grasblad. «Det gav en av­
pene kunne gjøre tjeneste som pynteknap­ skyelig låt som skremte geitene» (Hjartdal).
per). Både av denne grunn, og fordi den er - «Det let som vipeskrik, truleg kjem nam-

295