Page 305 - Planter og tradisjon

seg uttrykk i ordtak: «Hvis det var en tistel nspa tistelen med munnen. Ein var ikkjc
i hvert kornband, ville ingen ku ligge reise noko til kar før ein greidde det» (Førde).
(dvs. ikke kunne reise seg på båsen) om vå- «Dersom ei gjente ikkje kunne halda ein tis­
tel i toppen og dra ut alle taggane heilt ned
til rota, vart ho aldri gifte» (Ullensv.).
Om tistelen fins en utbredt gåte som spil­
ler på lydlikheten mellom navnt tistel, som
er svaret på gåten, og uttrykket «ti still(e)»:
Det står en mann i bakken
med rau lue i nakken.
Ti still den som veit det.
I denne formen fins gåten i V samt Lunde,
Seljord; Tromøy (her med topp i stedet for
lue). Andre steder opptrer een i litt variert
form. Mens siste linjen er nokså uforander­
lig, kan det ellers hete, for eksempel: «Rau
i nakken, stend i bakken» (Skogn), eller meq
dativsform på -a: «Rau i nakka, stend
bakka» (V. Slidre). Samme bøyningsfor­
mene fins i følgende: «Det står en gubbe i
bakka, med blått skjegg i nakka» (N. Odal).
- I almindelighet sikter gåten til kvitblad­
tistelen, der hvor denne arten er vanlig, men
den kan også brukes om de andre artene.
Navnet raunakke, som er vanlig i midtre V
og of test hører til vegtistelen, kan tenkes a
Fig. 78. Myrtistel, Cirsium
palustre, en av de plantene henge sammen med denne gåten. Uttrykket
som tjener som snømål. Og­ blått skjegg, som kan opptre i gåten, kan
så einstape og i bakgrunnen sammenliknes med blåtopp som navn på
en sølvbunke. kvitbladtistelen, og diverse navn på blå- for
Trifol. prat., skjønt de fleste vil kalle bloms­
ren» (Løten). - «Når kyrne fekk ein tistel tene hos disse artene røde. Men i en reggle
i vandelen, voks det i mjelkja» (Førde; kan som denne er rim og rytme viktigere enn
gjelde Sonchus arv.). nøyaktighet i detaljer, bare disse kan vekke
Åkertistelen har folk til dels forsøkt å be­ slike assosiasjoner at gåten ikke blir urimelig.
kjempe ved å trekke den opp. Likesom med En annen gåte: « Haunntistill, åkertistel,
høymo! kunne det da hete at den løsnet lett er eit leit ugras. Det er ein sporning om den­
ved St. Hans (Stange). ne haunntistill'n:
«Ei moro dei vaksne dreiv med i slåtten
før, var å rispa tislar. Ein måtte kunne greida Det står eit tre i åkerrein,
har føtter og ikke bein,
å rispa skinnet av ein åkertistel frå toppen kan stinge, men ikke slå» (Eidskog).
til roti. Det kunne sjå vanskeleg ut for den
som ikkje hadde prøvt det, og vera noko av Her må det ha foregått en forveksling el­
ei hugkvide å taka til med for dei lange ler forskyvning, for horntistel (her haunn-)
tistelnålene si skuld; men fekk ein fyrst riv er vanligvis C.v,dgare, vegtistel, men åker­
på skinnet, gjekk det handfritt av, utan at rein er ikke noe typisk voksested for den.
ein fekk nemnande nåler inn i skinnet. Ingen Det er også verdt å merke seg at den blir kalt
var gif tan de før ein greidde å rispa tistelen, et tre (sml. s. 10).
sa dei gamle. Surne var so hardbalne at dei Tistlene har vært lite brukt til lægeråd:

290