Page 306 - Planter og tradisjon

«Dei hakka sund og koka kvasstistel og vas­ (C.vulgare?). Hestatistedl Leikanger
ka se ti vatne mot skabb. Dei br:.1ka brenn­ (Feios; oppgitt for Carduus er.).
hetta på samme vis» (Hitra). Snøtistel, C.palustre Hobøl.
Styggetistel, C.palustre Syvde.
K vasstistel er vanlig sagt i Trøndelag
(Hitra, Hølonda, Melhus, Selbu, Stadsbygd;
Stjørna, Mosvik), mest som et fellesnavn for
alle stikkende arter i motsetning til C.hetero­
phyllum; det blir blant annet sagt om den
arten som gjelder som snømål, og i noen til­
felle uttrykkelig om C.vulgare.
Svensktistel ( svænsk-), svensken, C.ar­
vense, Fro!, Åsen.
Raunakke. Navnet synes å være godt kjent
i midtre V og blir vanligvis oppgitt for
C.vulgare. I Tjølling ble det skjelnet mellom
rønakke, som i dette tilfelle var C.palustre,
og hønntistel: «Rønakke, - om'n stikker? Å
jøss da. Men'en æ'kke så gvass som hønn­
tisteln».
Andre enkeltnotate : Kjerringrokk Nore
r
(«Blomsterkorga av C.vulgare», notert av J.
Lid. Det er bare overraskende at ordet rokk
ikke oftere er blitt festet til slike store
blomsterkorger, som ved frømodningen ser
ut som et ullent hode). - Hagertistel Nærbø
(«Vi har myratistel, hagertistel, og den van­
lige store kvasse»). - Bårstad-klaure Vågå,
Fig. 79. Vegtistel, Cirsium vulgare. C.arvense, «etter den gården hvor den var
vanlig omkring århundreskiftet. Nå utbredt
Tistel er det vanlige navnet over alt i lan­ og kalles torne .
»
det. Det uttales med korte vokaler. På Øst­
landet er det vanlig å si tiss'till, i Ak mest CIRSIUM HETEROPHYLLUM L.,
tyssju{, m. I R heter det ofte tistedl, og det KVITBLADTISTEL. Vanlig i hele landet
samme på noen steder i Ho og SF. I Trøn­ unntatt de ytterste kyststrøk sørpå. - Den
delag mest testil(. store røde blomsterkorgen, som ser ut som
Ordet tistel får stundom et forledd for å en malerkost, og de store bladene, som er
betegne bestemte arter, men betydningen kan hvite på undersiden, gjør denne meterhøye
til dels skifte fra sted til sted. Navn som planten lett kjennelig. Derfor hører den med
vegtistel er formodentlig alltid litterære, til de plantene som både barn og voksne har
mens derimot myrtistel ( også kalt skogtistel) vært fortrolige med i hele vokseområdet. Den
og åkertistel kan være genuine. Om tistel­ skiller seg sterkt fra de andre tistelartene.
navn på C.heterophyllum s.d. Det har vært ganske vanlig å bruke den på
Horntistel, som regel utt. hønntistill, er sår. I det foreliggende materiale er det nota­
C.vulgare, Oslo; Aremark, Berg, Borge, Idd, ter om dette fra 3 7 herreder, og av dem er
Rakkestad, Spydeberg; Eidskog (haunn-, se 1 1 i Ho, 6 SF, S MR, samt 4 i T. På Østlan­
ovenf.); Brunlanes, Sem, Stokke, Tjølling; det har den bare vært brukt på denne måten
Seljord. i fjellbygder. Særlig ofte ble det bruk for den
Gørrtistel, C.vulgare Frosta. når de skar seg i slåtten: «Når folk skar seg
Mærratistel Løten (C.palustre?), · Stange på ljåen, tok <lei gjerne eit par blad av denne

291