Page 26 - Planter og tradisjon

vært en vanlig form på mange steder, selv nedenfor), kjos, dott: «Øspedøtt, m., sted
om den opprinnelig er litterær. hvor det vokser en gruppe øsp» (0. Slidre).
En eiendommelig bruk av ordet, enten i
formen skov, særlig brukt av gamle folk, el­
ler skog, finnes i et sterkt begrenset strøk av 6. Kratt
ST i betydningen busk. Dette illustreres best Ordet kratt hører øyensynlig ikke til bygde­
ved noen eksempler: « Viskov» (Budal). - målene i Norge. Begrepet dekkes av en lang
«Det er vanlig å kalle en busk skog: ripsskog rekke ord, men i betydning er de ikke skarpt
eller ripsbærskog» (Hølonda; også vi'skog). avgrenset. Samtidig som de helt kan svare til
- «Gamle meldøler sier ofte skog når de kratt i vanlig forstand, kan noen av dem
mener busk. 'Der står en skog' selv om det også omfatte grupper av trær, mens andre
bare er et enkelt tre [her er tre brukt i be­ også blir brukt om tett bestand av store urte­
]
tydningen busk, OAH. . Bærbusker er alltid aktige planter.
benevnt bærskoga. A/vabærskog er ripsbusk» Kjærr, n., i forbindelse med hassel, nype­
(Meldal). - «Et enkelt tre er oftest kalt en rose, bringebær, vier m. m. er vanlig på Øst­
skog: 'Dæ va en skog som sjygd for utsek­ landet og sørøstligste T (som ordgeografisk
ten' eller 'E hengt jå'n oppi en skog'. Vier­ har meget til felles med V). I midtre og
kjærr er oftest kalt viskog: 'Dæ va så my nordre del av Vestlandet er det notert fra
viskog dær' eller 'Dæ sto nå viskoga oppå spredte steder. « Vikjær (om busker av Salix).
høylutaket'» (Oppdal). - « Viskog om en Til dels kan dei og komma inn under om­
busk av Salix glauca o. l., enskog om Juni­ grepa kronge/kjær og (fjill-)sner. Småvaksne
perus, bjørkskog om en. Betula uten tydelig tre og busker i det heile kallast krugg, n.»
stamme, ripsskog eller (blant eldre folk) (Hemne). - Vikjerr Skånland. - · Kjørr er
a/vabærskog» (Rennebu, også knypskog). - formen i en stor del av O (Dovre, Etnedal,
«'Der stod noen skoga'» (Selbu, Tydal). - Lom, N. Fron, Ringebu, Snertingdal, S.
e
«Vi sier: 'Kjyssve (Daphne) e n litinn skov. Fron, V. og 0. Slidre, Øyer) og Flå. -
Ikke skog, men skov. En kjyssveskov, vin­ Kjerv Brunlanes, Sandar (viurkjærve), Tjøl­
bærskov, småe viskova' (Soknedal; også ling; Siljan. - Kjårr Aurland, Lærdal. -
eenbærskov, ]unip.). - Utenfor dette om­ Også om bregner: Eit burtnakjørv Granvin.
råde: Viiskog (om Salix-busk, Ogndal). Blomkjerr Straumsnes (Dryopteris).
Det er ikke bare lignoser som kan bli kalt Risse/, rit/, rikle blir brukt om kratt, mest
så, men også store bregner: Ormskog Geita­ i fjellet, f. eks.: Rit/ Aurland ( «Om småbus­
strand. kar, kratt. Fjellbjørk vert her til vanleg kalla
«Skog = kvister lagt på gården om vinte­ bjørkeritl eller berre rid eller ogso ritle­
ren som f6r til geiter» (Meråker). base» ). - Rikle Modum ( «småbjørk og
Sivskog blir brukt i litteraturen om tett vier»).
plantesamfunn av Phragmites, sjeldnere Krap Jondal («Krap er dvergbjørk, og
Seirpus-arter o. I. som gror langs bredden av fellesnavn på den og vier. Krapabjørk [her:
fersk- eller brakkvann, men ordet er av lit­ Betula odorataJ og elles om uvokstrig små­
terær opprinnelse. bjørk på mager fjellgrunn. 'Å krapa' er å ta
Ordet ved kan forekomme som synonym lauvkjerv av slik bjørk til vinterf6r. Krap
for skog (gno. vic>r, m. = skog, tre som plan­ også om f. eks. dårlege små husdyr»). -
teindivid og materiale): «Ordet ved vert Kraddebjørk Gaular.
bruka om skog (lauvskog). 'Det er så vått i Snere Tresf j. ( «Småbjørk langt til fjells
veda', når det dryp av greinene under eit nemner me helst fjel/ris, fjellsnere eller berre
regnver. Dessuten om brenneved og tremate­ ris eller snere» ). - Sner, n., Hemne.
riale. Ei ved (vzd), fl. vidjar er ein seig ren­ Ryde Selje ( eit einerøde), Syvde (hahlryde),
ning av bjørk som blir vridd [se Vidje]» (Eid Volda (eit eineryde, vokal mell. y og ø; også
SF). - Å veda = hogge skog (Syvde). ellers på Sunnmøre).
For (skog)holt fins synonymer: Rust (se Rust blir særlig på Østlandet brukt om et

11