Page 298 - Planter og tradisjon

hager på landet hos oss, men nå deler den med prestekrage eller lignende blomster er
skjebne med abrodd og mange andre og er langt mindre vanlig enn ellers i landet; men
nesten forsvunnet. Duften av bladene, når der og til dels andre steder brukes underti­
de knuses, minner om sitron. «De kokte den den rognelauv, askelauv, bregneblad, blåbær­
i rømme sammen med abrøtt, til salve, bl. a. og tyttebærlyng til en tilsvarende spådom.
til såre brystvorter. Dette var et svært gam­ Men ellers utføres leken overveiende med
melt råd» (Norderhov). - «Almindelige prestekrage, i Norge som i store deler av
roser, abrodd og balsam satt på brennevin Europa ellers.
ble fin parfyme» (Sande V). Noen av de regglene som blir brukt, er
kommet inn gjennom bymiljø, mens andre
Balsom Norderhov; Andebu (dette har i er mer stedegne. Den velkjente Elsker av
det hele vært en vanlig navneform). hjerte - med lengsel og smerte osv. fins på
De opplysningene som Reichborn-Kjenne­ mange europeiske språk. Det er karakteristisk
rud (1922) oppfører under lmpatiens balsa­ at denne ramsen oftest blir sagt frem på rent
minea, gjelder iallfall overveiende C.balsa­ bokspråk, men det hender også at den blir
mita. myket opp i overensstemmelse med det lo­
kale målføre, f. eks. Elsker av hjerte - med
lengsel og smerte - lide granne - overmåde
CHRYSANTHEMUM LEUCANTHE­ - slett ingenting (Egersund) eller . . . over­
MUM L., PRESTEKRAGE. Vanlig til N, måte - litenetta - slet ikkje (Bremanger,
videre nordover tilfeldig. - Mangesteds, utført med rognelauv).
især på Vestlandet og nord på, hører arten Kjent i mange land er også Iår - neste
ikke til den opprinnelige flora, men er kom­ år - en gang - aldri, eller Gift - ugift
met inn med grasfrø o. l. «Då dei tok til og Skal - skal ikke. Særlig de to siste er
med den kunstige engi, kunde ein sjå heile meget utbredt i Norge.
bakker drivande kvite av prestekragen. I Trøndelag er Gift - ugift vanligere enn
M atricaria inodora [derimot], har eg ser­ noen annen form av regglen. Den kan også
leg sett i åkrane som ugras» (Ulvik). - ha formen Bli - itj (Steinkjer) som betød
«Høyet fra en eng som hovedsakelig bestod det samme.
av prestekrave, balderbrå, matsyre og små­ Den vanligste av alle regglene er av typen
syre ble kalt blommhøy» (Sandar). - «Jeg Prest - prost - enkemann - ungkar -
så ikke prestekrage før vi tok til å kjøpe fattigmann - stakkar. Den skulle vise hva
'blannfrø' fra Østlandet til isåing av ekkra» slags person en jente kom til å bli gift med,
(N. Rana). - «Chrys. leuc. var sjelden og sjeldnere hva en gutt skulle bli i verden. Det
Matric. inodora ble brukt til spådom» er påfallende at det vanligvis ikke blir tatt
(Bodø). hensyn til den geistlige rangorden, for så vidt
Prestekragen hører til de blomstene som som prost bare unntaksvis kommer foran
barn kjenner best, selv om det ikke alltid blir prest. Klokker, klukkar, er stundom tatt
skjelnet mellom den og balderbrå. Den blir med, og en sjelden gang lærer (Breim) eller
brukt til buketter og kranser, men fremfor alt skulemeister: Prest - prost - klukkar -
til en spådomslek ved at en plukker av rand­ skulemeis ter - enkemann - fattigmann -
kronene, en for en, og samtidig sier frem en stakkar (Flesberg), eller: Prest - klukkar -
ordramse slik at det er avgjørende hvilket skulemeis ter - spellemann - ungkar - fat­
ord som faller på det siste kronbladet. Om tigmann - stakkar (Rollag). Undertiden
prestekragen mangler, tar barna balderbrå blir ordene misforstått, som i: Prest -
til denne leken, og langs kysten lengst sør, provast (Bjelland, S. Audnedal; Bremanger)
hvor Arnica montana (som her blir kalt og Prest - profet (Aurland).
sankthans blom eller jonsokblom) er vanlig, I noen få tilfelle er fut med (Otterøy, Ve­
blir denne ofte brukt. mundvik), plasert langt ute i rekken, ved si­
På Vestlandet later det til at denne leken den av fark. Dette er vel først og fremst for

2 8 3